Dumpet....

[loner]

...

Endret 22. oktober 2006 av loner

[Gjest gjesta]

Du greier ikke å få henne til å elske deg, når hun har sluttet å gjøre det er det for sent. Hvis du prøver å få henne tilbake kommer hun bare til å bli irritert fordi du ikke respekterer valget hennes, og hun kommer til å like deg mindre. Det beste du kan gjøre er å akseptere at hun ikke elsker deg lenger, og gå videre i livet ditt. Hvis du lar henne være i fred er det en mikroskopisk sjanse for at hun angrer seg, men du kan ikke gjøre noe fra eller til.

[Gjest gjesta]

Er det noen erfarne kvinner her som kan hjelpe meg med hva hun kanskje tenker? Jeg kommer til å prøve å få henne tilbake, koste hva det koste må. Men hva synes dere, bør jeg slutte å kontakte henne hele tiden og heller gi henne litt tid til å tenke eller bør jeg prøve å holde det varmt? Bør jeg holde meg unna andre kvinner (jeg vil spy når jeg tenker på andre jenter), eller kanskje hun vil angre hvis hun ser at jeg er med en annen? (jeg vet det er en stygg tankegang). Jeg tenkte jeg skulle ut å kjøpe 50 roser til henne i dag, men vet ikke om det er rette tiden. Kanskje jeg skal vente?

←

Du må slutte å ringe. Slutte å sende sms og mail. Ikke send rosene.

Det eneste du oppnår på denne måten er å dytte henne lenger unna. Dersom hun angrer seg så tar hun nok kontakt. Hun trenger tid for seg selv. Jeg snakker av egen erfaring.

Den tankegangen din om å holde på med andre kvinner for å gjøre henne sjalu, kan slå den motsatte veien. Hun kan bli lettet og glad for at du har gått videre slik at presset på henne blir mindre. Når det i tillegg byr deg i mot å holde på med andre, så bør du av respekt for deg selv og disse kvinnene holde deg pent unna.

[Gjest Bøllefrøet]

Det beste du kan gjøre er å holde litt avstand. Ikke kontakt henne hele tiden, prøv å kontakte henne minst mulig (ikke send de rosene). Hun blir sannsynligvis bare veldig irritert, og sjansen for å få henne tilbake blir mye mindre. Hvis jeg skal snakke ut i fra hvordan JEG hadde reagert så hadde jeg absolutt ikke likt at du begynte å gå ut med andre så fort, og ville dermed ikke tatt deg tilbake da. Hadde nok sannsynligvis tenkt: "Hvis han gjør det så er det ikke meg han har lyst til å være sammen med allikevel/Han elsker ikke meg" eller "Ja vel, han er sånn, da er jeg glad jeg gjorde det slutt".

[loner]

"Det beste du kan gjøre er å holde litt avstand. Ikke kontakt henne hele tiden, prøv å kontakte henne minst mulig (ikke send de rosene). Hun blir sannsynligvis bare veldig irritert, og sjansen for å få henne tilbake blir mye mindre. Hvis jeg skal snakke ut i fra hvordan JEG hadde reagert så hadde jeg absolutt ikke likt at du begynte å gå ut med andre så fort, og ville dermed ikke tatt deg tilbake da. Hadde nok sannsynligvis tenkt: "Hvis han gjør det så er det ikke meg han har lyst til å være sammen med allikevel/Han elsker ikke meg" eller "Ja vel, han er sånn, da er jeg glad jeg gjorde det slutt".

Det var vel egentlig det jeg hadde en magefølelse for *MissA*. Men det er bare så forferdelig vanskelig og holde seg unna... Siden hun er så grei med meg i tilegg. Begynner kanskje å gå opp for meg at hun ikke vil ha meg og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Det hjelper nok litt for min egen del også å få henne litt på avstand. Off, dette blir tøft...

[Gjest squeeky]

Det at hun ikke elsker deg betyr ikke at hun ikke er glad i deg...det er hun tydeligvis. Du sier at hun er der og støtter deg, og det viser jo at hun er glad i deg og bryr seg om deg.

