Overreagerte jeg? Eller?

[Trampe]

Jeg har en fobi. Jeg skjelver bare ved tanken, jeg går og gruer meg i flere dager og har store problemer med å tenke på det. En helt vanlig ting som er helt normal for de aller fleste. Bare ikke for meg.

Jeg klarer ikke å dusje sammen med andre mennesker. Fellesdusjer er grusomt for meg. Jeg er sårbar, naken og, ja, jeg klarer ikke tanken. Er det bare fremmede mennesker der kan jeg greie det. Men med en gang det er noen jeg kjenner som skal være med backer jeg ut. Jeg er lærer, og må derfor ha svømmekurs for å kunne undervise i svømming. Da jeg fikk innkallingen til kurset kjente jeg det knøt seg i magen. Jeg gruet meg i to uker, og skalv da dagen kom. Heldigvis var det bare et par av kollegaene mine som skulle være akkurat samtidig som meg, så jeg kom meg igjennom det. Men det var helt forferdelig.

Mannen min har null forståelse for dette. Han elsker å bade, og vi har flere ganger dratt på badelandet her i byen nettopp fordi han liker det så godt. Det er nå lenge siden sist, og han har mast i flere uker på at vi skal bade. Et vennepar av oss maser også til stadighet.

Nå i forrige uke fant jeg ut at jeg skulle prøve. Vi avtalte med venneparet at vi skulle bade nå i ettermiddag. Jeg forklarte til venninna mi hvor vanskelig dette er, og hun sa hun forsto. Vi skulle greie dette, null problem. Jeg har gruet meg hele uka til i dag.

Fem minutter før vi skulle møtes kom hun på døra. De skulle bare hente et annet vennepar, så var de klare, sa hun. Dette andre paret kjenner vi også fra felles fester, kafe og slikt. Jeg fikk helt bakoversveis - et annet vennepar??!!? Skal det være flere med??!!

Enden på visa ble at jeg nektet å være med. Mannen fikk raserianfall, kjeftet og smelte noe helt forferdelig og mente at jeg er helt idiot som ikke klarer å gjøre noe så enkelt som å dusje. Han mener jeg har ødelagt hele kvelden for ham, han har gledet seg hele uka og ropte at jeg er "som en unge" og at jeg skulle skjerpe meg - før han raste ut døra.

Nå sitter jeg her da. Jeg er delvis sint på meg selv fordi jeg har ødelagt kvelden for ham, men jeg klarer bare ikke dette. Jeg er også irritert over at han ikke prøver å forstå, men bare skriker at jeg er tåpelig før han drar sammen med dette venneparet vårt.

Overreagerer jeg? Er det helt greit at de inviterer med seg andre folk? Er det helt greit at han ikke bryr seg om meg, men drar? Bør jeg skjerpe meg, eller skjønner dere hvorfor jeg reagerer?

Endret 19. oktober 2006 av Ithaca

[Gjest gjest1]

Hvis man har en fobi så har man en fobi, og de er som angst, føles helt overveldende og lammende for den som er midt oppe i det, og det er ikke bare å "ta seg sammen!"

[Gjest gjesta]

Nei, du overreagerer ikke. Fordi du faktisk har denne følelsen og den er reelt for deg.

Det du må jobbe med er å finne løsninger.

Er du komfortabel med å vise deg i badedrakt/bikini for andre?

Dersom du er det så dusjer du bare med badedrakt på deg. I stede for å stå i en fellesgarderobe og skifte så går du på toalettet.

[Gjest Gjest]

Synes det var ubetenktsomt av venninnen din å invitere et annet vennepar. Synes du burde søke profesjonell hjelp for angsten din, du trenger ikke å ha det sånn resten av livet ditt og det er synd at den hindre deg i å gjøre hyggelige ting sammen med mannen din. Mannen din burde absolutt ikke blitt så sint, men han opplever vel at du velger angsten fremfor ham og det føles nok veldig frustrende og sårende.

[Gjest Pet]

Man må ikke ta full kroppvask naken for at bade i et offenlig bad. Du kan dusje før og etter hjemme og bare skylle deg med badedrakta på i dusjen.

[Gjest beekeeper]

Selvfølgelig overreagerte du ikke.

Har du angst for noe, er dette veldig forståelig. Jeg synes kjæresten din opptrådde veldig ufølsomt og idiotisk! En ting er å ikke forstå hva det går ut på, men å ikke skjønne hvordan det henger sammen og å kjefte på deg synes jeg var fryktelig umodent. Venninna di synes jeg også har veldig liten forståelse for situasjonen din, hadde hun skjønt hvordan du har det hadde hun selvfølgelig ikke bedt med flere.

Nei jeg synes disse folka mangler følelse for at en person kan ha angst/fobi, og det skal absolutt bli tatt på alvor, om man er redd for edderkopper eller redd for å dusje i offentlige dusjer. Og du må for all del ikke tro du er unormal, hadde du spurt kvinnen på gata er det nok ikke mange som simpelten elsker å dusje i offentlige dusjer. Ta vare på deg selv, og ikke la de andre få deg til å tro at du er teit. Det får jo være måte på synes jeg!!

[Gjest Gjest]

Jeg føler meg heller ikke komfortabel med fellesdusjer. Men takler det med å være overlegen. Det dreier seg ikke om komplekser heller. Det er bare rett og slett ubehagelig.

Synes det var en dårlig vurdering av din venninne å be med seg flere venner etter at du hadde betrodd deg om ditt problem.

Og som en sier over her; har man en fobi så har man en fobi. Det er ikke noe man overvinner under press i allefall.

[Gjest Gjest]

Det er umulig for meg som ikke har en fobi å si at jeg vet hvordan du har det. For jeg har ingen anelse, men jeg kan tenke meg at det er en vond følelse.

Jeg skjønner at mannen din ble skuffet, og enkelte reagere med sinne når en blir skuffet.

Har du vurdert å få profesjonell hjelp til denne fobien? I tillegg til at du gjør livet ditt enklere ved å få hjelp, så gir du også et signal til mannen din om at du ønsker å gjøre noe med dette (noe han kanskje tar som tegn på at du "skjerper deg"?).

Lykke til!

[Trampe]

Godt å se at det er flere som skjønner hva jeg snakker om... Mannen min skjønner det ikke, men jeg tror mest han ikke er interessert i å skjønne det.

Jeg har prøvd å dusje med badedrakt på i offentlige bad, men her er det store plakater om at man skal dusje naken og vaske seg med såpe før bad, og man får noen skeive blikk om man ikke gjør det. Etter badet tørker jeg meg kjapt på toalettet og hiver på meg klær - og dusjer hjemme.

Jeg liker ikke å være i badedrakt heller, men det er tross alt mye bedre enn å ikke ha på seg noe i det hele tatt. Jeg har ingen grunn til å skjemmes over kroppen min, men jeg bare klarer ikke tanken på å omgås mennesker som har sett meg naken - det er vel der det ligger. Jeg liker å svømme og var veldig flink til det da jeg var barn, sperren for å dusje offentlig har kommet etter jeg kom i puberteten / ble voksen - jeg vet ikke helt.

[Trampe]

Jeg mener ikke at det er et så stort problem at jeg må søke hjelp. Jeg har ingen problemer med å ganske enkelt la være å bade sammen med mennesker jeg kjenner... så lenge menneskene rundt meg kan godta at jeg ikke vil bade sammen med dem...

[Ciara]

Jeg forstår dere alle sammen.

Fobi og angst er dessverre veldig vanskelig å fatte for folk som ikke har opplevd det selv. De tror de forstår, men gjør det egentlig. Din mann tror nok dette er noe du ikke liker, men som du kan få til hvis du skjerper deg. Din venninne tror hun forstår deg, og skjønner ikke at det kan ha noe å si at flere er med. Og deg forstår jeg selvsagt godt. Det er ikke bare å ta seg sammen, og jeg skjønner at du reagerte som du gjorde.

