Usikker angående fast forhold

[Gjest Gjest]

Er gutt, og er for tiden sammen med ei jente som er en god del år yngre enn meg. Vi har vært sammen i et drøyt halvt år. Tingen er at jeg er veldig usikker på om jeg ønsker å fortsette å være sammen med henne. Vi har det bra sammen, og sexen er deilig, men jeg føler det mangler noe. Jeg føler jeg legger bånd på meg selv når jeg er sammen med henne, og samtalen går ofte ut på filmer vi har sett eller hva som har skjedd i hverdagen, og lite på samtaletemaer som kan ses på som "bare våre". Har venninner som jeg føler jeg har en bedre "connection" med enn henne, med tanke på humor, sarkasme, interesser og slikt.

Men dette er det første faste forholdet jeg er i, så jeg har liksom ingenting å sammenligne med heller på om dette forholdet er dårligere eller bedre. Jeg er jo veldig glad i henne, og vi har det fint sammen, så jeg kan jo bare fortsette slik som nå. Men ville jeg ikke da vært sammen med henne bare for å ha en kjæreste? Jeg er så redd for at jeg skal gå lei til slutt, og ha "kastet bort" flere år og atpåtil klandre henne for det, slik at vi går fra hverandre som bitre fiender. Om hun har vært i et par år langt forhold som strander, gjør ikke det henne noe siden hun er en del yngre enn meg. Men jeg føler det på en måte ligger et større press på meg for å være ærlig med meg selv.

Ble mye rør, dette her. Hadde satt pris på noen innspill fra folk.

[Gjest Gjest]

Hvis du føler at du legger bånd på deg selv når dere er sammen, og du synes du har bedre connection med andre, så er dette forholdet kanskje ikke rett for deg.

Du har jo allerede begynt å tenke i de baner, etter så lite som et halvt år. Da vet du vel selv innerst inne at det ikke er så spesielt.

[Gjest Gjest]

MÅ du legge bånd på deg, da? Er det fordi du vet at dere ikke har så mye felles, eller kan det være andre grunner? Det er mange rare måter å oppføre seg på i et forhold. Men om du vet at dere ikke klikker ordentlig, og at det sannsynligvis kommer til å bli problemer med kommunikasjon når det røyner på, er det kanskje ikke ditt livs kjærlighet, nei.

[Liskat]

Jeg kan bare svare for meg selv. Var jeg i din situasjon ville jeg nok prøvd litt forskjellig en stund for å se om humoren og den litt intime, seriøse praten ville falle på plass. Men om den ikke gjorde det innen rimelig tid ville jeg gjort det slutt, siden litt av poenget med å ha en kjæreste er å ha noen man har en spesiell kjemi med, og som man deler det aller meste med (ikke absolutt alt da, noen ting er forbeholdt venninner og slikt).

Hvis du ikke føler at ting stemmer helt mellom dere, så... Jeg tenker som regel at har man først begynt å tenke at dette ikke stemmer, så er løpet som regel kjørt. Men det går an å prøve å få ting til å funke bedre før man bestemmer seg helt (sånn for å være på den sikre siden).

Men dette er nok et valg du må ta. Vil du fortsette på den trygge vei med kjæresten du har, så du slipper å bevege deg ut på markedet igjen? Eller vil du teste markedet i håp om å finne ei der alt bare sier 'klikk'?

[shi]

Hvorfor legger du bånd på deg? Hva er det du ønsker å prate om som du føler at du ikke kan snakke med henne om? Er du nervøs? Kan du ikke stole på henne? Er hun for "ung" til å forstå? Har du prøvd å prate med henne om disse tingene? Om du har og har du da ikke fått den responsen du var ute etter?

Dette var mange spørsmål som du kan tenke på, jeg håper svarene kan være med på å hjelpe deg med valget ditt. Det viktigste er vel å gi henne en sjanse, ta opp et tema som du føler at dere burde prate om, kanskje noe løsner for dere begge og at det skaper et bedre forhold? Kanskje hennes reaksjon kan være veiledene for ditt valg?

