Vennepar med barn

[vera vang]

Vi føler oss på en måte litt frosset ut av våre venner med barn. De reiser på tur sammen, de har "familiefester" sammen og de velger å tilbringe festlige høytider sammen uten å invitere par uten barn med. Vi er ikke store vennegjengen (den såkalte harde kjerne), slik at det er ikke plassmangel som er problemet. Jeg har tenkt mange tanker om venner og hva vi gjør og lærer i dag. For eks:

1. Vi forteller barn at de må akseptere og tolerere andre barn selv om de er forskjellige.

Påstand: Foreldre snakker med to tunger når de ikke aksepterer forskjeller selv.

2. Vi oppfordrer våre barn til å utvikle intellektet og ha meninger og stå for de.

Påstand: Foreldre snakker med to tunger når de ikke aksepterer at andre mener litt annerledes enn de selv.

3. Vi lærer våre barn til å bli problemløsere og at man ikke skal krangle og sloss med andre barn.

Påstand: Det er kjedelig når mamma går og er sur på en venninne i flere mnd. uten å fortelle venninnen det. Bare er mutt og rar, og snakker bak ryggen hennes om dette.

Jeg skjønner selvfølgelig at de har et problem med meg/oss og at de egentlig ikke er så interessert i vennskap lenger. Men jeg forstår ikke hvorfor folk kan være ærlige lenger? Nei vi spiller et spill og skal helst ikke vise følelser, men holde kortene inntil brystet og late som ingenting overfor de det gjelder. Mens vi bak ryggen på de slenger dritt.

Jeg er så lei meg nå, jeg har virkelig nesten mistet troen på vennskap. For meg er dette ekstra vanskelig fordi jeg kommer ikke fra byen jeg bor i slik at jeg faktisk ikke kjenner så veldig, veldig mange mennesker her. De jeg har satset på har vært helt feil, det forstår jeg nå. Jeg er ikke perfekt, det er ikke de heller - men nå rant begeret over for meg.

Venner kan være dine verste fiender har jeg lært... dessverre

Endret 19. oktober 2006 av vera vang

[Gjest Gjesta]

Mener du i sånne sammenhenger der barna er med eller der de ikke er med? For hvis barna er med kan jeg på en måte skjønne det.....

[vera vang]

Mener du i sånne sammenhenger der barna er med eller der de ikke er med? For hvis barna er med kan jeg på en måte skjønne det.....

←

Du mener disse punktene og påstandene mine?? Jeg mente med det, at foreldre lærer sine barn visse verdier her i verden - men så faller disse litt på stengrunn i mine øyne, når disse foreldrene faktisk ikke følger verdiene selv, men på en måte taler med to tunger.

Vi har ikke problemer med barna i det hele tatt, vi ønsker oss barn veldig selv, men vi har ikke klart å få noen dessverre verken på den ene eller den andre måten. Det er på en måte et lite spark nedenfor beltestedet når det er sånn også. Mulig at jeg overreagerer og bare bør bli tøffere og mer kynisk? men jeg er dessverre et følelsesmenneske på min hals.

Jeg mener også at hvis de ikke gidder ha mer med oss (meg) å gjøre bør de si det ærlig og ikke dekke seg bak barna, at de har kun fest for ungenes skyld eller at det er kun for ungenes skyld. Jeg blir kvalm bare

Endret 19. oktober 2006 av vera vang

[onyx]

Mener du i sånne sammenhenger der barna er med eller der de ikke er med? For hvis barna er med kan jeg på en måte skjønne det.....

←

Jasså? Du kan skjønne det at de inviterer ALLE vennene med barn på en grillfest, men har du ikke barn blir du ikke invitert? Er ikke venner uten barn verd bryet å ta vare på?Synes du kan forklare det for meg, for JEG skjønner det ikke!

Forøvrig har jeg samme erfaring som trådstarter. Jeg har flere venninner som har valgt å kutte meg ut fordi jeg ikke har barn.

[Cata]

Enig med onyx. Venner er vel venner enten de har barn eller ei.

[Gjest gjesta]

Jeg vil sette spørsmålstegn på hvor gode venner dette er.

