Forelsket i god vennine, det gir ikke slipp

[Success]

Ok, her går det;

Jeg var hos en venninne av meg på fest. Det var en helt vanlig fest, og jeg tenkte ikke noe spesielt på det. Jeg hadde faktisk ikke spesielt lyst til å dra, men jeg dro. Vi var en del fra klassen min der. Uansett, etter hvert som kvelden gikk ble jeg sørpe full. Jeg ble så full at jeg låste meg inne på toalettet, og lå der og spydde. Plutselig banker det på døren. Dette er en av de som går i klassen min, og hun sier at det bare er henne, så jeg lukker opp. Jeg vet ikke om hun hadde skyldfølelse eller ei, for det var hun som hadde servert meg sprit, men uansett, gjennom natten passet hun på meg og ga meg vann mens jeg lå omslynget rundt toalettskålen.

Etter hvert som kvelden går blir vi liggende på gulvet. Vi prater om alt mellom himmel og jord, og tatt forholdene i betraktning, så hadde vi det ganske koselig. I løpet av praten merker jeg at hun begynner å beinflørte med meg, så jeg gjengjelder det. Jeg ser henne dypt i øynene, og tenker i mitt stille sinn: hva i all verden er det hun prøver på?

La meg fortelle litt om denne venninnen før jeg går videre. Hun er på dette tidspunktet sammen med en gutt, og han er militæret. Hun har også vært sammen med mange gutter tidligere. Med andre ord, hun er en meget attraktiv, intelligent, har god humor og er omtenksom ovenfor sine venner. Jeg hadde aldri vurdert henne som en potensiell kjæreste. Nok om det. I resten av historien kaller jeg henne for Pia.

Klokken nærmer seg 2 om natten, og jeg er i ingen tilstand til å komme meg hjem. Så vi overnatter. Jeg vet ikke om jeg spurte eller ikke, men jeg mener å huske at jeg lurte på om jeg skulle legge meg i en annen sofa mens hun tok den ene. Det ender med at vi deler sofa, og Pia ligger der i BH og tanga. Så vi ligger der, nokså intimt, mens jeg prøver å kontrollere minstemann. Pia kneer meg lekent i skrittet, forteller meg om at "dette er en bra sexposisjon", mens hormonene koker i blodet mitt. Jeg er jomfru, og aldri har jeg hatt så stor angst før.

Neste dag. Moren min kommer og henter meg, og vi har en ganske heftig krangel. Hvorfor kom du ikke hjem, hvorfor ringte du ikke osv. Akkurat det var ganske uvesentlig. Hva hadde skjedd dagen før? Hadde jeg lagt an på en som hadde kjæreste, eller hva skjedde? Jeg tok et par tabletter og sov resten av dagen.

Pia sender meg melding. Hun vil at vi skal se film sammen. Jeg stikker ned til henne og vi ser film. Under filmen legger hun hodet på brystet mitt, og vi koser litt. Ikke noe mer skjedde.

Etter dette har vi ganske god kontakt med hverandre. Hun sender meg melding og spør om jeg er med å se Istid 2. Kult tenker jeg, den har jeg lyst til å se. I det jeg kommer ser jeg at hun har med seg 2 venninner, hun ene går i klassen min og hun andre hadde jeg møtt på fest. Jeg ble litt skuffet fordi jeg trodde det bare skulle være oss to. Uansett, midtveis i filmen tar hun meg plutselig i hånden og leker med fingrene mine.

Igjen, jeg er nede hos henne. For å fikse noe med en mikrofon til PCen hennes (jeg klarte det til slutt ). Tror det var mer enn unnskyldning for å møtes. Jeg spør henne om gårsdagen. Husker du hva som skjedde, du har jo type, hva skjer? I svar fikk jeg at jeg ikke skulle bekymre meg, og at dersom jeg synes det er hyggelig å være med henne, så er det ikke noe problem. Jeg sier ikke noe mer.

Ok, nok en fest. Igjen, hos den samme venninnen som vi begge to kjenner. Etter å ha vært på Hard Rock med klassen stikker vi til henne. Pia og jeg tilbringer mye tid sammen, og vi har det kjempe hyggelig. Vi drikker og koser oss. Jeg spør henne om hun blir med en tur ut, og hun sier ja. Hun tar meg under armen, og jeg leier henne mens vi går og prater. I det vi skal inn igjen tar hun meg i armen og snur seg mot meg. Vi kliner i det som føles en evighet.

Denne gangen er det hjemme hos meg. Vi lager middag sammen, eller rettere sagt, jeg hadde tilberedt taco til Pia kom. Hun ble veldig glad og overrasket. Midt i middagen ringer kjæresten hennes. Han spør hvorfor hun er hos meg, og hun sier for å spise middag. Jeg hører tydelig i telefonen at han er sjalu, og jeg kan ikke klandre ham. Uansett, vi spiser middag og koser oss med en film. Da det ble sent tenkte jeg at hun skulle dra hjem, men hun spør om hun kan ta en dusj. Hun hadde vært på jobb så jeg lot henne dusje. Etter det lurte hun på om hun kunne overnatte. Selvfølgelig sa jeg ja. Jeg spør om hun foretrekker å sove alene, eller om vi skal dele seng. Pia sier ”det er det samme for meg”, så jeg sier ok, la oss dele seng. Jeg vet ikke hvorfor, men det virket mest naturlig. Igjen, vi bare ligger der og prater, hun antrukket med minimalt av klær. Vi beinflørter, og det er temmelig intimt. Jeg hadde med andre ord muligheten til å ha sex med henne, endelig! Men jeg klarte det ikke. Jeg vet ikke om det var frykten for å drite meg ut, eller at jeg tenkte at jeg ikke ville legge meg mellom Pia og kjæresten hennes, men jeg klarte det uansett ikke.

Neste dag sender jeg henne en melding og spør henne om hva som skjer med oss. Jeg sier at du tross alt er sammen med en type, og dette kan ikke fortsette. Hun spør om jeg ikke kan være egoistisk for en gang skyld og la være å tenke på typen hennes. Det er lettere sagt enn gjort…

Det var fra og med da vi har mistet den fysiske kontakten. Vi har etter det vært hos hverandre, men det har ikke vært noe i nærheten av det som skjedde. Plutselig sto sommeren for tur, og vi skulle begge to jobbe en del. I tilegg til det dimmet kjæresten hennes, så jeg visste at jeg ville ha en mye mindre mulighet til å treffe henne.

Jeg kan vel mildt sagt si at jeg ikke hadde noen spesielt hyggelig sommer. Hver bidige dag gikk jeg rundt og tenkte på henne, og prøvde å tolke det som hadde skjedd. Samtidig visste jeg at hun tilbringte tid sammen med kjæresten sin, og jeg følte meg utrolig sjalu. Hvorfor hadde jeg vært så forbanna feig? Hvorfor hadde jeg ikke tatt sjansen? Hva er det hun tror om meg når jeg ikke er mann nok til å ha sex med henne? HVORFOR TØRR JEG IKKE?

Jeg fikk ikke sove, jeg klarte simpelthen ikke å få henne ut av tankene mine. Dag ut og dag inn var det Pia Pia Pia. Etter hvert som sommeren gikk utviklet jeg sterkere og sterkere følelser for henne. Det endte med at jeg sendte henne en mail og forklarte følelsene mine for henne, for jeg orket ikke lenger. Jeg ville at hun skulle vite at jeg likte henne kjempe godt, og at jeg ville være sammen med henne. Alt jeg fikk i svar var ”hei, jeg leste mailen din. Du trenger ikke å være redd for at den skal få negative konsekvenser.” Negative konsekvenser for hva? For et forhold, for et vennskap? Hva er det du mener?

Vi møttes i sommerferien, for å dra hjem til meg. Etter å ha vært der sa hun at ”det er utrolig deilig å kunne snakke med en gutt som har noe annet enn bomull mellom ørene, og at det er kjempe hyggelig å være med deg” Jeg svarte tilbake at jeg synes det samme om henne, og hun svarte med at hun var glad for at det var gjensidig. Den siste gangen vi møttes var hos henne. Jeg hadde slått på stromtrommen og hadde lagd blomkålsuppe, som hun likte veldig godt, og vi hygget oss med vin og god middag. Etter den kvelden satte jeg vel egentlig et ultimatum. Jeg spurte henne om det var noe vits for meg å fortsette, og om dette kom til å noen vei. Hun svarte med at ”jeg har type, og sånn som situasjonen er nå, så har jeg ikke noe valg. Men sannsynligheten for at vi skal bli sammen er mye større om vi klarer å finne på ting sammen. Jeg lover deg at det kommer til å gå bedre (i forbindelse med følelsene mine) fordi jeg har opplevd det før. Men gode venner er bra også.”

