Hvordan levde dere

[Frøken Freken]

Jeg og samboer har tenkt på å kjøpe hus. Lån er i orden, men det er klart det blir trangt hvis vi finner et hus som vi må gi opptil* 2 millioner for, og sjansen for det er jo stor.. Vi er begge studenter som er ferdig utdanna til våren, og hvis vi kjøper hus nå vil det jo bli trangt selv om vi kun betaler på renter. Så det jeg lurer på er hvordan dere levde de første 2-3 årene etter dere hadde kjøpt hus? Hva måtte dere nedprioritere og hvordan påvirket dette forholdet deres?

*endra litt på det.

Endret 19. oktober 2006 av Frøken Freken

[Arwen]

Vi lever som normalt. Har nesten dobbelt så mye lån nå som vi hadde på leiligheten, men betaler ikke noe særlig mer i mnd enn vi gjorde da.

Selvfølgelig setter vi av endel mer til diverse andre faste utgifter, men med en normal og en lav inntekt går det helt fint

Lykke til med huskjøpet!

[Gjest gjest1]

Jeg syns det er meget skummelt å ta opp et så stort lån at man har problemer med å betjene det i utgangspunktet.

Mulig dere klarer et lån på 2 mill såvidt, men hva om det i tillegg plutselig dukker opp uforutsette regninger som må betales ?

Å låne over evne er det mange som har brent seg kraftig på...

[Arwen]

Vi har ca 2 mill. tilsammen (med bil og studielån) og det er ikke for mye i det hele tatt for oss. Vi er verken rike eller tjener voldsomt mye penger.

[Gjest gjest1]

Neida, hvordan dere lever vet jeg ikke noe om Arwen.

Jeg snakker generelt, og svarer på mitt inntrykk av TS innlegg.

[Frøken Freken]

Jeg syns det er meget skummelt å ta opp et så stort lån at man har problemer med å betjene det i utgangspunktet.

Mulig dere klarer et lån på 2 mill såvidt, men hva om det i tillegg plutselig dukker opp uforutsette regninger som må betales ?

Å låne over evne er det mange som har brent seg kraftig på...

←

Vi låner ikke over evne, samboer har noe penger i aksjer osv, men de vil ikke jeg at han skal bruke, nettopp fordi jeg ønsker at det huset her skal være vårt. Så dersom det skulle bli krise har vi penger i bakhånd som vi kan benytte oss av. Men ja, er helt enig i at det er skummelt å låne over evne.

[Hilde]

Jeg hadde ikke turt å ta opp et lån som var såpass stort at det kom til å bli trangt bare ved å betale renter, og attpåtil nå som renta fortsatt er lav..

Da vi skulle kjøpe gikk vi til flere banker, og fikk tilbud om lån på alt fra 1,6 til 2,250. 2,250 var definitivt aldri noe alternativ for oss, vi orket ikke tanken på å bo oss i hjel. Vi endte med et lån på rett over 1,6, har kjøpt en leilighet som er litt mindre enn vi gjerne skulle hatt, men som ikke gjør at vi må kutte ut ting som er viktige for oss, som å gå ut på byen når vi har lyst til det, og å spise ute innimellom.

Vi betaler både renter og avdrag, og klarer oss helt greit. Vi har mindre penger enn da vi leide, men følelsen av å eie oppveier at kontoen er litt mer slunken.

Jeg ville definitivt satset på noe litt mindre som førstebolig, og heller kjøpt større etter et par år.

[Arwen]

Jeg ville hvertfall ventet til jeg var ferdig med skolen. Slik at dere kan betale avdrag med en gang. Vet ikke hvor dere vil bo, men man skal ganske langt ut av byen nå for å få hus til maks 2 mill. Her er prisene godt over alt. Det har steget utrolig fort.

[Pasha]

Vi levde/lever som vi gjorde før vi kjøpte oss noe egent.

Kanskje mindre ute på byen.. men det kan også ha noe med at vi

er eldere nå og ikke synes det er like gøy å gå ut hver helg

[Gjest Gjesta]

Mener jeg har hørt at man ikke bør låne mer enn 3 ganger inntekt?

