Dere ufrivillig barnløse

[Gjest Gjest]

Hva sier dere egentlig om dette til andre? Til familie, venner og bekjente? Snakker dere åpent om at dere ikke kan få barn, eller sier dere minst mulig om det? Hva svarer dere i såfall hver gang noen maser om det? Vi synes dette er noe av det vanskeligste med det å være barnløse...

[Gjest Borteboer]

Vi skiller disse, familie og venner snakker vi åpent med - mens vi prøver å unngå å si noe til bekjente. Det er ikke konsekvent, spørs på humøret om vi er eller ikke. Til bekjente kan jeg godt finne på å spørre hvordan de kan vite om vi kan få barn eller ikke? Vanlig respons da er rett og slett mangel på ord og da godter iallefall jeg meg

Selv har jeg i nærmeste familie opplevd at paret det gjelder valgte å IKKE snakke om det med noen, og det syntes vi rundt var vanskelig men respekterte det. Det viktigste er vel å gjøre det en selv føler seg mest komfortabel med. Andre rundt bør kunne respektere det, hvis ikke er det bare å sette dem på plass! Lykke til med din avgjørelse!

[Cymbidium]

Vi har sagt det til noen gode venner og til noen i familen, men ikke før vi hadde prøvd i et år. Til venner sa vi det fordi det er godt å ha noen å støtte seg på i tunge perioder, til famile sa vi det fordi vi var lei av spørsmål.

Når det gjelder kommentarer fra bekjente og kollegaer, så har jeg ikke noe godt svar. Jeg har fått maaaange spørsmål og kommentarer om barn, og jeg blir som regel lei meg, men jeg svarer noe tull om at vi må begynne i det små med gullfisk og hund eller et eller annet. Jeg kunne ha tenkt meg å si noe om at det er jo ikke er sikkert at alle kan få barn, men da vet jeg at ryktet hadde begynt å gå med en gang og det orker jeg ikke.

[~Capricorn~]

I begynnelsen sa vi det ikke til noen. Så etter en stund begynte vi med å fortelle til noen gode venner. Så noen i familien. Og nå vet vel stort sett alle i familien det. Og de aller fleste på jobben vet det vel også nå. Og siden vi jobber på samme arbeidsplass, har jeg ikke helt oversikt over hvem som vet og hvem som ikke vet. Hadde en oppdatering i dag da..så noen jeg bare har latet som ingenting ovenfor, vet det visst

Men de vet nok at jeg ikke vil snakke om det da. Er jo tross alt et veldig sårt tema. Men veldig deilig at vi har fått fortalt sjefen da. Følte det var greit siden jeg skal inn til Lap i morgen og sikkert blir sykemeldt noen dager.

[Gjest Gjest]

Etter å ha holdt det skult i flere år , valgte vi å si det til familie og venner. Ganske tungt å holde på det inni seg uten noen å prate med... og folk spør jo stadig om vi skal ha barn snart..... LItt lettere nå .

lykke til.

[~Belle~]

Vi fortalte det til foreldre da vi fikk konstatert at jeg har PCOS og at det derfor vil bli problemer med å bli gravid og at det vil ta noe tid. Hadde da vært prøvere i godt over et år. Før har vi bare spøkt med det når vi har fått spørsmålet, men nå er vi kommet dit i vår prosess at vi forteller det når vi får et direkte spørsmål. Fungerer fint, de fleste blir da veldig målløse og veldig medlidene . Det er ikke offentlig at vi er prøvere, men det er ingen hemmelighet heller. Det er ikke noe vi forteller til alle, men kommer spørsmålet direkte får de som spør et direkte svar.