Sommeren går sakte men sikkert over, og vi møtes igjen på skolen. Siste året på videregående. Vi jobber på særmenet sammen for å lage film om Ibsen. I forbindelse med det ser jeg henne en hel del. Med andre ord, jeg er stuck med å møte henne hver eneste hverdag i over et halvt år til, i tilegg til at jeg jobber med henne på dette særemnet. Så når alt kommer til alt, så klarer jeg rett og slett ikke å glemme henne. Uansett hvor hardt jeg prøver å glemme henne, og uansett hvor hardt jeg prøver å minne meg på at ”ja, hun var villig til å være utro med typen sin, hvorfor skal hun ikke være i stand til å gjøre det mot meg?”, så klarer jeg ikke å komme meg over henne. Alle andre jenter er blitt uinteressante. Det er et eller annet spesielt med henne som jeg ikke klarer å beskrive. Når vi er sammen er det som om jeg slapper helt av, at når jeg får henne til å le så er det den beste følelsen i hele verden. Jeg følte at vi hadde noe spesielt, og jeg vet ikke om jeg prøver å lure meg selv heller, men jeg tror hun har følelser for meg ennå. En annen ting er at jeg utelukkende har hørt negative ting om typen hennes. Hun kan for eksempel si ”Jo da, det var hyggelig, men jeg føler noen ganger at han tapper meg for energi. Kanskje han skulle vært litt mer lik deg? Eller f. eks i dag at en annen venninne av meg spør henne ”ja, hvordan går det med monsieuren?, og hun svarer ”Jo det går sikkert fint med ham..” Kanskje ikke de beste eksemplene, men jeg har ikke klart å danne meg et positivt bilde av ham.

Uansett, jeg håper noen av dere kan ta dere tid til å lese dette og komme med noen innspill. Takk for oppmerksomheten.

Endret 16. oktober 2006 av Success

[Amalie_85]

Er ikke helt sikker på hva du vil ha som svar.

Men det virker som du trenger en

[Success]

Takk for klemmen

Situasjonen er at jeg er forelsket i henne, men jeg føler at hendene mine er bundet fordi jeg i mine øyne har A.) Spolert den sjansen jeg hadde med henne, og B.) Hun er sammen med noen, og er utrolig hemmelighetsfull med tanke på følelsene sine.

Jeg vet ikke hva jeg vil ha som svar. Jeg vil bare ha det fra noen andres perspektiv, love makes you blind, jeg vet ikke...

[Gjest gjesta]

For meg virker det som om at hun holder deg på gress.

Jeg tror jeg ville ha satt hardt mot hardt. Enten så avslutter hun med typen og forsøker med deg eller så få du klar beskjed om at hun ikke ønsker å være i sammen med deg.

Det blir utrolig slitsomt for deg å gå slik. En ting en hun er veldig tvetydig. En annen ting er faktisk at hun har en type.

Slutt og gremmes over at du ikke tro til da du hadde sjansen. Kanskje gjorde du det fordi du innerst inne visste at hun hadde type. Eller kanskje fordi du ikke turde?

Uansett. Det er fortid. Det er nå og forover som gjelder.

Du må våge å be henne være tydlig og klar. For din egen del.

Gir deg en jeg. Høres ut som om du trenger det.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke tro at du synes slike jenter er noe å samle på. Ja, greit at hun er hyggelig og grei og er en fin person, men hun leker med følelsene til folk.

Hun har ingen respekt for sin kjæreste når hun overnatter hos andre gutter og er attpåtil halvnaken. Hadde du likt det, hvis du var hennes kjæreste?

Jeg synes du burde være stolt over at du ikke tok "sjansen" med å ha sex med henne. Det bare viser hvor mye stor samvittighet du har. Kanskje du følte at det ikke var riktig gjort av deg å ligge med en som var "opptatt"?

Jeg ser at hun har et følelsesmessig tak på deg. Hvis du virkelig ønsker å bli sammen med denne jenta, så si det til henne på en slik måte at hun må ta et valg. Hun holder deg på gress og får både pose og sekk slik jeg ser det nå. Før du eventuelt får sjansen til å bli sammen med henne, så tenk over at hun en dag kan gjøre akkurat det samme mot deg som hun gjør mot kjæresten sin. Kanskje hun bare er ute etter nye bekreftelser eller bare liker å leke en slags "femme fatale", fristerinne, eller liknende.

Du fortjener så mye bedre! Lykke til.

[Cognizance]

Ai ai ai stakkars deg.

Virker som ho bruker deg som en dildo som ho kan trekke fram i ny og ne når det passer. Gå på gress, ja det uttrykket passer bra her.

Selvsagt har ho et valg, ho kan velge å dumpe typen og bli sammen med deg.

Det sunne, fornuftige, vil være å drite i hele henne og glømme at ho finnes. Så enkel er imidlertidig ikke verden. Stakkars deg!