Men kanskje du burde bli tydeligere overfor disse menneskene? Si f.eks. "jeg kan kanskje klare å være med, men da må dere ikke invitere noen flere"? Din mann bør du nok ta en lenger prat med, det er jo håpløst om du lever med en mann som ikke forstår dette i det hele tatt og kaller deg for tåpelig

[Catzy]

Kanskje du kan sjekke ut andre badeland, og se om noen har litt mindre åpne dusjer? Mulig dere må dra litt lenger unna, men da kan du kanskje kose deg litt du også?

[Gjest Sativa]

Jeg sliter med akkurat samme som deg. Hele ungdomsskolen og videregående var et mareritt i gymsammenheng på grunn av dette. Folk trodde jo jeg var urenslig siden jeg ikke dusjet, og da ble eneste utveien å skulke gymen.

Jeg gjør det slik at jeg dusjer med badedrakt på. Jeg har fått tilsnakk av vaktene pga dette før, men jeg gjør det likevel.

Grunnen min er ikke noen forbi, det heller vel mere over mot sosial angst og det å skille seg ut og vekke oppsikt. Jeg har store komplekser for kroppen min, selv om årsaken til kompleksene ikke er tilstede lenger.

Føler med deg, og selv om venninnen din oppførte seg veldig lite gjennomtenkt, så burde i det minste samboeren din latt være å skjelle deg ut. Heier på deg jeg.

[Gjest gjesta]

Blås nå i de skiltene som ier at man skal dusje nake og vaske seg. Det er faktisk ikke alle som følger de. Dersom du klarer å hoppe i dusjen før bassengen, om ikke annet får å gjøre deg våt, så gjør du det. Bedre det enn at du aldri går i bassenget. Å dusje etterpå er ikke nødvendig. Bare tørk deg og hiv på deg tøyet ditt så kan du gjøre resten hjemme.

[Gjest Gjesten]

Koffor kan ikkje berre mannen din bade uten deg? Det hadde eg gjort... Men så ligg det ikkje for meg å basere mine aktivitetar på andre heller då. Og koffor lage sånt baluba når han faktisk berre kunne bada uten deg? Det er jo ikkje nett sånn at ein må vere par for å bade heller då...

[MONSTERneeta]

Er man redd, så er man redd. Det som virkelig plager meg, er at om noen har en slik uvanlig (?) fobi av noe slag, skjønner de virkelig ikke at det går an å ha det slik. Som oftest tror de at det ikke er så seriøst.

Ikke at jeg skal sammenlikne de to tilfellene, men selv har jeg en fobi mot ballonger. Holder meg unna tilstelninger og fester hvor de forekommer. Jeg blir svett, får lettere panikk og begynner nesten å gråte. Har hatt et par kjipe opplevelser opp igjennom årene med folk som "skal ha det artig" med meg.

Hvis ikke mannen din klarer å skjønne at du virkelig ikke liker å dusje med andre, så synes jeg han virker rimelig trangsynt.. Hvorfor kan ikke folk se utenfor sin egen lille verden innimellom, og faktisk innse at andre kan være forskjelllige fra dem?

Endret 19. oktober 2006 av MONSTERneeta

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke at det er et så stort problem at jeg må søke hjelp. Jeg har ingen problemer med å ganske enkelt la være å bade sammen med mennesker jeg kjenner... så lenge menneskene rundt meg kan godta at jeg ikke vil bade sammen med dem...

←

Og denne hendelsen har ikke fått deg til å endre mening om det?

Selvfølgelig er det et problem at du reagerer som du gjør. Hvis du velger å ikke forsøke å komme over den fobien blir det bare dumt - og egoistisk, så lenge du forventer at andre skal innordne seg deg.

Håper mannen din står på sitt her.