Husker jeg så et tv program der de spurte ulike mennesker med greie på penger om råd. En dame i dette programmet sa at det er lurt å ha avdragsfrie lån hvis man kan. Det begrunnet hun med inflasjon, pris- og lønnsvekst. Hun mente at f.eks 100 000 kroner i dag er mye mer verdt enn det samme beløpet om f.eks 10 år. :klø:

Hvis jeg var i TS sin situasjon ville jeg nok gått for en minimumsløsning fram til ting var litt mer avklart, og heller satset på å bytte bolig om en stund.

[Gjest Blondie65]

Renter bør man betale - det får man igjen på skatten. Avdrag kan man la være en periode for å komme seg inn på markedet.

På generelt grunnlag vil jeg si at det er lurt å legge inn en sikkerhetsmargin mot renteøkning. Leste en artikkel i "Dine Penger" om dette for en tid tilbake og de anbefalte å regne med en renteøkning til 6%. Da ville man ha god margin.

Hva skal man nedpriorieter når man kjøper bolig? Vel jeg har hørt om folk som seriøst sa at de skulle bygge hus og at de første 10 årene ble det verken ferier eller noen annen "luksus". Underlig nok varte ikke forholdet så lenge heller.

Det er mao viktig å prioritere et liv også - økonomiske problemer er drepen for et hvert forhold.

[Gjest Gjesta]

Nå har ikke vi kjøpt hus enda nettopp av de grunner som er nevnt over her. Vi hadde en diskusjon om det, men skal man kjøpe hus her i byen må man godt over 2 millioner for et hus hvor det gjerne er mye som må gjøres... (I hvert fall hvis en ikke vil helt tilbake til 70-tallet.... ) Skal en ha det billig må en ut på landet, greit det, men da er en gjerne avhengig av to biler...

Vi jobber begge to, har greie inntekter. Hadde solgt min kjæres leilighet med god gevinst og solgte min før sommeren med god gevinst. Jeg hadde også så godt som full BSU.

Likevel valgte vi å kjøpe en halv tomannsbolig. Grunnen til dette er at vi ville ikke blakke oss maks. Nå har vi råd til en stor rente oppgang, og trenger ikke å tenke veldig over forbruket vårt. Hadde råd til ny bil også, og har likevel nok igjen til at vi kan gifte oss til sommeren. Samtidig føler vi det nesten som å ha eget hus. Mindre selvfølgelig og ikke den største hageflekken. Men det er jo en fordel også Har 3 soverom, så plass til barn hvis de skulle komme.

Jeg synes det er veldig smart av dere å tenke på å komme dere inn på boligmarkedet. Det er jo de som sier det vil bli billigere, men jeg ville ikke stolt på det. Men hadde jeg vært dere ville jeg nok begynt med en leilighet, rekkehus eller tomannsbolig. Nå vet ikke jeg hvor dere bor. Kanskje boligmarkedet ikke er like presset, men det er greit å ha litt ekstra å leve for også.

Jeg vet heller ikke hvor mye din kjære har i aksjefond, men dere bør vurdere å eventuelt betale inn litt av det. Greit med litt egenkapital. Nå er jeg ikke sikker på hvordan førstehjemslånene er i alle banker lenger. Men når jeg tok det opp var det en vesentlig renteforskjell på det som var over 90% av verdigrunnlaget.

Men behold litt i bakhånd, greit til uforutsette utgifter. Dessuten hvis dere jobber litt ved siden av skolen, såpass at dere skatter litt ville jeg begynt å spare i BSU. (Det er penger som plutselig kommer godt med. Vi hadde mellomfinansiering når vi satt på både leilighet og tomannsbolig. Det var akkurat 100 000 til høyeste rente, dermed slapp vi den utgiften...)

[lillesky]

Vi kjøpte oss hus da renta var på topp (ca. 8%) og hadde det kjempetrangt.

Å ha dårlig økonomi sliter på forholdet, men jeg tror også det gjør en sterkere.

Og er man forberedt på at man vil ha det trangt en liten stund, så klarer man det bedre, tror jeg. Og det har vært verdt det.

