Samliv uten samliv

[Gjest Gjest_sam_*]

Hei Alle sammen skal ikke komme med en lang forhistorie om hvorfor jeg nå lever med min fremtidige ex-kone og skal gjøre det de neste 5 årene.

Vil heller fortelle litt om veien som førte frem til avgjørelsen.

Vi ha vært sammen i 11 år nå. vi har heller Aldri hatt noe spesielt Godt sexliv. Det burde vel ha gitt meg et hint om fremtiden siden dette kom frem allerede 1.ste natten.

Det største problemet mitt var at hun aldri kunne vise noen følelser overhodet hverken sexuelt eller følelsesmessige. Eneste grunnen til at jeg overhodet ble samboer med henne var at hun ble gravid og at jeg trodde at det var det som hemmet henne. noe som jeg i ettertid har funnet ut ikke var tilfelle. hun bare er slik. De gangene jeg har prøvd og påpeke dette for henne har hun altid blitt aggresiv og sint, som igjen har ført til at vi har hatt en alvorlig krangel.

Hennes argument var alltid at jeg bare tenkte på sex (noe som forsåvidt er riktig siden jeg mener at sex er den beste måten jeg kan vise at jeg bryr meg og har følelser for noen).

Hun mener at vi hadde glimmrende sex i begynnelsen noe som ikke stemmer (hvis man ikke kaller misjonerstillingen med lyset av og under dyna 1 gang og 2 i måneden for glimmrende).

Vel nok om det kan heller fortelle mer om den delen av samlivet som vi hadde på et senere tidspunkt.

Jeg ville egentlig fortelle om de følelsene som har løpt gjennom meg i de årene.

jeg var veldig glad i henne helt i begynnelsen. sa til henne at jeg elsket henne nesten hverdag. jeg jobbet mye og var så opmerksom på henne som jeg klarte.

Etter noen år så begynnte den sexuelle frustrasjonen og bygge seg opp hos meg til det punktet at jeg nesten sprakk.

denne frustrasjonen utviklet seg fra frustrert til sint og bitter. i denne perioden fikk jeg faktisk tenning av og tenke på og voldta og fornedre henne (jeg vet jeg er ikke mye stolt av meg selv der men...)

etter sinne og bitterheten og følelsen av og ikke være verdsatt kom følelsen om hevn. Jeg fantaserte om han hun fant seg en annen og at denne andre tvang henne til sex og slo henne (altså alt jeg IKKE har gjort. har grått og kranglet og tryglett henne til sex men aldri fysisk tvunget henne.). og fortalte henne hvor lite hun var verd. slik at hun innså hvor mye jeg egentlig hadde ofret meg for henne og hennes ønsker og hvor heldig hun tross alt hadde vært med meg siden jeg fant meg i og gå uten sex i månds og årevis.

Vel i januar i år ble denne følelsen og hevngjerrigheten og til og med frustrasjonen erstattet med en likegyldighet. Vi satte oss ned en dag og snakket saklig om at vi burde skilles og ble enige om dette (tror ikke hun trodde jeg mente alvor men...).

Nå har jeg kun 2 følelser for henne :

1. Likegyldighet : hadde det ikke vært for at vi har barn sammen hadde jeg ikke brydd meg om hun levde eller døde.

2. Vemmelse: jeg klarer ikke og tenke meg og ha sex med henne overhodet, Blir fysisk uvell og får oppkastfornemmelser når jeg tenker på henne på det viset. det positivet med dette er i det minste at når trangen blir for stor til og ha sammvær med andre en frk. høyre så tenker jeg bare på henne så daler den med engang.

Utover dette så må jeg jo si at jeg også kan bli sint på henne men da på samme måte som enhver person jeg måtte treffe her i livet som bevist går inn for og få meg sint. Mao som enhver annen jeg treffer på gaten som i ord og handling provoserer meg bevist av en eller annen grunn (ikke at det skjer så veldig ofte da men ...)

Så for alle dere som sliter i forholdene.... Spar dere selv og de nærmeste for mere lidelser bare jobb med dere selv slik at dere kommer over de følelsene dere hadde for partneren og hvis mulig kom dere ut. seig pining slik jeg har hatt det i mange år nå i håpet om at det skal bli bedre skjer ikke endring skjer bare en kort periode for så og falle tilbake til den samme sirkelen. Fungere ikke samlivet både på det mentale og seksuelle planet så kom dere bort det er det beste for alle parter.

mvh

sam

[Fibi]

Herregud mann...

Prøv å se deg i speilet...

[Gjest Piper]

Herregud mann...

