Plutselig pause/slutt:(

[Gjest gjest idag]

Jeg har vert sammen med en mann i 3mnd nå, vi har egentlig hatt det utrolig bra sammen, mye felles interesser, samme humor og veldig lik på mange måter. For ca en mnd siden så gjorde jeg noe veldig dumt når vi var ute sammen, jeg ble veldig frustrert over noe og vi hadde en krangel i fylla. Det endte med at jeg både slo og sparka han:(, etter dette har det ikke vert det samme mellom oss. Har kranglet en god del og de siste ukene har det bare vert sur stemning mellom oss. Såg på han igår at noe var ekstra galt og spurte hva det var, da svarte han at han ikke orket mere fordi han rett å slett ikke greide å legge denne episoden bak seg, jeg har gjort alt jeg har kunnet for å gjøre det bra igjen å gudene skal vite at jeg angrer på det jeg gjorde:(Etter et helt døgn med grining fra begge parter har han gått med på å ta en tenkepause istedenfor at det skal vere helt slutt, vere fra hverandre en stund å tenke. Han sier jo han fortsatt er gla i meg og elsker meg men akkurat nå tviler jeg på alt. Jeg mener at om en elsker hverandre handler det også om å tilgi å legge bak seg, alle kan jo gjøre feil. Iallefall da så skreiv han jo det at han gikk med på det men at han ikke ville gi meg noe håp. Er det i det hele tatt noe håp for at dette kan fikse seg??noen vert i lignende situasjon og dere har blitt sammen igjen? og sist men ikke minst hvordan kan jeg best forholde meg og oppføre meg i denne pauseperioden?

veldig gla for alle svar er utrolig tappet og tom nå

[Gjest Gjest]

uff... tror han har gått med på en tenkepause fordi han ikke vil såre deg. Selv om han antakelig sårer deg mer på sikt ved å gi etter for dine tårer og ønske om en ny sjanse

3 mnd er jo heller ikke så lang tid i den store sammenhengen.

At du frika ut på den festen er nå en ting. Om det var pga en liten bagatell så kan man jo skjønne at han ble skeptisk å ser på deg med andre øyne etterpå.

[Gjest Gjest]

Du kan ikke kreve at han greier å tilgi deg. Jo - et forhold er også å tilgi, men det betyr ikke at man uhemmet kan gjøre sårende ting mot partneren og så forvente at alt skal tilgis.

Jeg var i en lignende situasjon engang, men han greide aldri tilgi meg, og det ble slutt. Det hjalp dessverre ikke hva jeg gråt og angret og ba om tilgivelse. Så av og til må man tilslutt bare innse at man har driti på draget, og ta lærdom av det og gå videre i livet sitt og håpe man treffer en annen.

[Gjest gjest idag]

Nå har det sei jo sån at vi har hatt det bra på alle måter hele tiden, vi dreiv også på i ca 5 mnd før vi blei ilag. suringen i det siste skyldes jo selfølgelig den hendelsen. Har et veldig vannskelig forhold bak meg som har utløst mye agresjon hos meg, som da gjorde at den kvelden klikka det for meg grunnet noe jeg ikke vil gå innpå nermere. Men han elsker meg virkelig det tror jeg 100% på å jeg mener selfølgelig ikke at en skal godta alt å tilgi alt, men som jeg skreiv så kan vell alle gjøre en feil å fortjene en ny sjangse

[Gjest Gitte]

Hvis det var han som slo og sparka deg under krangelen.. hadde du tilgitt han helt uten videre...?

[Gjest gjest idag]

Men hvordan kan jeg best oppføre meg i denne pausetenkingen hans da? er det best å bare la vere å ta noe kontak og virke desperat og grinete? bare la han ta kontakt når han føler for d?

[Gjest Gjest]

Nå har det sei jo sån at vi har hatt det bra på alle måter hele tiden, vi dreiv også på i ca 5 mnd før vi blei ilag. suringen i det siste skyldes jo selfølgelig den hendelsen. Har et veldig vannskelig forhold bak meg som har utløst mye agresjon hos meg, som da gjorde at den kvelden klikka det for meg grunnet noe jeg ikke vil gå innpå nermere. Men han elsker meg virkelig det tror jeg 100% på å jeg mener selfølgelig ikke at en skal godta alt å tilgi alt, men som jeg skreiv så kan vell alle gjøre en feil å fortjene en ny sjangse

←

Det er ikke DU som kan avgjøre hvorvidt du fortjener en ny sjanse desverre.

Vil han ikke har du ingenting du skulle sagt. Jeg har selv blitt dumpa og tryglet å bett om en ny sjangse ( og jeg hadde ikke engang driti på draget engang

Har man bestemt seg så har man bestemt seg uasnett er min erfaring.

Har også opplved at motparten har grått, tryglet og bett på sine knær overfor meg og tro meg. Det endrer ingenting.

[Gjest Gitte]

Masing er vel det dummeste du gjør, da ender du bare opp med at han blir irritert og lei..

[Gjest Gjest]

Men hvordan kan jeg best oppføre meg i denne pausetenkingen hans da? er det best å bare la vere å ta noe kontak og virke desperat og grinete? bare la han ta kontakt når han føler for d?