Men hun har tatt et valg. Hun har mistet eller er usikker på følelsene sin til deg, så visst du ikke vil kvele det siste hun føler om deg, så ville jeg latt henne være i fred. Jeg vet at slike brudd er tøff, men du kommer over det...selv om alt er jævlig akkurat nå.

Det siste du trenger er å rote med andre damer...

Du trenger å la henne være i fred, og finne frem til deg selv igjen.

Klisjeaktig som det er, men : Tiden leger alle sår.

[Gjest frua]

Heisann!

Trist for deg dette her... Men, du høres ut som min eks, han var kjempe fortvilet og gjorde alt som sto i hans makt til å få meg tilbake. Ringte, sendte sms, brev, blomster og oppsøkte meg hjemme. Dette gjorde at jeg fikk han helt opp i halsen og etterhvert bare følte avsky for han!!!

Men, han har kommet over meg, og lever nå sammen med ei søt jente ( Flaks for han at han ikke gjorde alvor av å kjøre seg ihjel.....)

Men, jeg ønsker deg lykke til videre

[Gjest Gjest_Berta_*]

det er vel egentlig sagt før her, men likevel:

Helt enig i det damene her før meg skriver. IKKE ta kontakt. På en god stund. Da snakker vi mnd - tre kanskje?

Hvis du vil ha henne tilbake (kommer tilbake til det) så må hun ville det selv. Og ved å "mase" så skyver du henne unna, hun får bekrefta alle grunnene sine til å gå fra deg, også de hun ikke forteller deg, og hun får bekrefta for seg selv at hun tok riktig valg.

Blir du dørgende stille derimot, så får hun tenkt over ting på en annen måte, og bare da, er det en liten sjanse for at hun ombestemmer seg.

Skal hun gjøre det, så må du fortsette å være den supre fyren hun engang falt for. Og ikke bli en patetisk fjott som ikke tror du får noen andre. Det vil hun ikke ha.

At du vil ha henne tilbake nå, ja det skjønner jeg. Men du vil jo ikke være sammen med ei som er usikker på om hun vil være sammen med deg ? Du må ikke redusere deg til det. Hun skal også ville ha deg og streve litt ( nå som det er slutt) med å få deg.

Jeg mener ikke at man skal gjøre seg teit kostbar altså.

Men du skal også ha et bra forhold med ei som vil ha deg! Og vil hun ikke det, ja så er det ikke bra for deg heller, selv om du ikke klarer å se det nå, og heller ikke føler det sånn.

Og ja, jeg har erfaring

Hold ut. Gjør noe annet. Reis på kompisturer. Vær glad for at du er lei deg og har følelser, Vær stolt av at du ikke hiver deg rundt etter nye damer (DET er iallfall dustete).

Lykke til! Og fortell åssen det går !

[Gjest Gjest_loner_*]

Dere er noen gode hjelpere. Jeg har bestemt meg for at dette er min siste sutredag og skal gi beskjed til henne at jeg klarer meg selv og ikke trenger noen hjelp fra henne. På en fin måte selvsagt. Det dere sier er jo innlysende, det er bare det at jeg ikke har vært klar nok i tankene til å komme frem til det selv. Innser at det ikke er noe jeg kan gjøre nå for å få henne til å like meg. Hun vil ikke ha meg, og når hun har bestemt seg så er det bestemt. Hun sier det bare er hyggelig at vi snakker mye sammen, men når jeg tenker etter så må hun være dritt lei av det. Ha et gnagsår som meg på telefonen hele tiden.. Takk for hjelpen alle sammen.

[irma]

Hold fast, hold fast, hold fast .

Håper du klarer deg greit i dagene fremover!

