Gjest Gjest Skrevet 17. oktober 2006 #1 Skrevet 17. oktober 2006 Jeg kjører buss om mourningen. Jeg er sliten fordi jeg er søvning. Men tidlig før jeg faller inn sovna, jeg ser en veldig vakker dame tar buss. Hun betaler til shofår og plutselig hun ser meg. Hun ser som en veldig vakker dame. Jeg tror først og frems jeg er forelska. Med engang! Jeg tenkt at det går ikke. Bare en gang på bussen. Men mange ganger hun tar den samme buss med meg om mourningen. Kansjke 8 ganger nå. Og jeg er selvføgelig lykkelig med det. Jeg er ikke søvning eller trøtt eller sliten eller slitsom noe lenger nå da. Jeg håper hun tar samme buss imorgendagen. Jeg er ikke trøtt nå. Jeg vil bare ta buss. Hvis dere er i samme buss. Dere er ikke redd å snakke med henn og spør om navn? Jeg er så lykkelig
animelona Skrevet 18. oktober 2006 #3 Skrevet 18. oktober 2006 Synes du skal snakke til henne jeg! Kanskje ikke spørre om navn og slikt med en gang, men prøve å snakke litt løst og fast bare for å få kontakt i første om gang! Lykke til!
Gjest niomi Skrevet 18. oktober 2006 #4 Skrevet 18. oktober 2006 Uff, jeg kan ikke fordra å bli tilsnakket på vei til og fra jobb. Kanskje jeg derfor alltid har MP3-spilleren veldig lett tilgjengelig?
soir Skrevet 18. oktober 2006 #5 Skrevet 18. oktober 2006 Gabriel García Márquez har en fin historie om noe liknende. Han satt i et fly mellom Europa og Sør-Amerika. Ved siden av han (korridor i midten) sov verdens vakreste kvinne (regner med at han har sett mange!... så den måtte være en aldeles flott kvinne)... Han var da halvsingel og haddet det veldig travelt etter utgivelsen av "Hundre år ensomhet"... Etter noen minutter full stirring var har forelsket i denne sovende, vakre kvinne med mørk hår og et halvt smil... Han skrev: "hadde hun plutselig våknet eller jeg tatt kontakt, så hadde forelskelsen forsvunnet for godt". Hun våknet ikke. Og han snakket ikke med henne. Han er fortsatt forelsket i henne, tror jeg.
Gjest Kathleen Skrevet 18. oktober 2006 #6 Skrevet 18. oktober 2006 Gabriel García Márquez har en fin historie om noe liknende. Han satt i et fly mellom Europa og Sør-Amerika. Ved siden av han (korridor i midten) sov verdens vakreste kvinne (regner med at han har sett mange!... så den måtte være en aldeles flott kvinne)... Han var da halvsingel og haddet det veldig travelt etter utgivelsen av "Hundre år ensomhet"... Etter noen minutter full stirring var har forelsket i denne sovende, vakre kvinne med mørk hår og et halvt smil... Han skrev: "hadde hun plutselig våknet eller jeg tatt kontakt, så hadde forelskelsen forsvunnet for godt". Hun våknet ikke. Og han snakket ikke med henne. Han er fortsatt forelsket i henne, tror jeg. ← Ååååå så søtt. Jeg fikk frysninger da jeg leste det her.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå