Kjærlighetssorg

[Gjest Veldig trist nå]

Igår gjorde typen min gjennom to år det slutt med meg, vi har hatt et utrolig forhold. Vi har omtrent bare felles interesser og har vert så like på alle måter, har aldri hatt noen skikkelige krangler og bare hatt det utrolig gøy sammen hele tiden. Vi har på en måte vert nyforelsket siden vi ble ilag.

Helt plutselig utav det blå så kom han hjem til meg igår å sa at han ikke viste om han greide å fortsette forholdet, han var bare veldig lei for tiden sa han og at det ikke hadde noe med følelsene hans for meg å gjøre. Greier bare ikke å skjønne at noen som har hatt det så bra å vert så gla i meg plutselig kan omstille seg så totalt..Det gjør så utrolig vondt, han sier han skal ha seg en tenkepause, men det er vell det samme som slutt desverre:(:8

Har aldri følt meg så tom, ensom og totalt alene som nå. Har grått i ett siden igår og øynene er så opphovnet at jeg ikke ser noe omtrent, jeg greier ikke å spise, kaster opp annen hvert minutt å kjenner at jeg bare ikke orker mere:(..syns det er så urettferdig at han ikke vil prøve å løse det en gang etter alt det gode vi har hatt så føler meg utrolig såret og sviktet p.g.a det.

Hadde aldri forestilt meg at noe kunne gjøre så vondt som dette, har blitt dumpa før også men har aldri, aldri følt i nærheten som det jeg gjør nå..

Så nå sitter jeg har og griner meg ihjel, har ikke hørt fra han siden igår og det eneste håpet jeg har nå er at det tikker inn en melding om at han angrer seg og vil ha meg..

men sån går det vell ikke uansett, vet ikke hva jeg ville oppnå med dette men måtte bare lufte tankene litt

[Gjest Søt]

Uff, så fælt

Syns han skulle gitt forholdet en sjanse før han bestemte seg. Har du en venninne som kan være sammen med deg, og snakke med deg?

Endret 14. oktober 2006 av Søt

[Gjest Gjest1]

Du må snakke med noen om det. Ikke vær alene om du ikke føler for det selv.

[Gjest Mrs. Potter]

[Buster]

Veldig kjedelig situasjon du er kommet i, og jeg har den dypeste empati med deg. Tror ikke noe noen kommer med her inne vil kunne hjelpe deg med dine følelser eller bringe ham tilbake dessverre. Ofte så er det beste i slike stunder å være sammen med gode venner som virkelig bryr seg og ikke bare kommer med standard frasene som "det finnes flere fisker i havet, dette ordner seg, osv". De gode venner som tar seg tid og virkelig bryr seg vokser ikke på trær og du burde kjenne dine venner godt siden dere har felles bekjente, om du vil snakke dypt med noen av dem om dette og få litt hjelp.

Håper at du ikke anser alt som tapt og faktisk kan innse at du har fått en erfaring mer i livet, selv om denne er dyr og smertefull følelsesmessig. Mange kommer med piss om at man skal komme seg ut på byen igjen pg treffe masse nye mennesker osv, personlig mener jeg dette er feil og fører ingen steds hen. Du trenger ikke å treffe nye mennesker akkurat nå, det du trenger er trygghet og forståelse og denne skulderen til en venninne som du virkelig kan få gråte på!

Lykke til og alle gode ønsker sendes din vei

[Gjest Chrizzy]

Mange kommer med piss om at man skal komme seg ut på byen igjen pg treffe masse nye mennesker osv, personlig mener jeg dette er feil og fører ingen steds hen. Du trenger ikke å treffe nye mennesker akkurat nå, det du trenger er trygghet og forståelse og denne skulderen til en venninne som du virkelig kan få gråte på!

Lykke til og alle gode ønsker sendes din vei 

←

Ja takk til begge deler. Det er nok tid til å gråte en hel dag

[Gjest Veldig trist nå]

Veldig kjedelig situasjon du er kommet i, og jeg har den dypeste empati med deg. Tror ikke noe noen kommer med her inne vil kunne hjelpe deg med dine følelser eller bringe ham tilbake dessverre. Ofte så er det beste i slike stunder å være sammen med gode venner som virkelig bryr seg og ikke bare kommer med standard frasene som "det finnes flere fisker i havet, dette ordner seg, osv". De gode venner som tar seg tid og virkelig bryr seg vokser ikke på trær og du burde kjenne dine venner godt siden dere har felles bekjente, om du vil snakke dypt med noen av dem om dette og få litt hjelp.