Og du-hun vil antagelig ta kontakt for å høre åssen du har det. Og noe av kontakten er nok fordi hun har dårlig samvittighet. Ingen liker å såre andre, men det har hun gjort og det må hun leve med. Det kan du minne hennne på på en ok måte. Ingen god ide å si for mye om deg, få henne til å snakke evt. om åssen hun har det.

Hold avstand. Og kjenne etter , etterhvert, hva du vil.

[Shanka]

Kjæresten min dumpet meg for 1 år siden, han sa han ikke elsket meg mere, og jeg ble TOTALT sønderknust! vi hadde vært sammen i 2 år! Og han var min livs kjærlighet!

I førsten(den første uken) hadde vi mye kontakt, han hadde jo så dårlig samvittighet at han sendte meldinger og hørte hvordan jeg hadde det osv, og jeg synes det var SÅ godt å høre fra han og håpet var jo der, at han skulle angre seg.. Men etterhvert begynte jeg å tenke på en taktikk.. "Late" som om jeg hadde det bra, og levdte livet og koste meg, og så sa jeg at jeg ikke ville ha noe som helst med han å gjøre mer, og at jeg klarte meg helt fint alene...

Så de neste 3 ukene var det så og si INGEN kontakt mellom oss, og i løpet av denne tiden så fant han ut at han ville ha meg alikvel... Han hadde virkelig innsett sin tabbe, og han hadde funnet ut at han ikke klarte å leve uten meg alikevel..

Så vi ble sammen igjen etter 6 uker, og i dag er vi samboere og har vært det i 2 måneder!!

Så mitt råd til deg, oppfør deg som du klarer deg selv!

Veit det er fælt den første tiden, men etterhvert går det bra, og for all del PRAT med folk om det!!

[Gjest Gjest_Guest_*]

Henger meg på flertallet - HOLD DEG UNNA!

Det er ikke veldig rart hvis hun kanskje ikke har lyst til å binde seg i såpass ung alder. Gi henne en sjans.. om hun velger deg eller enn annen, får du gjort lite med. Og en ting må du huske på: Du vil GARANTERT ikke leve med en som ikke vil ha deg, og gjør det av veldedighet!

Det at dere aldri har kranglet er et fare tegn - og slett ingen god ting. Man skal være uenige i bland. Ellers går en av partene på akkord med seg selv, og det holder aldri i lengden.

Prøv å gå videre. Du kan kun forholde deg til det hun har sagt, og det er at hun dessverre ikke elsker deg lengre!

Du er også ung.... Benytt sjansen til å bli kjent med deg selv, og lær av denne situasjonen.

[TheHairyToothfairy]

Kan ikke gi deg de helt store tipsene, bare velkomme deg i klubben. Vet åssn det er, jeg sliter enda. Tre år etter.

Vi har kontakt, vi treffer hverandre, det virker som det kan ordne seg - og plutselig så virker det som om helvete er løs.

Jeg aner ikke hvordan din ex er, men hvis det er i nærheten av å kunne bli slik jeg har hatt det - kom deg videre. Det er helvete, men det er som oftest det beste.

[Gjest Gjest_loner_*]

Jeg ringte henne i går og takket for hjelpen så langt, og ga beskjed at fra nå ville jeg klare meg helt selv. (Vi hadde avtalt at vi skulle til byen og handle til huset mitt neste uke. Bilder o.l.) Da ble hun helt fortvilet for hun ville helst være med meg litt hver dag, i hvertfall ringe til meg. Jeg sa at det måtte hun bare gjøre..

Hva i all verden er det hun tenker? Er det nå jeg skal begynne å være litt "utilgjengelig" på telefonen i en god stund? Tror hun er litt redd for at vi skal miste vennskapet, som igjen drar med seg mitt vennskap med hennes venner og motsatt. Kan det være derfor at hun ikke vil gi slipp på kontakten, for å gjøre følgene av bruddet minst mulig? Tror hun har litt dårlig samvittighet for det hun har gjort, men det er jo naturlig. Noen tips for hvordan jeg forholder meg videre? Jeg skal i en bursdagsfeiring på lørdag til en felles venn der også hun skal. Hvordan takler jeg den situasjonen? Husk at jeg skal ha henne tilbake en gang...