Dersom dere ikke gir signaler om at det er brysomt med andres barn og at ting må gå på barns premisser, så skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke skal bli inkludert.

Ja, man lever et annet liv når man får barn. Det er barna som legger rammen for livet. Men aldri i verden at jeg hadde gitt avkall på vennskap fordi de ikke hadde barn. At man da ikke sees så ofte blir naturlig, men man har alltid plass til gode venner.

[Ciara]

Mener du i sånne sammenhenger der barna er med eller der de ikke er med? For hvis barna er med kan jeg på en måte skjønne det.....

←

Hvorfor skjønner du det? Hvorfor kan ikke barnløse par være med på selskap der det er flest par med barn?

[vera vang]

Enig med onyx. Venner er vel venner enten de har barn eller ei.

←

Ja er vi ikke det`da?

Jeg har forresten opplevd flere ganger at "venninner" hatt tatt avgjørelser for meg/oss når det gjelder diverse ting i stedet for å spørre meg. Bl.a ang. hyttetur. "nei vi gadd ikke spørre dere, for dere orker vel ikke ungemas"

Det syntes jeg var veldig leit. De spurte alle andre, men ikke oss.

[vera vang]

Hvorfor skjønner du det? Hvorfor kan ikke barnløse par være med på selskap der det er flest par med barn?

←

Vi har vært i mange selskaper med barn vi, og det er hyggelig. Men jeg har jo skjønt at det er vi som ikke er akseptert lenger. Men jeg reagerer på dette at de på en måte dekker seg BAK barna sine.

[Gjest gjest1]

Dette hørtes ikke ut som veldig gode venner.

[Gjest Gjesta]

Hvorfor skjønner du det? Hvorfor kan ikke barnløse par være med på selskap der det er flest par med barn?

←

Blir ikke det det samme som når man fex inviterer alle venner som har kjæreste da? Sånn couples-only-dinner?

[vera vang]

Dette hørtes ikke ut som veldig gode venner.

←

Nei Sumiko, de er ikke det ... jeg har skjønt det nå. Jeg er bare lei meg for at jeg ikke har forstått det tidligere. Jeg er lei meg fordi jeg har skjønt at jeg er underdog'en i gruppen og det jeg sier er ikke tolerabelt på noe særlig vis. Derfor dropper jeg disse folkene som en dårlig vane!!!

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner hva Evelina mener (tror jeg) og jeg er enig med henne. Jeg og kan til en viss grad skjønne at vennepar med barn i samme alder gjør ting sammen med barna uten å tenke på å invitere barnløse venner.

Og det er fordi barn i en viss alder krever så utrolig mye, og jeg tror mange småbarnsforeldre føler at barnløse kan bli utålmodige, irriterte, kjede seg, osv fordi barna er så i sentrum og setter premissene så til de grader som barn i en viss alder faktisk gjør.

Selv føler jeg ofte for å selv være barnløs når jeg er sammen med barnløse venner. Og det er fordi jeg føler jeg hele tiden må "unnskylde" hvis det er med barn. Unnskylde for at barn er kresne, for at barn støyer og bråker, for at barn river ned og ødelegger, for at barn avbryter, for at barn er tørs, sulten og må på do "konstant", og for at barn kjeder seg og vil hjem. Det er veldig enkelt for barnløse venner å invitere med barn, men når man dukker opp med barn(a) sitter man på nåler fordi man kommer til et hjem som ikke er tilrettelagt for små barn, man er redd barnet skal skade seg eller ødelegge, og barnet kjeder seg fordi det ikke er noe å leke med.

Har disse venneparene sammenkomster UTEN barn som dere ikke blir invitert på også? For det ville jeg og reagert på. Hvis det er sammenkomster MED barn, er sikkert barna i fokus, og da tenker de nok rett og slett ikke på at dere skal ha noen interesse av å være med.

[Gjest Gjesta]

Kosemose fikk fremm det jeg mente. Det var derfor jeg spurte som jeg gjorde. OM de inviterer bare folk med barn når barna er tilstede, blir det noe helt annet enn om de konsekvent bare inviterer folk med barn, selv når det er "vanli fest" UTEN barn. For DA er det dårlige venner.