[nallemaja]

Bare en liten kommentar til trådstarter. Hvis dere begge er studenter, så har dere vel regnet med at begge får jobb og dermed mer inntekt når studiene er ferdige, men tenk om dere ikke får jobb begge to, eller ikke får jobb der dere bor?

[Frøken Freken]

Likevel valgte vi å kjøpe en halv tomannsbolig.

Det er det vi også tenker på nå, rett og slett for å få prisene litt ned. Men prisene på halv tomannsbolig her i området ligger rundt 1,5-1,7 mill.

Jeg vet heller ikke hvor mye din kjære har i aksjefond, men dere bør vurdere å eventuelt betale inn litt av det. Greit med litt egenkapital. Nå er jeg ikke sikker på hvordan førstehjemslånene er i alle banker lenger. Men når jeg tok det opp var det en vesentlig renteforskjell på det som var over 90% av verdigrunnlaget.

Han har sånn at vi teknisk sett kunne kjøpt hus/leilighet praktisk talt uten lån, og lurer også på å selge noe for å bruke på boligen. Saken er at vi er litt usikre på dette begge to siden vi ikke helt vet hvordan boliglån osv faktisk funker. Men det blir nok til at han selger noe av det han har for å putte i bolig.

Men behold litt i bakhånd, greit til uforutsette utgifter. Dessuten hvis dere jobber litt ved siden av skolen, såpass at dere skatter litt ville jeg begynt å spare i BSU. (Det er penger som plutselig kommer godt med. Vi hadde mellomfinansiering når vi satt på både leilighet og tomannsbolig. Det var akkurat 100 000 til høyeste rente, dermed slapp vi den utgiften...)

Vi sparer begge i BSU, han har full, så den kommer vi til å bruke. Jeg kommer til å forsette å spare på min så vi kan bruke den når jeg har spart det jeg har mulighet til.

←

Satte pris på innlegget ditt Vi er jo litt "bekymra/spent" når det gjelder boligkjøp, men deilig å høre at det kan gå greit også. Vi er jo begge klar over at vi ikke vil kunne velte oss i luksus til å begynne med, men det er ikke noe problem for noen av oss. Jeg er mer spent på hvordan evetuelle trange tider vil innvirke på forholdet... Hehe

[Malama]

Vi har nettopp kjøpt.

Vi kjøpte et rekkehus da, for det er mer innenfor hva vi følte vi kunne betale, samt at det i et området vi ville flytte til ER mye rekkehusbebyggelse (eller masse to-mannsboliger, satt sammen som et byggefelt)

Vi lever slik vi gjorde før vi kjøpte det, bare med bedre plass.

Ja, vi flytta "på landet" for å ha råd, vi ville ikke kjøpe leilighet, vi ville ha noe vi kan bi i mange år (vi fikk førstehjemslån da vi kjøpte dette, og da vil vi ikke "måtte" selge og kjøpe noe større om få år, og miste den fordelen.) Vi er ikke avhengi av to biler, aller mest fordi han ikke har sertifikat, så jeg fungerer som sjåfør, og for oss fungerer dette ypperlig.

ÅRSAKEN til at vi lever som vi gjorde før vi kjøpte er jo at vi sparte penger konstant da vi leide, for å ha som egenkapital, og vi betaler bare et par tusen mer i lån/renter/husleie nå enn vi gjorde da vi leide. Ettersom vi allerede levde i "sparemodus" har vi på et vis bedre råd nå enn før vi kjøpte. (men vi sparer jo fortsatt da, til bryllupet som skal stå neste år, og til å betale ekstra på lånet, etc)

Vi handler rimelig, men god mat. Vi går ikke ut, men det er et livsstilsvalg, ikke et sparetiltak. Vi reiser stort sett bare på ferie til familie, men det kommer av at vi bor så langt unna dem (men til sommeren har vi planer om en skikkelig ferie, dvs, bryllupsreise!)

Men vi kjøpte ikke før vi begge var ferdig utdannet og hadde jobbet i noen år og spart opp litt penger vi da (Det har jo litt å gjøre med at vi bare hadde et år igjen av studeiene da vi møttes også)

Jeg ville ikke tatt opp et så stort lån at det ble TRANGT å betale bare rentene med dagens rentenivå. Det er helt greit å bare betale rentene om økonomien ikke tillater noe annet, men det bør ikke være trangt med disse rentene, dere bør ha en del å gå på (og gjerne KUNNE betale noe avdrag, slik at dere har litt å gå på (ved å ikke trenge å betale det) ved rentestigning. For den VIL komme.