[Gjest gjesta]

Det er veldig usannsynlig at det er noen mulighet for dere, men om det fakstisk er det oppfører du deg på helt riktig måte. Vær tilbakeholden, ikke ta kontakt med henne. Det er da hun får mulighet til å kjenne at hun savner deg. Hvis dere skal på samme fest behandler du henne bare som en litt distansert venn, ikke sitt i nærheten av henne, ikke kleng på henne, ikke snakk noe særlig med henne hvis ikke hun tar initiativ til det. Ikke bli full, det er ikke spesielt sjarmerende, og pass for all del på å ikke bli sentimental og sende fyllemeldinger og lignende.

[Gjest squeeky]

Du sier at hun ble bekymret og stresset over at du ikke ville ha så mye kontakt...? Merkelige greier...jeg ville iallefall sluttet å ta telefonen...ikke svar på alle meldinger, og ikke spander mer tid sammen med henne...la ting kjøle seg litt ned fra din side slik at du får litt tid til å tenke igjennom ting. Om du nå ikke skulle få henne tilbake, så er det bare selvpining og være "bestevenner" så nært bruddet.

På festen anbefaler jeg også at du er måteholden med alkoholen, så du ikke blir klengete og at ting du ikke burde sagt plumper ut. Hold avstand til henne, og prøv å late som om hun ikke er der...

Ta avstand til alt som har med henne å gjøre er mitt råd.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Så enig, så enig med dere andre.

Og for allt i verden....IKKE DRIKK DEG FULL!!

Ha fullstendig kontroll på situasjonen...

[Gjest Gjest_loner_*]

Blir vanskelig den festen... Tror bare jeg skal møte opp noen timer på kvelden og så snike meg stille ut. Ta en tur på byen etterpå og treffe andre. Jubilanten vil forstå det så han vil ikke bli skuffet av det.

Blir for tøft å være en hel kveld på et lite sted med henne. Jeg blir helt oppslukt hver gang jeg ser henne eller snakker med henne. Tenker på henne konstant i timevis og lengter.

Godt jeg ikke har noe usagt som jeg plutselig får lyst til å snakke om med henne da..

[Gjest Gjest]

Jeg ringte henne i går og takket for hjelpen så langt, og ga beskjed at fra nå ville jeg klare meg helt selv. (Vi hadde avtalt at vi skulle til byen og handle til huset mitt neste uke. Bilder o.l.) Da ble hun helt fortvilet for hun ville helst være med meg litt hver dag, i hvertfall ringe til meg. Jeg sa at det måtte hun bare gjøre..

Hva i all verden er det hun tenker? Er det nå jeg skal begynne å være litt "utilgjengelig" på telefonen i en god stund? Tror hun er litt redd for at vi skal miste vennskapet, som igjen drar med seg mitt vennskap med hennes venner og motsatt. Kan det være derfor at hun ikke vil gi slipp på kontakten, for å gjøre følgene av bruddet minst mulig? Tror hun har litt dårlig samvittighet for det hun har gjort, men det er jo naturlig. Noen tips for hvordan jeg forholder meg videre? Jeg skal i en bursdagsfeiring på lørdag til en felles venn der også hun skal. Hvordan takler jeg den situasjonen? Husk at jeg skal ha henne tilbake en gang...

←

Det som slår meg er at du har tatt en litt stakkarslig rolle etter at hun har gjort det slutt. Så hun synes veldig synd på deg, og er redd for at det skal skje noe med deg.

Du må ut av den stakkarslige rollen om du skal ha noen som helst sjangse for å få henne tilbake. Du må vise henne at du kan stå på egne bein, er sterk, selvstendig og HUN TAPER på at hun har gjort det slutt.. Sånn som du oppfører deg nå virker jo hun som mamman din? SOm sjekker om det går bra med deg, passer på deg, hjelper deg å handle etc..