Prøv å se deg i speilet...

←

Herregud mann...

Prøv å se deg i speilet...

←

Hva er det egentlig for svar? Og hvordan hadde du svart, om det var en kvinne som skrev det samme innlegget? Og er det egentlig noen vits å svare, så lenge en kommer med så tåpelige svar? Og ja, jeg anser de for tåpelig

Til ts, du kan fortsatt komme deg vekk, og det burde du faktisk gjøre både for din skyld, din kone sin skyld og ikke minst for barna sin skyld. Barn har ikke godt av å leve i et slikt forhold, for det kan faktisk skade dem mer enn det gjør godt.

[Gjest Gjest]

Hei Alle sammen skal ikke komme med en lang forhistorie om hvorfor jeg nå lever med min fremtidige ex-kone og skal gjøre det de neste 5 årene.

←

Hvorfor vil du være sammen med henne i 5 år til når forholdet deres er så dårlig? Det kan umulig være bra hverken for deg, henne eller barna...

[Fibi]

Hva er det egentlig for svar? Og hvordan hadde du svart, om det var en kvinne som skrev det samme innlegget? Og er det egentlig noen vits å svare, så lenge en kommer med så tåpelige svar? Og ja, jeg anser de for tåpelig

Til ts, du kan fortsatt komme deg vekk, og det burde du faktisk gjøre både for din skyld, din kone sin skyld og ikke minst for barna sin skyld. Barn har ikke godt av å leve i et slikt forhold, for det kan faktisk skade dem mer enn det gjør godt.

←

Ok, så var dette svaret tåpelig, og kanskje ikke mye til hjelp. Men det er sjelden jeg ser innlegg med så lie selvinnsikt som det her. Godt mulig at kona hans er bitter, men slik som ts skriver høres det ikke ut som han har gjort noe særlig annet enn å anklage henne, eller trygle å be, noe som er to sider av samme sak i mine øyne. Han presterer å fantasere om at hun blir mishandlet???

Jeg kan forstå at man har lyst å gi noen en knyttneve (uten å gjøre det), men et ønske om at noen som helst skal bli utsatt for torturlignende behandling er for meg ubegripelig.

Når han avslutter med å oppfordre alle som sliter i samilvet om å gi opp fordi det aldri kommer til å bli bedre likevel....ja, da mener jeg han må snu seg, se seg selv i speilet, og prøve å forstå sin egen rolle i dette forholdet. For iflg ham har jo dama vært "heldig". Han høres ikke akkurat ut som en mann som er knekt av en kald og kynisk dame ihvertfall.

Endret 12. oktober 2006 av Fibi

[Gjest Gjest_sam_*]

et par svar til fibi.

først og fremst se deg selv i speilet og LES og FORSTÅ hva jeg skriver.

Har ALDRI sagt at alt er hennes feil og IKKE min. Jeg har antagelig MER selvinsikt en deg på det området.

Det jeg derimot skriver om og PRØVER og formiddle er HVA som gikk gjennom hodet mitt i de forskjellige periodene og hva MANGEL på følelser kan gjøre med den ENE parten.

Du vil finne nok av innlegg her på dette forumet som omhandler de samme tingene men med 2 vesentlige forskjeller

den første INGEN av dem sier hva som går gjennom hodet deres av tanker, og ikke minst hva det gjør med DERES følelsesliv.

Ei skriver jeg at jeg hadde fantasier om tortur. det at du leser at jeg ønsket henne torturert sier faktisk mer om deg enn om meg.

Jeg kjenner derimot flere skilte som godt kunne forestillt seg at ex-partneren hadde blitt torturert og henrettet.

Det som du derimot IKKE får med deg er innleggets hensikt og mening. "Hvor vondt det er og leve med store og gode følelser ovenfor en som ikke gjengjelder dem". Det som er det største paradokset mitt inni alt dette her er at tiltross for alle de følelsene jeg på godt og vondt hadde for henne til og med på den tiden der jeg ønsket "hevn og rettferdighet ovenfor hva jeg "mente" jeg hadde lidd meg igjennom" så var jeg UTROLIG glad i henne.

Husk på en liten settning inni alt dette her fibi : " det er et hårfint skille mellom geni og gal. Likeledels er det et hårfint skille mellom hat og kjærlighet" med det mener jeg at sålenge jeg tross alt Kunne føle noe som helst ovenfor henne enten det var hva jeg kalte hevngjerrighet eller som du gjerne vil kalle det hat så var det utelukkende kun fordi jeg i bunn og grunn elsket henne og det gjorde meg frustret og til syvende og sist Gal.

