Hmmm....

[~white lady~]

Vi har vært prøvere siden mai i år, og det har enda ikke skjedd noe. Jeg vet at det tar tid, spesielt hvis man har brukt hormonell prevensjon før det.

Men nå...jeg fikk mensen for en uke siden, helt uventet. Trodde faktisk jeg (vi) hadde klart det denne gangen, hadde flere symptomer, pluss at mensen var forsinket, bla bla.

Tidligere når jeg har fått mensen så har jeg blitt både skuffet og . Denne gangen bare...brydde jeg meg ikke. Og nå lurer jeg på om jeg skal legge hele " prosjektet" på hylla en stund. Ta en pause. Fortalte samboer hva jeg tenkte, og han synes det er ganske så opp til meg. Han er en sånn "vi tar det som det kommer!" type. Han er, som jeg har forstått, av den oppfatning at ingen av oss bruker prevensjon -ergo, så vil jeg bli gravid før eller senere. (mest sannsynlig, da!)

Men jeg hadde lyst til å planlegge dette, hele graviditeten, sånn at barnet blir født i riktig stjernetegn (jaja, er vel litt teit da) og at jeg slipper og gå rundt og pese som en flodhest i 30 grader en julimåned.

Og nå har jeg ikke så lyst på barn "akkurat nå" lengre. Burde jeg da vente? Er jeg ikke klar for å få barn når jeg tenker sånn?

Er det flere der ute som har det som meg?

[Gjest Gjest]

Tenkte litt som deg i begynnelsen (da jeg trodde det skulle bli klaff på en av de 2-3 første PPene), men nå vil jeg bare bli kjempeglad for klaff.. Uansett når tid på året..

[Gjest Gjest]

Ja slik tenkte jeg også - i begynnelsen. Så mistet jeg i spontanabort to ganger, og deretter fikk vi heldigvis en datter. Det tok nesten to år med prøving.

Nå prøver vi på nr 2, og er bikket halvannet år. Ble gravid i mars, og skulle få julebarn, men mistet i mai.

Som du sikkert skjønner blir jeg overlykkelig hvis jeg blir og forblir gravid og får et barn til, uansett kjønn, måned ol.

Å få et barn er en fantastisk gave!

Før ville jeg gjerne ikke ba barn født sent på året eller i fellesferien.

Nå er jeg mye mer ydmyk og ønsker meg et barn til. Men jeg håper såklart på at et eventuelt barn er frisk - alle gjør nok det?

Ønsker deg lykke til.

[Gjest gjesta]

Jeg tror det er mange som tenker som deg trådstarter, i begynnelsen. Det er et fåtall av oss som klarer å få den babyen på den årstiden/i den måneden man aller først hadde sett for seg at ville passe best.

[angelou]

Skriver under på innlegget til Xavia, før jeg begynte å prøve og ikke visste veldig mye om hvordan dette foregikk trodde jeg at å bligravid var gjort i en fei, jeg hadde ingen anelse om at det er helt vanlig at det tar opptil ett år for mange Jeg tar gjerne en baby når som helst på året jeg, men har også tenkt på det med sommeren, å gå høygravid da vil bli et ork, men blir jeg gravid nå er nok det noe jeg GJERNE tar med på kjøpet

[Gjest hopeful]

Kjære trådstarter! prøver selv om dagen og håper at jeg en dag skal få oplleve å bli mamma til et lite nurk. Vi kastet pillene i mars og fremdeles ser jeg ingen pluss tegn på testen.. Jeg har også en kjæreste som tar det som det kommer, mens jeg selv merker stresset komme mer og mer jo flere mnd som går. ( til mitt forsvar har jeg allerede visst i et par år at jeg ikke har den beste hormonbalansen, slik at jeg kanskje trenger litt drahjelp for å bli gravid) Skjønner godt at du mister litt lysten på hele "prosjektet" og at tankene kverner. Selv om de fleste kvinner blir gravid engang hvis de prøver så er det nok fåtallet som er så heldig at de kan planlegge så nøye som stjernetegn. Så hvis du finner ut at du virkelig ønsker barn syns jeg du bare skal slippe deg løs og være gla for når det skjer, selv om det ikke skulle bli akkurat når du ønsker det på året:)

Lykke til:)