Gjest ikkeinnloggetnå Skrevet 14. oktober 2006 #1 Skrevet 14. oktober 2006 De fleste forhold går gjennom ups and downs. Noen velger å bli i forholdet gjennom downs perioden og prøver å jobbe med forholdet, mens andre velger å gjøre det slutt. Hva gjorde du, og hvorfor? Jeg er blitt tiltrukket av en annen en samboeren min, og er usikker på om det er noe som går over eller om det stikker litt dypere. Samboerforholdet mitt har vært inni en dårlig periode i 1/2 år. Ønsket mitt er jo at forelskelsen til denne ande skal gå over... Noen erfaringer og dele? Råd?
Gjest Gjest Skrevet 14. oktober 2006 #2 Skrevet 14. oktober 2006 To ting: -ungene -troen på at vi har opplevd verre og klarer oss denne gangen også
Gjest Gjest Skrevet 14. oktober 2006 #3 Skrevet 14. oktober 2006 Å flykte fra dårlige opplevelser og kunn være opptatt av å søke oppturer minner alt for mye om narkomani. Hva tenker du om det?
Gjest Gjest Skrevet 14. oktober 2006 #4 Skrevet 14. oktober 2006 Hm. At de dårlige periodene går over såpass fort at man ikke rekker å tenke tanken på å flytte fullt ut. At vi klarer å ta opp med hverandre at vi sliter og kommer fram til forståelse og en løsning. har du snakket med samboeren din om at du har følelser for en annen? Hva er årsakene til at forholdet er dårlig - og har dere prøvd å finne ut av det sammen?
Gjest Gjest Skrevet 14. oktober 2006 #5 Skrevet 14. oktober 2006 Vi gikk gjennom en veldig tøff periode og jeg var sikker på at jeg ville ut av forholdet. Vi kom så langt til å snakke seriøst om skilsmisse og vi ble enig om hvordan vi skulle ordne oss praktisk. Denne perioden var lang og vi hadde hatt det veldig dårlig lenge før det kom så langt. Før det kom så langt hadde jeg gått i et par år med null tro på at ting skulle bli bra og jeg gikk nesten og håpet at han skulle finne en ny og bryte ut. Vet ikke helt nøyaktig hva som skjedde med oss, men noe av det var at vi begynte å prate sammen på en ny måte og vi begynte å ta hensyn til hverandre. Ting forandret seg veldig og begge to gjorde små og store forandringer og ikke minst fikk vi begge en ny forståelse for den andre og vi ble mer romslige. Fra min erfaring råder jeg deg derfor til å gjøre en siste innsats og ikke forhaste deg men ta den tiden dere trenger. Noen ganger kan fastlåste ting løse seg selv om man aldri trodde det var mulig.
Gjest Gjest Skrevet 14. oktober 2006 #6 Skrevet 14. oktober 2006 Har du lyst til å redde forholdet ditt bør du starte med å kutte ut den andre. Med en annen i kulissene er det vanskelig å gå helhjertet inn for å redde forholdet. Vil du virkelig havne i en situasjon der du i ettertid lurer på om forholdet kunne vært reddet hvis det ikke var for at du var så opptatt av en 3. person?
Buster Skrevet 14. oktober 2006 #7 Skrevet 14. oktober 2006 Forhold er som dagene i uken om man skal ta en litt drøy sammenligning, alle er de ulike eller kan bli ulike avhengig av hva som preger dagen. Noen dager er full av glede fordi du opplever noe hyggelig eller blir gledet av andre, andre dager igjen er motsatt og gjør deg gjerne tankefull eller trist. Hadde ikke forhold vært i perioder med litt gode og dårlige tider ville heller ikke mennesker vært så forskjellige og til tider gode. Opplever du at din samboer har en dårlig dag prøver du helt sikkert å gi ham litt ekstra kjærlighet og virkelig vise at du bryr deg og tar vare på ham. Regner med at det er slik i motsatte tilfelle også, og hvordan ville det da vært uten de dårlige dagene. Kanskje alle dager ville vært like, din samboer ville aldri gitt noe mer av seg selv enn akkurat det du opplevde hver dag! Når følelsene begynner å bli mer enn hva de skal være for venner eller andre og du selv mener deg tiltrukket av dem. Da har du selvfølgelig grunn til å begynne å lure på hvor mye du egentlig er glad i din partner, men tenk om du skulle fulgt det samme innstinktet hver gang du så den siste modellen av bilen din, eller "den" kule kåken, eller en jobb du ønsker mye sterkere enn den du har i dag. Samfunnet i dag er blitt slik at mennesker lever etter bruk og kast prinsippet og dette gjennspeiler mange forhold etter min mening. Jeg mener faktisk at skal du finne en generasjon med solide forhold og hvor partene virkelig tok vare på hverandre, ja da må du to foreldregenerasjoner tilbake (for de som er rundt 20-30 i dag). Hvor mange her inne har feks besteforeldre som har latt den andre i stikken fordi de fant en bedre eller mente at de fant en bedre. Lykke til med forholdet ditt, men husk at du har INGEN ting å TAPE på å virkelig prøve å få dette forholdet til å fungere. Når du tenker igjennom forholdet du har i dag og ergrer deg over enkelte småting eller ting som partneren gjør, da skal du vite at du kanskje unngår disse i neste forhold, men du vil GARANTERT få noen nye problemer. Lykke til
monikabrx Skrevet 14. oktober 2006 #8 Skrevet 14. oktober 2006 Om et forhold ikke har ups n' downs, men er upp's hele tiden, mener jeg att det er noe alvorlig feil et sted. Om en lever i et forhold det alt er rosenrødt hele tiden, er det en som tier om sin missnøye!! Da rissikerer man å våkne en dag, for å oppdage at partneren har pakket sine eiendeler og sier att h#n ikke orker mer. Uten att den andre i det heletatt viste att det var noe galt. You cant fix what you dont know is broken!!!! Om man krangler om ting der du eller h#n føler at det ikke går ann å inngå et kompromi.da blir det straks verre. Da må man veie saken litt bedre, er h#n virkelig verdt det? Mannen min og jeg krangler skjelden, de gangene vi krangler, er det noe en av oss virkelig brenner for. Å krangle om bagateller, som det meste jo er, blir for destruktivt. Når han gjør noe som iriterer meg, tenker jeg over alle de tingene som jeg gjør som sikkert irriterer han. Men det er jo bare bagateller, som ikke blir store før man begynner å krangle om dem.