Personlig så vet jeg at selv om jeg kan prate om alt med min kjære så er det enklere å prate om enkelte temaer med andre, f.eks familie og gode venner. Så i prinsippet er det ikke noe galt i å ha god kjemi med andre. Noen ganger er det lettere å diskutere med noen som ikke står en så nære fordi det ikke blir trøbbel om man er uenig. Noen ganger ønsker man å lette på trykket uten at det skal føre til krangel, sårede følelser osv. Dette gjelder på alle typer temaer for min del, alt fra personlige ting, ting som er irriterende hos min kjære, og uskyldige temaer som nyheter, sladder, tanker om fremtiden, barndom, at bladene gulner om høsten, at himmelen er blå...

Endret 14. oktober 2006 av shi

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hvorfor legger du bånd på deg? Hva er det du ønsker å prate om som du føler at du ikke kan snakke med henne om? Er du nervøs? Kan du ikke stole på henne? Er hun for "ung" til å forstå? Har du prøvd å prate med henne om disse tingene? Om du har og har du da ikke fått den responsen du var ute etter?

Dette var mange spørsmål som du kan tenke på, jeg håper svarene kan være med på å hjelpe deg med valget ditt. Det viktigste er vel å gi henne en sjanse, ta opp et tema som du føler at dere burde prate om, kanskje noe løsner for dere begge og at det skaper et bedre forhold? Kanskje hennes reaksjon kan være veiledene for ditt valg?

←

Vel, for å ta det veldig kort, så har ting som har skjedd opp igjennom oppveksten ført til at jeg har fått en veldig humorpreget og sarkastisk natur. I tillegg så er jeg ikke den sløveste kniven i skuffen. (Beklager uttalelsen, men jeg aner ikke hvordan jeg skal få sagt noe sånt uten å virke som en arrogant klyse ) Så poenger, humoristiske øyeblikk, "skjulte meninger" og slikt, sånne observasjoner som bare skjer i hverdagen, har en tendens til å bare koke ut i kålen. Enten reageres det negativt på (himling med øyner og sånt), eller så går det bare hus forbi. Jeg har noen venner og venninner hvor jeg har denne koblingen med, og jeg merker at jeg savner denne koblingen med henne.

Så det blir liksom til at jeg legger bånd på meg, og svelger og overser ting jeg normalt hadde bemerket, og som f.eks. jeg og enkelte venner/venninner hadde ledd av. Har prøvd å prate med henne om omkringliggende temaer et par ganger, men det har da endt med at hun tårefull klamrer seg rundt halsen min uten at jeg føler noe har forandret seg.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Men dette er nok et valg du må ta. Vil du fortsette på den trygge vei med kjæresten du har, så du slipper å bevege deg ut på markedet igjen? Eller vil du teste markedet i håp om å finne ei der alt bare sier 'klikk'?

←

Jeg frykter ikke å ut på markedet, for jeg er ganske flink til å ta kontakt med ukjente personer. Men jeg vil virkelig ikke såre henne! Samtidig hadde det vært utrolig komfortabelt med en kjæreste jeg hadde hatt en ordentlig kobling med.

Gudene må vite hvordan jeg skulle tatt det opp med henne. Hun fortjener langt bedre enn bare en sånn "Du, jeg synes ikke vi passer sammen. Jeg gjør det slutt."-samtale på telefonen. Aller helst skulle jeg ha ønsket at hun forstod meg, og at hun var enig at det beste for oss var å heller bare være venner.

Jeg vet ikke, jeg. Uff, husker bare før jeg traff henne. Hadde vært singel siden ungdomsskolen, og mye av tankene kretset omkring det å treffe ei jente. Så rett etter jeg traff henne og vi ble sammen, husker jeg at jeg tenkte noe sånt som "Ja, nå har jeg fått meg kjæreste, så nå kan jeg slappe av". Yeah, right!

[Liskat]

Jeg frykter ikke å ut på markedet, for jeg er ganske flink til å ta kontakt med ukjente personer. Men jeg vil virkelig ikke såre henne! Samtidig hadde det vært utrolig komfortabelt med en kjæreste jeg hadde hatt en ordentlig kobling med.

Gudene må vite hvordan jeg skulle tatt det opp med henne. Hun fortjener langt bedre enn bare en sånn "Du, jeg synes ikke vi passer sammen. Jeg gjør det slutt."-samtale på telefonen. Aller helst skulle jeg ha ønsket at hun forstod meg, og at hun var enig at det beste for oss var å heller bare være venner.