[Elodi]

Jeg mener at venner er venner uansett! Jeg ville aldri latt være å invitere "de barnløse" til sammenkomster i venneflokken. Jeg synes det da blir opp til de uten barn å vurdere om de vil bli med! I vår vennekrets har dette aldri vært noe problem, der er man en av gjengen, med eller uten unger

[monikabrx]

De fleste vennene våre har barn, men vi blir alltid invitert overalt.

Til gjenngjeld, inviterer vi barn også i de fleste sammenhenger.

Innviterer du HELE familien på grillfest,bursdag og middag i høytidene.?

[Ciara]

Blir ikke det det samme som når man fex inviterer alle venner som har kjæreste da? Sånn couples-only-dinner?

←

Det er mulig, men jeg ville ikke likt sånne selskap heller

Jeg skjønner hva Evelina mener (tror jeg) og jeg er enig med henne. Jeg og kan til en viss grad skjønne at vennepar med barn i samme alder gjør ting sammen med barna uten å tenke på å invitere barnløse venner.

Og det er fordi barn i en viss alder krever så utrolig mye, og jeg tror mange småbarnsforeldre føler at barnløse kan bli utålmodige, irriterte, kjede seg, osv fordi barna er så i sentrum og setter premissene så til de grader som barn i en viss alder faktisk gjør.

Selv føler jeg ofte for å selv være barnløs når jeg er sammen med barnløse venner. Og det er fordi jeg føler jeg hele tiden må "unnskylde" hvis det er med barn. Unnskylde for at barn er kresne, for at barn støyer og bråker, for at barn river ned og ødelegger, for at barn avbryter, for at barn er tørs, sulten og må på do "konstant", og for at barn kjeder seg og vil hjem. Det er veldig enkelt for barnløse venner å invitere med barn, men når man dukker opp med barn(a) sitter man på nåler fordi man kommer til et hjem som ikke er tilrettelagt for små barn, man er redd barnet skal skade seg eller ødelegge, og barnet kjeder seg fordi det ikke er noe å leke med.

Har disse venneparene sammenkomster UTEN barn som dere ikke blir invitert på også? For det ville jeg og reagert på. Hvis det er sammenkomster MED barn, er sikkert barna i fokus, og da tenker de nok rett og slett ikke på at dere skal ha noen interesse av å være med.

←

Jeg ser hva du mener, Kosemose, men hvorfor er det så mange som forutsetter at vi barnløse er slik? At vi irriteres av ungeskrik, bleieskifting etc? Det stemmer selvfølgelig for en del, men selv er jeg veldig glad i barn. Jeg synes de er morsomme små mennesker, gøy å leke med, gøy å se hvordan de tenker. Dessuten er det da fint å bli kjent med barna til mine venner. Og slike sammenkomster er vel uansett ikke ofte? Litt ungeskrik må man da tåle fint.

Det jeg reagerer på er vel at par med barn ofte går ut fra at barnløse er slik eller slik. På seg selv kjenner man andre, kanskje? Jeg opplever det som utestengelse. Kan man da ikke heller invitere de barnløse og si at det er helt i orden om de ikke vil være med? Vi har invitert våre vennepar med barn på tilstelninger, selv om vi vet det er stor sannsynlighet for at det blir vanskelig for dem å være med. Men jeg er temmelig sikker på at de setter pris på å bli invitert likevel, om ikke annet fordi de skjønner at de fortsatt ikke er ute av vennegjengen selv om familien har blitt større.

[Gjest Gjesta]

Det er mulig, men jeg ville ikke likt sånne selskap heller

jeg liker både sånne selskaper og andre selskaper jeg

[Ciara]

En annen ting -

hva med de parene som ikke kan få barn, men som har veldig lyst på? Hvor sårt er det vel ikke å bli utestengt fra foreldreparene, samtidig som man vet at man aldri får vært med? Og man er glad i unger, men får ikke vært særlig sammen med vennenes barn engang?

[Gjest gjest1]

Jeg syns det er ille at dere ikke blir invitert - det er jo ikke det at dere misliker barn - dere vil jo ha egne og jobber med saken, jeg syns det er en stor fornærmelse å ekskludere dere bare fordi dere ikke har barn.

Ærlig talt, jeg hadde blitt rasende.