Gjest Gjest Skrevet 15. oktober 2006 #9 Skrevet 15. oktober 2006 Trådstarter her igjen. Vi har vel egentlig aldri kranglet om store ting. problemet vårt er at det ofte er en sur stemning, at vi begge to er sure og grinete. Vi har begge to sterke personligheter, og har nok samme barnslige reaksjonsmåte når noe skjer. Dersom jeg blir sur, så blir han sur og motsatt. Kranglene våre er kun bagateller som du sier, og ingenting som ikke kan løses. Men det sliter så utrolig at vi hele tiden skal gå rundt å være sure, og at det skal være en trykket stemning mellom oss. Denne stemningen kan komme som lyn fra klar himmel. Så dukker denne andre opp, og gir meg masse oppmerksomhet. Mener dere at jeg bør fortelle samboer om ham?? Jeg håper jo at det er følelser som vil gå fort over, og mner at det bare vil såre samboer å få vite om ham. Det er ikke snakk om utroskap, og har aldri så mye som gitt denne andre en klem engang.
monikabrx Skrevet 15. oktober 2006 #10 Skrevet 15. oktober 2006 Snakk med sammboeren din om att du ikke orker å småkrangle hele tiden istedenfor. Prøv å bli enige om å ta opp ting som VIRKELIG plager dere, og prøve å la resten passere. Jeg tror dere har litt komunikasjons problemer. Jeg annbefaler deg virkelig å lese mannen er fra mars, kvinnen fra venus. Der får du ett bra innblikk i hvor forskjellig menn og kvinner er, Jeg syntes ikke du skall fortelle samboeren din om den andre mannen, om du ikke har tenkt til å gjøre det slutt.
Gjest Gjest Skrevet 15. oktober 2006 #11 Skrevet 15. oktober 2006 Trådstarter igjen. Har ikke tenkt å gjøre det slutt foreløpig hvertfall, for jeg er ikke den som gir opp med en gang noe negativt skjer! Men jeg har så dårlig samvittighet nå fordi jeg er forelsket i en annen. Og denne personen ser jeg daglig på jobben! Og samarbeider tett med! Har aldri møtt ham utenom jobbsammenheng, så kjenner han ikke på andre måter. Og det har aldri skjedd noe mellom oss annet enn at vi har en veldig god tone og kjemi. Jeg har ingen ide om han føler noe for meg, men syns det virker sånn. Så er nok samvittigheten jg sliter med nå, fordi jeg føler at jeg sjuler noe for sambo...
Gjest Gjest Skrevet 15. oktober 2006 #12 Skrevet 15. oktober 2006 Jeg har lest at det faktisk kan være lurt å fortelle partneren at man er/har vært litt betatt av en annen - ofte er det det "hemmelige" med den andre forelskelsen som gjør at det er vanskelig å blir ferdig med den. Men om du håper og tror det skal gå over av seg selv, ville jeg sikkert ikke fortalt noe. Dere bør jobbe for å forandre reaksjonsmåte ovenfor hverandre. Hva med et samlivskurs?
monikabrx Skrevet 16. oktober 2006 #13 Skrevet 16. oktober 2006 Det er lett å bli betatt av en annen, når ting ikke er som det skall hjemme..
Gjest Gjest Skrevet 16. oktober 2006 #14 Skrevet 16. oktober 2006 Når man over en lengre periode ikke har det bra med sin partner, så er det på tide å avslutte forholdet. Man skal da vel ikke klamre seg til et dårlig forhold?