←

Ikke mas, oppsøk han..send sms eller ring. Og for guds skyld ikke gråt om du skulle falle for fristelsen å oppsøke han.

angrer han kommer han nok tilbake

[Gjest gjest idag]

Hvis det var han som slo og sparka deg under krangelen.. hadde du tilgitt han helt uten videre...?

←

Nei selfølgelig hadde jeg ikke gjort det, men jeg hadde iallfall prøvd å fokusert på alt det som har vert så utrolig bra og prøvd å lagt de bak meg å prøvd å sett framover

[Gjest Gjest]

Vel, du har gjort det èn gang, da kan du nok finne på å gjøre det flere ganger. Det er vel det han er skeptisk til.

Det er vel kanskje ikke en egenskap han vil ha hos en partner.

Selv hadde jeg kanskje kunnet tilgi, men jeg tror nok ikke jeg ville gått videre med forholdet om kjæresten min viste sånne tendenser tidlig i forholdet, uansett hva slags fortid vedkommende kunne "unnskylde" det med.

[Gjest gjest idag]

Vel, du har gjort det èn gang, da kan du nok finne på å gjøre det flere ganger. Det er vel det han er skeptisk til.

Det er vel kanskje ikke en egenskap han vil ha hos en partner.

Selv hadde jeg kanskje kunnet tilgi, men jeg tror nok ikke jeg ville gått videre med forholdet om kjæresten min viste sånne tendenser tidlig i forholdet, uansett hva slags fortid vedkommende kunne "unnskylde" det med.

←

nei det vet han at jeg ikke hadde komt til å gjort, det var svært spesielle omstendigheter dette skjedde under, å det har han selv sagt også at han vet jeg aldri hadde gjort det igjen. Har heller aldri gjort noe lignende før

[soir]

Hvor alvorlig hendelsen var avhenger jo av årsaken og konteksten (uff!... skimter litt Uio-språk her)... Synes at det var veldig aktuelt det spørsmålet om hva du hadde gjort dersom det var deg den som fikk slaget.

Men en ting: uansett hva som skjedde, så avhenger løsningen av et kompromiss mellom to, right? Rynker litt på panna når jeg leser at han vil gjerne være med på å prøve videre, men at han ikke vil gi deg noe garanti for at det skal gå bra for dere...

Hmm... dårlig holdning, spør du meg. Han prøver bare å holde seg på det tørre mens du risikerer å slite deg ut i forsøket om å beholde forholdet.

Har du dritta deg ut, søta, så skal du be om unnskyldning oppriktig. Men ikke noe mer enn det. Ansvaret på hva som skjer videre er felles.

Lykke til!

[Gjest gjesta]

pause -> slutt

med andre ord, han er for feig til å si sannheten

[Gjest graceland]

Jeg tror ikke han vil mer, dessverre. Jeg har opplevd det samme, at en kjæreste sa at vi burde ta en pause. Det var jo bare en feig måte å si at det var slutt på! Var veldig lei meg i etterkant, fordi jeg trodde at det var håp for oss...

Men alt går over.

[Gjest gjest1]

Dere har bare vært sammen i tre måneder og du har allerede vist dine mørkeste sider, nemlig at du er i stand til å utføre vold.

Vel, på den annen side var det jo bra at det kom frem så tidlig. Jeg håper at han har vett nok til å ikke komme tilbake.

Om du overhodet skal ha noen sjanse til å få han tilbake, foreslår jeg at du oppsøker proffesjonell hjelp for å få bukt med problemet ditt.

[Gjest Gjest]

Dere har bare vært sammen i tre måneder og du har allerede vist dine mørkeste sider, nemlig at du er i stand til å utføre vold.

Vel, på den annen side var det jo bra at det kom frem så tidlig. Jeg håper at han har vett nok til å ikke komme tilbake.

Om du overhodet skal ha noen sjanse til å få han tilbake, foreslår jeg at du oppsøker proffesjonell hjelp for å få bukt med problemet ditt.

←

Signerer denne, jeg!

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke under hvilke forhold denne såkalte pausen ble forhandlet frem, men en dame som slo og sparket meg ville jeg sagt hva som helst til bare for å bli kvitt. Jeg hadde driti om du hadde følt deg berettiget til å utøve vold eller ikke. I det øyeblikket du hadde tydd til dette middelet, så hadde jeg ansett deg som historie. Om du nå anså det som pause eller slutt hadde jeg blåst en lang marsj i.

[Gjest Gjest]

Nå er jeg dame da. Men hadde jeg truffet en mann og han etter 3 mnd hadde slått meg, da hadde jeg kuttet han ut. For når han kan gjøre det etter bare 3 mnd, hvordan blir han da når han er "varm i trøya".

Og om han lovet at noe sånt aldri ville skjedd igjen så ville ikke jeg tatt sjansen på å bli for å finne det ut. Det er noe i det at en som slår ÈN gang oftest slår igjen.

Beklager, men sånn er det nok for de fleste. Grining, trygling og truing er så typisk.

[Gjest Gjest]

Tror du desverre må innse at dette er over! Jeg har bedt gutter om pause mange ganger i livet... dette bare for å "glatte" over litt. Det har aldri blitt bra igjen.. jeg har tatt pause kun i den hensikt for at dette skulle bli slutt.