Håper at du ikke anser alt som tapt og faktisk kan innse at du har fått en erfaring mer i livet, selv om denne er dyr og smertefull følelsesmessig. Mange kommer med piss om at man skal komme seg ut på byen igjen pg treffe masse nye mennesker osv, personlig mener jeg dette er feil og fører ingen steds hen. Du trenger ikke å treffe nye mennesker akkurat nå, det du trenger er trygghet og forståelse og denne skulderen til en venninne som du virkelig kan få gråte på!

Lykke til og alle gode ønsker sendes din vei 

←

ja det er nok det jeg trenger, det er som du sier at det siste jeg trenger er å dra på byen å heldigvis har jeg venniner som skjønner d.

Hadde vell heller ikke akkurat vert oppriktig lei meg om jeg fløy på byen å lette etter nye mennesker å treffe mener nå jeg.

[nostalgia]

Huff så leit å lese Håper du har noen nær deg som du kan få prate med, det hjelper i alle fall å få delt tankene sine.

Stor

[Gjest Meep]

Huff, jeg føler virkelig med deg. Har selv vært i en lignende situasjon, og den smerten som er så sterk at man blir fysisk syk er ikke god Trøst deg med venninnen din, tenk på ting du kan gjøre som tar opp litt tid og gjør deg glad så du ikke trenger å tenke på dette hele tiden. Dette vil gå over, og du vil komme deg videre, men nå er det vondt og du må komme deg gjennom dette. Lykke til!

[Aquila]

Huff og huff! Kjærlighetssorg er forferdelig vondt.

Jeg føler med deg!

La han få litt tid da. Kanskje er det ikke mer å hente, eller så er det kanskje nettopp det det er. Han må bare innse det først. Bruk tid på å gråte, ikke mas på han, skriv ned følelsene dine i en dagbok eller i et brev til han (som du ikke gir han - men av og til er det godt å skrive av seg litt...) og gjør så noe som du gjør kun for deg:

Bestill en time på spa, kjøp deg noe, dra på besøk til venninner, prat om det som har skjedd og prøv og løft hodet ditt å se fremover...

Her er noen visdomsord jeg fikk fra en moden kvinne da det ble slutt med min eks som jeg var sammen med i 3 år, og verden var svart som f... Meldinga har jeg tatt vare på i snart 4 år...

"Råd: Slipp taket. Ønsk han lykke til videre og prøv å mene det, etter en stund vil han kanskje skjønne hva han har mistet. Prøv å ikke vise svakhet, bare godhet = sterk!"

Tenker på deg!

[Gjest squeeky]

[Gjest Cowgirl]

[La Guapa]

Hei.

jeg har faktisk vært igjennom det samme som deg!

Min samboer gjennom to år spurte meg en søndag om vi skulle gå tur....

på den turen sa han at han ikke ville være sammen med meg mer....

Jeg husker ikke noe av dagene etter det...var i totalt sjokk.

Jeg bodde sammen med ham på en annen kant av landet, langt borte fra mamma, pappa, søsken og venner.

Mamma kom og hentet meg etter en uke.

Hun trøstet meg mye og jeg gråt og gråt.

Det var helt grusomt.

Etter noen uker begynte jeg på jobb igjen og bestemte meg for å ta lappen på motorsykkel.Det hjalp litt...å ha et mål liksom.

Mye skjedde etter det og nå er jeg gift og har barn.

Han xsambisen min ødela mye av min evne til å vise tillit.

Jeg våger liksom ikke helt å tro på at en mann ikke bare kan forlate meg på en helt vanlig søndagstur.

Sender deg en stor klem....

Hold motet oppe, søta.

Livet har masse vidunderlig i vente

Guapa

[sorrow]

[Gjest Gjest]

Hei! Min største kjærlighet til den gangen jeg ble dumpet, dumpet meg på en vond måte. Vi bodde sammen og jeg trodde vi hadde det bra. Jeg var student på den tiden, og hadde mulighet til å pakke sekken og reiste utenbys, til en god venninne. Med meg i sekken hadde jeg to sesonger av sex og singleliv, og dagene gikk med til å være sosial på cafèer, lange middager og til å bli forelsket i Aidan Jeg ble stadig vekk oppmuntret til å løfte blikket og se fremover, og jeg hørte stadig at "det er hans tap". Det fant han også ut etter en stund, til min fornøyelse. Da var jeg over han, hadde flyttet i kollektiv og innså at livet går videre uten han. Livet etter min eks har bare blitt bedre og bedre, og nå er jeg lykkelig nygift med en mann som er bare fantastisk. Jeg forstår at en sånn tanke er milevis unna nå, men det jeg mener er - det er faktisk håp!

Stå på, ta en tur i solarium, til frisøren, kjøp deg et par skikkelig kule jeans, en god flaske chablis eller deilig rødvin og kom deg ut, vær sosial. Skjem bort deg selv, jogg deg en lang tur med god musikk på øret. Det går bra det her Klem til deg.