Ville tvangsende norsk jente til Gambia

[Tule]

Hei

Jeg blir helt sjokkert her jeg sitter

les her det er to artikkele, du finner den neste ved og trykke på linken i boksen

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article770611.ece

De driter altså i at jenta er født, oppvokst og døpt her

De driter i at 99% av jentene blir omskjært

I det landet har hun en stemor her har hun slektninger og en mor

Kan vi virkelig stole på at barnevernet vil barns beste etter dette?

Kan vi stole på at prestisje og det og få rett ikke er viktigere?

Vi har før hørt at det er feil og ikke melde fra hvis noe er galt, og jeg er delvis enig selvfølgelig, men vitsen med og melde i fra er jo for og hjelpe den det gjelder, kan vi stole på at de vil det hvis de ikke hører mer på den det gjelder en det de gjør her?

Greit nok her jeg bor stoler jeg for det meste på hjelpeapparatet men er litt skeptisk, jeg kjenner folk som har opplevd sendrektighet og dårlig lytting her ogaså og liten eller manglende reaksjon hvis jeg hadde bodd et sted hvor jeg ikke kjente dem som jobbet i barnevernet eller hvordan de jobbet tror jeg jeg ville vert litt skeptisk til og melde folk uansett, er det ufornuftig av meg? Vi ser jo her deres oppfattning noen ganger strider mot vanlig fornuft, det er nesten et under for meg at jeg greier å ha tillit til noen av dem

jeg mener det er fornuftig og tenke seg om, prestisje er desverre et problem i noen av sakene, hadde jeg ikke kjent til litt av systemet så ville jeg nå faktisk ha lurt på hva de lærer i den utdannelsen i og om de gjør noe på den skolen i det hele tatt, når di ikke engang bryr seg om hva et barn sier og føler

Det er klart at alikevel så framstilles dette kraftig i media, men alikevel man klarer ikke å lavere å tenke når man ser slik, her er det presantert anonymisert etter di nye reglene så vi får håpe di utaler seg litt her ellers tror jeg tilliten er i fare

Man kan gjerne si at dette er enkeltsaker, men nå har det jo vert en del saker der de har gjort mange alvorlige feil, for eksempel Anita saken som jeg har linket til her tidligere, der de gikk til et akuttvedtak av omsorgsovertakelse som senere ble kjent ulovlig i to rettsinstanser tingretten og lagmansretten, de stakkars foreldrene måtte vente i 1,5 år før de fikk igjen barnet og gikk glip av hele spedbarnsperioden

I en sak i Bergen hjap di moren til to barn og stikke av til danmark med dem til tross for at fylkesnemda og tingretten aviste det fordi faren nektet utreise, er det ingen som undersøker hva de gjør

og til sist saken om guttene som satt fast i tyrkia og kanskje ikke hadde kommet tilbake til norge hvis ikke fosterforeldrene hadde smuglet dem ut etter at barnevernet godkjente reise til Tyrkia uten og undersøke om barna hadde tyrkisk statsborgerskap, for ikke og snakke om at de fratok dem muligheten i og vokse opp i sin egen tro og kultur

og også at de ikke følger opp oppfølging av barn i fosterhjem

det er klart at dette vil ga ut over tiliten, jeg og sliter jo litt selv om jeg har hat hjelp av systemet og vet en del om va de gjør

Noen har og kritisert at familien har så mye makt, jeg syns ikke egentlig at det virker sånn, jeg syns det virker som de har passe eller liten makt, man snakker om familiens makt til og ødelegge barna men kan det i noen tilfeller kunne vere snakk om makt til og hindre at barnevernet ødelegger barna

Når jeg ser slikt som dette så mener jeg det er riktig at familien skal ha mye makt, dersom familien greier og vise at de kan ta vare på barnet på en god måte bør barnevernets makt vere sterkt begrenset, tross alt de vil aldri kjenne barnet så godt som familien, makten til barnevernet bør kun gjelde i di tilfeller der det er åpenbart at familien ikke kan greie og gi barnet bra nok omsorg, ellers bør de egentlig kun ha rådgivende makt, og oppdra barn er et familieanliggende, det vil si i di første årene er det familien som er viktigst, dereter vil jeg si at nettverket blir viktigere, behovet for andre voksenkontakt og omsorgspersoner vil da kanskje øke, foreldrene vil etterhvert ikke ha svar på alle spørsmål som barna har, likerfult mener jeg at oppgaven da først og fremst vil bør vere familiens og nettverkets

myndighetenes makt bør da vere begrenset til di barna som ikke har noen eller har foreldre som ikke kan ta seg av dem, familien bør involveres mer heldigvis jobber de for det, dette her viser vel at det egentlig er rett?

Håper at det får konsekvenser for de ansatte nå som di er anmeldt, saken skal opp i retten nå, jeg tror det er det eneste som kan redd tilliten

Mitt råd vil uansett vere tenkt nøye gjennom hva du gjør om du er bekymret for et barn som kan ha det vanskelig, tenkt deg nøye gjennom og sett deg inn i situasjonen og gi en så god framstilling som mulig i hvert fall om du ikke kjenner hjelpeapparatet der du bor godt eller kjenner dem som jobber der eller kjenner noen som kjenner dem

hilsen

Endret 18. oktober 2006 av Tule

[Tule]

Hei

har endret inlegget da jeg syns det ble litt for krast og unyansert ved første utgave

hilsen

[Gjest niomi]

Og den diskusjonen går også på Aktuell Debatt: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=231137&st=0