I alle saker som medfører samlivsbrudd og følelser så er det ingen rett og gal side ei heller så kan den ene ha mer skyld enn den andre. Så også i mitt tilfelle. Det finnes garantert et utall av ting Jeg burde gjort bedre eller anderledes. Men det endrer ikke saken Fakta. og saken fakta her er hva Jeg gikk gjennom av følelser og Min prosses for og komme dit jeg er idag. Hva "for lang tid i et samliv med en som ikke er istand til og gjengjelde/vise følelser KAN føre til".

At personer som deg kan "Dømme personer UTEN og vite ALT om forløp og årsak", vitner om DÅRLIG gangsyn fra din side. Verden er ikke sort hvit. ei heller er det SÆRLIG smart og ta et synspunkt basert ut fra grunnleggende DÅRLIGE opplysninger.

Det du derimot BØR forstå inni alt dette her er at JEG har gtt gjennom forskjellige livskriser oppi alt dette her og som følge av livssituasjonen vår. og for vært skritt som jeg har hatt på denne lange og tunge veien så har jeg fått mer innsikt om meg selv enn en skulle trodd var mulig. Jeg har blitt skremt av hva jeg var blitt og så tatt affære for og komme meg bort fra de mest destruktive sidene jeg ikke visste jeg hadde.

Når det kommer til hvorfor vi har en avtale om skillsmisse etter 5 år så er dette fordi vi fungerer bra sammen med barna da vi har stort sett samme prioritet på det området. Etter at vi ble enige om skillsmisse så har vi hatt det relativt fredelig oss mellom med klare skiller om hva vi kan og ikke kan snakke om samt repektere hverandres privatliv.

men den direkte årsaken til avtalen om 5 år er regelrett økonomisk betinget uten at jeg skal komme nærmere inn på det. Ikke minst siden Halvrabiate kjønnsdiskriminerende folk her på forumet vil flytte dette over som enda en årsak på hvor store rasshøl menn er uten at de vet alle sakens fakta.

Så som avsluttning på dette innlegget må jeg vel bare si at siden januar i år har vi hatt det utrolig fredelig her i heimen (ikke at vi kranglet forann ungene før dette her heller men nå holder vi fred med hverandre også når vi er alene). Og igjen for de som lever i følelsesdøde samliv prøv og gjøre noe med det fort enten på den ene eller andre veien (dvs prøv og fiks forholdet men ikke i det uendelige eller dropp det og kom deg videre). Før du utsetter deg og andre for unødig mange lidelser og traumer verken du eller andre har godt av slike forhold.

mvh

sam

[animelona]

Tror barn skjønner mer enn dere tror, og jeg tror ikke det er sundt for dem å vokse opp sammen med to foreldre som ikke bryr seg om hverandre. De får jo helt gale rollemodeller når det gjelder forhold og det kan skape problemer for dem senere når de seg skal ha forhold...

[Gjest Gjest]

Fint at dere har kommet til en avtale. Jeg reagerer allikevel på at dere skal leve sammen i 5 år til. Dere er rollemodeller for barna. Et kjærlighetsløst ekteskap, uten flørt, klemmer, kyss, nærhet, tøys og tull,-er det det barna skal oppleve som et "normalt" ekteskap?

Nei, dere høres jo ut til å samarbeide bra. Da burde ting ligge til rette for et bra samarbeid selv om dere ikke bor under samme tak lenger.

Du fortjener muligheten til å kunne finne en annen, det samme gjør din kone. Barna deres fortjener lykkelige foreldre, som kan vise de at kjærlighet mellom to voksne er en flott ting,-selv om det ikke er mellom mamma og pappa.

[Gjest lille marihøne]

Hei TS

Jeg har ingen gode råd og komme med til hvordan din situasjon kan løses, og jeg har vel egentlig intrykk av at du vet selv hva som må/kan gjøres med den, og selv må ta avgjørelsen.

Jeg ville egentlig bare si at jeg syns inlegget ditt var godt skrevet, og forsåvidt modig skrevet.

Det er ikke en enkel ting å inrømme å ha slike følelser overfor ett menneske man er eller har vært glad i, men for mange kan det nok skje at slike ting går igjennom hodet om man føler ting er som de tydeligvis føles sett fra ditt ståsted.

Jeg håper du finner ut av dette, og jeg håper dere gir ungene, og dere selv en sjanse til å bli lykkelige, om det nå engang er slik at du og din kone ikke kan finne frem til en måte å være lykkelige sammen på.

MVH

Lille Marihøne