[Gjest Gjest]

Mannen min har null forståelse for dette. Han elsker å bade, og vi har flere ganger dratt på badelandet her i byen nettopp fordi han liker det så godt. Det er nå lenge siden sist, og han har mast i flere uker på at vi skal bade. Et vennepar av oss maser også til stadighet.

Overreagerer jeg? Er det helt greit at de inviterer med seg andre folk? Er det helt greit at han ikke bryr seg om meg, men drar? Bør jeg skjerpe meg, eller skjønner dere hvorfor jeg reagerer?

←

Kan nok forstå mannen din, for dette virker ganske merkelig på folk som ikke har fobi. I hvertfall det at du kunne blitt med helt til det dukket opp ei venninne av de du skulle dra sammen med. Hva var liksom så spesielt med henne at du ikke kunne dusje når hun var der? Du kunne jo risikert å tilfeldigvis treffe folk du kjenner i dusjen også vel? Man trenger jo ikke å vise seg i all sin prakt når man dusjer vel? Er vel mulig å dusje litt "diskret". Men trist at du har det sånn, og det kan vel være lurt å søke hjelp kanskje?

[Gjest Gjest]

Blås nå i de skiltene som ier at man skal dusje nake og vaske seg. Det er faktisk ikke alle som følger de. Dersom du klarer å hoppe i dusjen før bassengen, om ikke annet får å gjøre deg våt, så gjør du det. Bedre det enn at du aldri går i bassenget.  Å dusje etterpå er ikke nødvendig. Bare tørk deg og hiv på deg tøyet ditt så kan du gjøre resten hjemme.

←

Ehh, ikke hør på dette ihvertfall! Dette er helt på jordet!

Selvfølgelig må man vaske seg før man bader i badebasseng!

Badegjester gir blaffen i å dusje

[Kittykat]

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg sliter også med en fobi og det er utrolig vanskelig. Men jeg kan ikke fatte og forstå reaksjonen til din mann. Han har ingen rett til å ekslopdere på den måten. Han burde heller sette seg ned og prate med deg. Han skal støtte deg og være der for deg, men istedet så stikker han av med halen mellom beina fordi han driter i hvordan du har det angående dette.

Og jeg synes det er frekt av det første venneparet å invitere med et annet vennepar og så ikke informere deg. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så var det frekt og ubetenksomt. Dårlig gjort av de når du betrodde deg til venninnen din om fobien din. Jeg hadde blitt sinna, det er nå sikkert.

Jeg håper du gir mannen din en real overhaling for hans oppførsel for dette og forteller han at han må faktisk prøve å forstå at dette er veldig vanskelig for deg. Det er ikke noe som man bare kan ligge bak seg uten videre. Det er umulig.

Hvis han ikke kan forstå noe så enkelt som det, ja da kan jeg ikke si at han er virker så forferdelig empatisk, forståelsesfull og støttende. Og det er nettopp det en mann/kone skal være uansett.

Min mann har hatt sine reaksjoner når det gjelder min fobi og jeg har faktisk blitt så sinna på han at jeg har kjeftet og skreket til han fordi jeg føler at han ikke en gang gidder å prøve og forstå hvordan det er for meg å ha det sånn når det gjelder dette.

Det er vanskelig for meg å hanskes med dette og det siste jeg trenger er at mannen bare rister på hodet av meg og synes jeg er tåpelig og idiotisk. Og sånt gjør meg steik forbanna, for når han gjør det, så gjør jo det ting bare verre for min del.

Jeg håper mannen din unnskylder sin oppførsel og ikke tråkker deg lenger ned i søla. Og at dere snakker sammen, for han må lære seg og forstå at dette er ikke lett for deg. Du har hatt denne fobien siden tenårene og han visste vel om dette når dere ble sammen. Han bør også være oppegående nok til å vite at ting går ikke over av seg selv og han bør også ha såpass innsikt at dette er vanskelig for deg.

Uansett så ønsker jeg deg lykke til

Endret 20. oktober 2006 av Kittykat