En liten kommentar til det med førstehjemslån og renter helt på tampen: Da vi fikk vårt førstehjemslån nå for et par måneder sdien fikk vi 100% lånefinansiering selv om vi hadde noe egenkapital (mannen i banken mente vi kunne bruke dem til møbler, men vi tenkte å bruke dem på å nedbetale litt ekstra da) For det var ikke noe forskjell irenta om vi lånte 90 eller 100%. Men dette kan variere mellom ulike banker.

[Gjest Gjest]

Jeg og samboer har tenkt på å kjøpe hus. Lån er i orden, men det er klart det blir trangt hvis vi finner et hus som vi må gi opptil* 2 millioner for, og sjansen for det er jo stor.. Vi er begge studenter som er ferdig utdanna til våren, og hvis vi kjøper hus nå vil det jo bli trangt selv om vi kun betaler på renter. Så det jeg lurer på er hvordan dere levde de første 2-3 årene etter dere hadde kjøpt hus? Hva måtte dere nedprioritere og hvordan påvirket dette forholdet deres?

*endra litt på det.

←

Ikke så ofte ferier. Mindre ute. uteområde ble prioritert vekk pga det kostet for mye. Gikk mye penger innomhus. vet ikke noen som lever som før etter de har lånt mye og etablert seg i hus.

[Frøken Freken]

Bare en liten kommentar til trådstarter. Hvis dere begge er studenter, så har dere vel regnet med at begge får jobb og dermed mer inntekt når studiene er ferdige, men tenk om dere ikke får jobb begge to, eller ikke får jobb der dere bor?

←

Så ikke denne i går. Jeg har fått meg jobb nå, så jeg har hvertfall fått en fot innenfor systemet. Vi har regna med at begge får seg jobb ja, men har regna med mindre lønn enn det vi faktisk får dersom vi får jobb. Får vi ikke jobb innen det vi har utdannet oss, så får vi finne oss andre jobber så lenge. Jeg har ingenting mot å jobbe i en matbutikk el.l dersom jeg ikke skulle få jobb. Får man ikke det man vil ha, får man lete etter noe annet så lenge. I og med at vi utdanner oss i samme retning vil det jo alltid være et spørsmål om begge får jobb på samme stedet. Fordelen med der vi ønsker å kjøpe hus er at det er et relativt stort område med mange muligheter, selv om det innebærer at man må kjøre et stykke til jobb.

[momo]

Når vi kjøpte hus så hadde bare mannen inntekt, jeg gikk hjemme med datteren våres på 1 år og mottok kontantstøtte.

Planen var at jeg skulle gå tilbake til den ene ekstra jobben jeg hadde før jeg fikk datteren min når hun ble 1,5 år, og når hun ble 2 år skulle hun i barnehage og jeg skulle jobbe fulltid.

Problemet var at jeg fikk kyssesyken før jeg rakk og starte i noe jobb, og jeg ble aldri frisk, det gikk over til kronisk utmattelssesyndrom. Så da satt jeg der uten noe inntekt og for syk til og kunne ta noen jobber. Datteren våres måtte og starte i barnehage da jeg var så syk. Så da mistet vi kontantstøtte og måtte ut med nesten 3000 kr i måneden. Så plutselig hadde vi et tap på 6500 kr i måneden.

Det var skikkelig tøft, for vi hadde ikke hatt så mye og rutte med før, og etter det så slet vi virkelig. Tok 1,5 år før jeg fikk rehabiliteringspenger. Og hvordan vi klarte oss før det, aner jeg ikke.

Nå hadde jo vi maks uflaks, og det skjer jo takk og pris ikke de fleste.

Men tror kanskje jeg ville ventet med og kjøpe hus til dere hadde jobb, så vet dere virkelig hva dere har råd til.

[Gjest Fruktfat]

vi har ikke noe bedre råd nå tre år etter at vi bygde hus, lånet betaler vi jo like mye på