Er jeg over følsom ?

[Gjest Lottemor]

Blir rørt og gråter for allt.

ser filmer som er triste så gråter jeg,ser jeg romantiske filmer så gåter jeg.

Sitter jeg og ser på Tulla for lenge så gråter jeg av kjærlighet,jeg kan vokne på natten og ligge å se på sambo og gråte for jeg føler så mye for han (posetivt).

Ser jeg på Tulla og sammbo sammen så gåter jeg av lettelse,lykke og takknemlighet.

Gråter for apsolutt allt er så vannvitig over følsom og har vært det siden Tulla ble født , skulle tro det ble bedre ,men nei det blir bare verre.

Går rundt og er nermere ut tørkelse for jeg gråter så mye.Tårene triller jo konstant.

Sammbo syntes jeg er så søt som gråter for jeg er så glad og av allt annet,men til tider er det sikkert litt slitsomt for han også stakkars.

Tulla er så god,hun kommer og klemmer meg,smiler til meg og gir meg en god suss når jeg sitter og smiler og gåter.

Det hjelper ikke at hun er så søt for da triller tårene bare mer ....

Er jeg over følsom,eller er det andre enn jeg som reagerer på samme måte ?

[chimp]

God egenskap, tror jeg! D motsatte av å stenge følelsene inne er å la

dem løpe over m seg.......vel, innen rimelighetens grenser da.... :blunke:

[Gjest Minnie Emmerdale]

Slik som du beskriver det så høres du entanke overfølsom ut ja, trøst deg med at det forhåpentligvis er en fase.

Vær også klar over at det på sikt kan bli slitsomt for dine nærmeste hvis du begynner å gråte for den minste ting. Javel... han synes det er søtt nå men på sikt...kanskje ikke fullt så søtt.

Du kan også få ett stempel på deg som overfølsom og emosjonell og tro meg- DET er ikke en hederbetegnelse fordi det egentlig betyr at du er veik, svak og at du tåler ingenting.

Milla

[Gjest Lea]

Tenk så fælt å ikke kunne gråte da!

I motsetning til Milla, så synes jeg at det er et tegn på styrke jeg.

At man tør å vise følelser, at man har kontakt med seg selv.

Tror at det er mange som misunner deg denne egenskapen.

Mange mennesker gråter kun når de er alene, aldri sammen med andre. De unngår situasjoner der de kan bli rørt e.l. for å fremstå som sterke.

Ikke særlig bra tror jeg.

Selvfølgelig kan det bli for mye, men det skal faktisk litt til.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Tenk så fælt å ikke kunne gråte da!

I motsetning til Milla, så synes jeg at det er et tegn på styrke jeg.

Det var ikke det jeg sa, selvsagt er det helt ok og gråte- men å tute flere ganger om dagen for bagateller er uendelig slitsomt for de rundt en. Og det bør man tenke på.

Milla

[Silfen]

Her må jeg for en gangs skyld si meg LITT enig med milla. Folk som griner støtt og stadig er utrolig irriterende!

Jada, jeg kan får tårer i øya ved en trist film eller en god bok, men jeg går da ikke rundt å griner for den minste ting fordet.

Vil tro det blir veldig slitsomt i lengden for de rundt deg, lottemor. Tenk deg å vokse opp med en mor som griner i ett sett. Har du tenkt å stå og grine foran alle barna første skoledag? Tenk så flaut.

Nei, det er nok sikkert en fase. Om ikke, bør du gå inn i deg selv litt for å finne årsakene til at du er så emosjonell.

[Sannasol]

Stempel som overfølsom og emosjonell. Ikke en hedersbetegnelse??

Hallo Milla!!! Hvor gammel er du? 14???

Tragisk at et menneske som anser seg som rimelig oppegående som du gjør, skaper slike "stempel" blant folkegrupper. Men dette har du jo bevist tidligere også da med dine ofte tankeløse uttalelser.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Det er ikke bare irriterende- det gjør også folk rundt en usikre på situasjonen og enkelte kan finne det for godt å holde avstand til deg av frykt for at du skal "skru på vannverket" igjen.

Du bør absolutt jobbe mer med deg selv på dette punktet, dattern din har heller ikke godt av å se sin egen mor gråte i tide og utide uansett hva grunnen er.

Milla

[Gjest pulverheksa]

Det kan hjelpe å bytte p-piller.

Hadde samme problemet da jeg gikk på Marvelon. Gråt i ett sett, det var nok at bussen var sein.

Var aldri overfølsom på en slik måte før. Hadde nesten ikke grått siden barneskolen.

Suttet med p-pillene og vips var jeg tilbake som den normale PH.

Nå er jeg begynt med Marvelon igjen så nå er det påan igjen med gråting i tide og utide, selv om det går bedre denne gangen.

Så det kan være verdt et forsøk, snakk med legen din du.

Når det er sagt så er det ikke et svakhetstegn å gråte. Det renser opp.

[Gjest Anonymous]

Det var ikke det jeg sa, selvsagt er det helt ok og gråte- men å tute flere ganger om dagen for bagateller er uendelig slitsomt for de rundt en. Og det bør man tenke på.

Milla

Det hjelper jo ikke å gå rundt å tenke på at tårene bare bør holde seg der de er. Om de kommer, så kommer de. Kan ikke si jeg har så mye kontroll over tårekanalene mine akkurat........... De renner når de vil, de. Men må innrømme at jeg gråter ikke så voldsomt mye i det offentlige. Tar det meste under dyna - godt skjermet fra omverdenen. Typisk krepseting :D

[Sofia]

Joda, er også enig med at det kan bli for mye dersom man nesten ukontrollerbart griner til den minste lille ting. Men det er iallefall HELT normalt å gråte "lettere" etter man er blitt mor. Nå vet jeg ikke hvor lenge siden det er du fikk din datter, men lykkefølelsen blir ofte overveldende og da kommer tårene lettere. Dette er selvfølgelig både fint og flott...man kan vel nesten føle den klassiske "sprenges i brystet".....men ....ikke overdriv!

Som Milla sier, enig (som vanlig, faktisk)... så kan det bli slitsomt for dine nærmeste med overdreven "subbing".

Enig også med Starfish, sikkert bare en fase.

Men du...kos deg med de gode dagene....

[Gjest Minnie Emmerdale]

Stempel som overfølsom og emosjonell. Ikke en hedersbetegnelse??

Men dette har du jo bevist tidligere også da med dine ofte tankeløse uttalelser.

Å få stempelet "overfølsom" er ikke en hedersbetegnelse- særlig ikke for kvinner. Å være ett følelsesmenneske er derimot en hedersbetegnelse- men det betyr ikke at man griner i ett kjør.

Huff ja, tankeløse Milla

Milla

[Gjest Anonymous]

Du bør absolutt jobbe mer med deg selv på dette punktet, dattern din har heller ikke godt av å se sin egen mor gråte i tide og utide uansett hva grunnen er.

Milla

Ok, Milla, den var kald. Skjerp deg! Ikke har du barn, og ikke gråter du tydeligvis i tid og utide. Men det betyr ikke at du vet alt om hva som er rett og galt for andre som faktisk viser litt følelser til en forandring.

[Gjest Lottemor]

Hadde det bare vært så enkelt å slutte med p-piller.....

går ikke på p-piller,har ikke tatt hormonsprøyte og ikke har jeg hormonspiral heller....

Det er bare følelsene min som tar helt over noen ganger eller rettere sakt når situasjonene kommer i løpet av dagene ,ukene og måndene .......

Er ikke så lett å prøve å stoppe dem, Går liksom ikke.

Hadde det vært en periode,har jo vært sli etter Tulla ble født og stadig blir jeg bare mer og mer følsom.

Gråter ikke så mye av sorg,men glede.....

Og Tulla blir ikke redd,men om jeg går vekk fra henne og gåter ser jeg at hun blir litt redd.

Har jo smil om munnen når tårene triller og noen ganger bare ler Tulla av meg.

Vet at det kan bli formye for de som er nermt meg,prøver å ungå å gråte så mye,men for det meste bare skjer det.

Er bare så glad,lykkelig så har jeg så mye å være takknemlig for....

Svak er jeg langt fra,takkler det meste og er nokk stolpen i vår lille familie om det skulle komme noe som er psykisk krevende.

Har vært borti mye som jeg har nevnt i et tidligere innleg.

Over følsom er jeg nokk ja ....men svak er noe jeg ikke vil kalle meg selv...

[Sannasol]

Også du Milla, som påberoper deg retten til å gå rundt å "stemple" folk om de er det ene eller det andre. PATETISK!

Er det så farlig om noen gråter av glede da? Tyder jo bare på at hun har mye og glede seg over i livet, og vet å sette pris på ting.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Også du Milla' date=' som påberoper deg retten til å gå rundt å "stemple" folk om de er det ene eller det andre. PATETISK![/quote']

*Knurr fres grrrrr*

Alltid gøy med hissige PMS- kvinnfolk som ikke kan lese.

Milla

[Gjest Laila]

- Etter at jeg hadde fått mine barn - spesielt etter den første, så kunne jeg begynne å gråte bare det ringte på døren........helt uten grunn.

Og jeg kjenner godt igjen det du beskriver som "lykkefølelse", men dette er ingen evigvarende tilstand, etterhvert så "går ting seg til" og du reagerer som de fleste andre :- at man gråter en skvett når man ser en sørgelig film, hører et gripende dikt etc.- eller noe annet rørende..........

slik har iallefall jeg det - og det var andres erfaringer du var ute etter å høre her, var det ikke??

Jeg tror du må ta tiden til hjelp.

[Gjest Mira79 hkasdkh]

Jeg tror mange går igjennom slike faser i løpet av livet. Jeg er selv sånn i perioder og siden jeg ikke har barn selv så er det pga mina skjønne tantebarn at jeg plutselig kan felle noen tårer pga glede og ømhet. Jeg og mitt tantebarn på snart 4 år har ett kjempebra forhold, og jeg har forklart henne grundig forskjellen på lei-seg-tårer og glad-for-at-du-er-til-tårer. Og det skjønner hun, så jeg tror det er viktig å snakke med barna på ett enkelt spåk slik at de forstår, kommuniksjon er utrolig viktig for å ikke gjøre andre usikker. Både hos barn og voksne. Og jeg tror heller ikke det er skadelig for barn å se at voksne viser følelser, både på godt og vondt. Slik lærer de seg hvordan livet er...mener nå jeg da

[Gjest Mzfire]

Nå holder vi oss til saken her Sannasol. Vi skal ikke ha mer Milla-hakking her. Skriv til Lottemor, hun vil ikke høre hva DU mener om Milla..

Ja du er vel litt overfølsom nå, men syns det er fint jeg at du får ut følelsene dine, er enig med de fleste her. Du er ikke svak, langt ifra.

Mulig følelsene dine tar fullstendig overhånd akkuratt nå.

[Jinx]

Det skyldes jo hormoner at du har

"barsel tårer" enda, så du bør nok oppsøke

legen din...

Jeg tar også lettere til tårene nå, etter at jeg

fikk barn - men ikke så mye som deg !

Det må vel være ganske "plagsomt" ?

Syns at barn har godt av å se at foreldrene gråter og

viser følelser...

Men det er jo grenser da...

Man må jo begynne å lure på psyken til mamma etterhvert når

hun sitter å gråter hele dagen...