Jeg vet ikke, jeg. Uff, husker bare før jeg traff henne. Hadde vært singel siden ungdomsskolen, og mye av tankene kretset omkring det å treffe ei jente. Så rett etter jeg traff henne og vi ble sammen, husker jeg at jeg tenkte noe sånt som "Ja, nå har jeg fått meg kjæreste, så nå kan jeg slappe av". Yeah, right!

←

Hmm, personlig ville jeg foretrukket det om han satte seg ned for å ta en prat om det, og forklarte hvordan ting stod til. Jeg ville nok blitt dødelig fornærmet om han gjorde det slutt med en kjapp telefon eller en sms. Det er godt mulig kjæresten din allerede merker at noe ikke er helt som det skal være fra din side, men kanskje ikke helt tør å ta det opp selv? Ellers vet jeg ikke helt, men hvis en kar skal være sammen med meg så bør det helst føles som at alt er riktig for han i forholdet og at han ikke mangler noe vesentlig.

Det virker som om denne koblingen er ganske viktig for deg, og selv om du ikke vil såre henne ved å gjøre det slutt, så må dine egne behov komme først! Hvis du føler at det bør ta slutt, så må du bare finne den mest skånsomme måten å gjøre det slutt på.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at den koblingen er viktig for deg, samtiig tror jeg ikke man kan regne med at man kan dele ALL humor med kjæresten bestandig. Jeg kjenner meg igjen i væremåten din, og selv om samboern og jeg ser ganske likt på humor og har nokså lik væremåte ser jeg også at det ville vært slitsomt om jeg var "sånn" hele tiden sammen med han - både for han og meg. Omendt også. jeg liker mye av humoren til samboern min, men jeg trenger også å sette ned foten av og til når jeg ikke er i humør til å få med meg nyansene (dessuten har han litt sånn "lurehumor" som kan være slitsom noen ganger).

Jeg vet ikke hvordan dette ville fungert med en annen kjæreste, men jeg antar det ville blitt noenlunde det samme. jeg har riktignok møtt folk (både venninner og gutter) jeg har hatt en "intens" klikke/humorgreie med, men når jeg tenker etter ville det vært slitsomt og unaturlig for meg å ha det på den måten hele tida. Samtidig vil jeg gjerne understreke at det ER veldig viktig å få utløp for de sidene i seg, da. Om man ikke blir forstått i det hele tatt av kjæresten blir det litt kjipt.

[datajente]

Det er viktig at man kan være seg selv 100% i et forhold og at man blir verdsatt for den man er som en unik person med sine særegenheter. Jeg tror at det er viktig å ha en partner som verdsetter de sidene ved en selv setter pris på og som hjelper en med å håndtere og jobbe med sider ved seg selv som man ikke er så stolt av. Derfor synes jeg ikke det er rart at du tenker på å gjøre det slutt med kjæresten din ettersom du ikke kan leve ut egenskaper du selv ser på som viktige/gode personlighetstrekk ved deg selv sammen med henne.

Oj.. ikke godt skrevet dette men håper du forstår hva jeg mener.

[Jane How]

Man trenger jo ikke ha nøyaktig lik humor for å ha det fint, men man må kunne føle at man kan være seg selv.. Om du stadig må legge bånd på deg er ikke det et bra utgangspunkt. Det at hun ikke skjønner humoren din er én ting (kjedelig selvsagt) men hun oppmuntrer jo ikke akkurat til at du skal kunne føle at du er deg selv når hun himler med øynene over humoren din.

Du tviler etter ganske kort tid, kommer det egentlig til å bli bedre? Hvorfor ble du sammen med henne, fordi det var så deilig at noen ville være sammen med deg akkurat da? Jeg syns du skal tenke deg godt om og så bestemme deg for å gjøre det slutt eller ikke. Det er ingen vits i å utvikle et tettere forhold med noen man egentlig ikke kan se seg selv sammen med, da er det bedre å avslutte det før det går lenger. Hun må nok føle at det ikke klikker helt selv, siden hun himler med øynene av deg, men hun tenker kanksje annerledes siden hun er yngre (hvor ung?)