Gjest Fast bruker, anonym nå Skrevet 16. oktober 2006 #15 Skrevet 16. oktober 2006 Jeg var i samme situasjon som deg. Var i et fast, langvarig samboerforhold og forelsket meg i en annen. Jeg følte at det var noe som skurret i følelsene mine overfor samboeren min, men var usikker på om det var følelsene til den andre som forvirret meg. Mitt valg ble å avslutte forholdet. Jeg lever nå med han jeg forelsket meg i, og har aldri noensinne hatt det bedre.
Aquila Skrevet 16. oktober 2006 #16 Skrevet 16. oktober 2006 Hei hei! Har også nylig hatt en dårlig periode med min samboer - men jeg bestemte meg for å gi det en sjanse. Det har vært så bra tidligere - så hvorfor skal det ikke gå an å finn tilbake? Selvsagt er det noe som skjer den dagen den store forelskelsen er over. Da blir det litt mer jobbing og styr - man blir kjent med den egentlige personen. Jeg er dessuten enig med de fleste over her: Ups og downs må det være. I mitt tilfelle tok vi oss en alvorlig prat for litt over en uke siden, da hadde vi hatt det kjipt siden i slutten av august. Jeg var mye borte, og SMS flørt og søte telefonsamtaler var det lite av Vi snakket om oss, om hva vi ville med livet, om fremtiden og om hvor godt vi hadde hatt det. Jeg bestemte meg også for å smile hjemme, spre glede i stedet for å være sur over en dårlig dag på kontoret, eller over en slapp dag fordi jeg ikke gidda å trene etc. Jeg var bare blid - og det smitta. Plutselig (det var som å skru på en bryter) var den gode stemninga der igjen. Nå har vi kosa oss og hatt det så fint i det siste. Trent sammen, lagd mat sammen, vært ute å spist med venner, hatt en skikkelig fyllefest *hehe* - og humøret er bra. Jeg er vel enda litt redd for å virkelig tro den tunge perioden er over, kan være gode dager i en fremdeles tung tid. Men jeg har trua. - Og det burde du også ha - men da må du først ta et valg ifht til denne andre mannen. Synes ikke du skal nevne han for samboeren din, men ta en prat om dere. Smil og vær glad, finn på noen morsomme ting sammen, begge må gi litt for å komme i gjenge igjen Lykke til!
Ciara Skrevet 16. oktober 2006 #17 Skrevet 16. oktober 2006 Om et forhold ikke har ups n' downs, men er upp's hele tiden, mener jeg att det er noe alvorlig feil et sted. Om en lever i et forhold det alt er rosenrødt hele tiden, er det en som tier om sin missnøye!! ← Denne holdningen her er jeg uenig i, og forsåvidt også lei av. Nå kommer det selvfølgelig an på hva man legger i ups and downs, men jeg og sambo har aldri kranglet alvorlig, og jevnt over synes jeg forholdet vårt blir bedre og bedre. Selvfølgelig irriterer vi oss over hverandre i blant, men ingenting alvorlig. Det er faktisk mulig at noen har det godt sammen selv om alt ser for rosenrødt ut utenfra. Beklager avsporingen i tråden.
Gjest Taxi Skrevet 16. oktober 2006 #18 Skrevet 16. oktober 2006 De fleste forhold går gjennom ups and downs. Noen velger å bli i forholdet gjennom downs perioden og prøver å jobbe med forholdet, mens andre velger å gjøre det slutt. Hva gjorde du, og hvorfor? Jeg er blitt tiltrukket av en annen en samboeren min, og er usikker på om det er noe som går over eller om det stikker litt dypere. Samboerforholdet mitt har vært inni en dårlig periode i 1/2 år. Ønsket mitt er jo at forelskelsen til denne ande skal gå over... Noen erfaringer og dele? Råd? ← Jeg var i samme situasjon som deg, og jeg gikk fra min... Jeg ble tiltrukket av en annen, og mistet følelsene mine for sambo i samme omgang. i tillegg innså jeg at jeg kjedet vettet av meg i hverdagen min sammen med sambo. Vi hadde slitt før, og prøvd lenge (3,5 år), så jeg gikk ut av forholdet. det er nå 3 mnd siden, og jeg har enda ikke fått tilbake noen følelser for han så foreløpig går det veldig greit at det er slutt.
Lana_86 Skrevet 16. oktober 2006 #19 Skrevet 16. oktober 2006 Min var voldelig og utro, derfor flyttet jeg ut.
monikabrx Skrevet 16. oktober 2006 #20 Skrevet 16. oktober 2006 Denne holdningen her er jeg uenig i, og forsåvidt også lei av. Nå kommer det selvfølgelig an på hva man legger i ups and downs, men jeg og sambo har aldri kranglet alvorlig, og jevnt over synes jeg forholdet vårt blir bedre og bedre. Selvfølgelig irriterer vi oss over hverandre i blant, men ingenting alvorlig. Det er faktisk mulig at noen har det godt sammen selv om alt ser for rosenrødt ut utenfra. Beklager avsporingen i tråden. ← Jeg er gift, og lever i et fantastisk forhold. Vi kunne faktisk ikke hatt det bedre, men selvfølgelig krangler vi.. Det er veldig skjeldent,men vi har våre uenigheter. Om en lever i et forhold, der det aldrig er uenigheter, da er det en som tier!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå