Er du personlig ansvarlig

[Carrot]

La meg stille et hypotetisk spørsmål som alle kan forstå ;

dersom du er politi og skal følge en flyktning ut av landet i egenskap av å være politi - du vet med deg selv at selv om hans søknad om opphold er avslått er det dog stor sansynlighet for at han både vil bli fengslet når dere forlater han, derunder også torturert og mishandlet - er du da i rollen som politimann fritatt for alt ansvar for dine handlinger?

Hvor ville det lede dersom du som menneske kunne skylde på at du bare gjorde jobben din - at du som person var fritatt fra et moralsk ansvar for dine handlinger? Det er jo for eksempel akkurat det krigsforbrytere gjør - de fritar seg selv ansvaret fordi de handlet på ordre fra andre....

Å handle etisk riktig er ikke verre enn at du som person må sørge for at du til enhver tid handler ut fra et resonemang om hva dine handlinger påfører omgivelsene dine - og så må du ta et moralsk valg - kan du da leve med å handle deretter, har du den etiske ryggraden til å bære ansvaret for dine handlinger på bakgrunn av den moral du utviste?

Til syvende og sist - er det ikke riktig at det er ditt grunnleggende menneskesyn som avgjør dine handlinger? Ikke hva du sier - men hva du faktisk gjør?

[Gjest Bellatrix]

På en måte er jeg helt enig med deg. Om du gjennom jobben gjør noe som får katastrofale følger for en annen, ja så har du et ansvar. Samtidig så er de fleste arbeidsplasser som har med mennesker å gjøre underlagt en god del retningslinjer og klare regler. Noen ganger så tror jeg man kan redde liv ved å bryte reglene man er satt til å følge. Det å jobbe med mennesker i en sammenheng hvor du har masse restriksjoner tror jeg kan være veldig vanskelig i så måte.

[~white lady~]

På en måte er jeg helt enig med deg. Om du gjennom jobben gjør noe som får katastrofale følger for en annen, ja så har du et ansvar. Samtidig så er de fleste arbeidsplasser som har med mennesker å gjøre underlagt en god del retningslinjer og klare regler. Noen ganger så tror jeg man kan redde liv ved å bryte reglene man er satt til å følge. Det å jobbe med mennesker i en sammenheng hvor du har masse restriksjoner tror jeg kan være veldig vanskelig i så måte.

←

[nallemaja]

Hva med advokater? Alle som stilles for retten har jo rett på en advokat til å forsvare seg, og da MÅ jo en eller annen advokat ta på seg jobben enten h*n vil eller ikke, feks forsvare en som har misbrukt barn for eksempel. KUnne aldri hatt sånn jobb. Da hadde jeg heller gått i fengsel om så måtte være for å slippe....

Men mht politimannen i eksempelet til trådstarter. Situasjonen er jo ikke alltid så svart/hvit som den tenkte situasjonen. Norge skal ikke sende hjem flytninger hvis de er i en slik situasjon at muligheten er stor for å bli tatt til fange, torturert etc. Og politimannen vet jo heller ikke saken bak utsendelsen. Kan hende personen har kommet inn i norge på falskt grunnlag, eller noe...det er ikke så lett for politimannen da å føle seg moralsk ansvarlig for det kan jo hende at personen ikke har rett til å være i Norge, og at h*n får det godt hjemme igjen. Eller kanskje det er en utsending fra terroristorganisasjoner(ikke for å virke diskriminerende eller rasistisk altså!) Siden politimannen ikke vet annet enn at personen skal følges ut av landet, og kun får personens siden av saken kan han ikke klare å lage et realistisk og ekte bilde av situasjonen, og gjør derfor bare jobben sin.

Det blir kanskje anderledes med saker som har vært oppe i media da, slik som han gutten fra sri Lanka, eller Mullah Krekar.... i første eksempel ville jobben være tung å bære for politimannen, mens med Mullah kanskje mer en glede?

[Gjest Gjest]

Jeg mener at man forplikter seg ovenfor arbeidsgiver. Føler man at jobben stiller krav man ikke kan leve med ovenfor seg selv plikter man å ta det opp med sin overordnede og revurdere sin stilling. Så enkelt er det.

[Gjest gjest1]

Jeg mener at man forplikter seg ovenfor arbeidsgiver. Føler man at jobben stiller krav man ikke kan leve med ovenfor seg selv plikter man å ta det opp med sin overordnede og revurdere sin stilling. Så enkelt er det.

←

Enig. Har man et ryddig og bevisst forhold til sine egne etiske standpunkter utdanner man seg ikke til, eller tar seg jobb i et yrke hvor man potensielt må utføre samvittighetsstridige arbeidsoppgaver. Er man bevisst nok til å ha en klar etikk, er man også oppegående nok til å kunne gjøre en omtrentlig vurdering av hvilke arbeidsoppaver jobber innebærer på forhånd.

[Carrot]

Men det dere sier er jo akkurat det - at man har et ansvar selv om hva man gjør eller ikke gjør - selv om alle forbrytere f.eks har rett på forsvar er det opp til hver enkelt advokat å bedømme hvorvidt de kan leve med å ha fått akkurat den forbryteren fri og ut på gata igjen - hvorvidt h*n kan leve med gjentagelsesfaren - og det sier ikke så rent lite om mennesket bak advokatfasaden som må ta slike valg.. Hvordan kan man leve med seg selv når man vet at man har satt fri som en annen nevnte en pedofil, eller en drapsmann?? Hvilke moral har man da som mennske dersom man klarer skille seg selv så fullstendig fra "jobben" - hva sier det om dette menneskets psyke?

Det må jo nødvendigvis innebære et voldsomt dilemma for mennekser som til stadig opplever krav om å utføre handlinger de ikke er komfortable med - handlinger de finner moralsk forkastelige?? Samtidig som de vet at dette ikke fritar dem for et personlig moralsk ansvar?

Er man autonom i sitt vesen lever man etter den tanke at alle skal respekteres, er man rettferdig skal alle personer i samme relevans behandles likt.. Så har vi godhet - den gyldne regel og at alle skal kun gjøre det gode mot andre osv osv.. Skadeprisnippet enkelte lever etter betyr at det for enhver pris skal leve sitt liv uten at de bevisst påfører andre skade, også her er et innebygd dilemma - hva når det er din jobb da å ytføre elelr iverksette tiltak som vil påføre noen skade? F.eks nedbemanning??

Ultarismen går ut fra en innstilling om at ingen handling i seg selv er onde eller gode, det er handlingens konsekvens som er avgjørende, og der ligger det at en god handling da er den som bringer størst mulig lykke til flest mulig mennesker - er det mulig å leve etter slike prinsipper?

Hvem avgjør hva som er lykke? - og fra hvilte utganspunkt?

Hvem avgjør hva som er moralsk riktig og hva du som person er moralsk ansvarlig for? Du selv? eller normene i sammfunnet rundt deg? Det er tross alt du som må leve med dine handlinger - eller??

[Gjest Gjest]

skadeerstatningloven kap 2: arbeidsgiveres ansvar

[Gjest Gjest]

La meg stille et hypotetisk spørsmål som alle kan forstå ;

dersom du er politi og skal følge en flyktning ut av landet i egenskap av å være politi - du vet med deg selv at selv om hans søknad om opphold er avslått er det dog stor sansynlighet for at han både vil bli fengslet når dere forlater han, derunder også torturert og mishandlet - er du da i rollen som politimann fritatt for alt ansvar for dine handlinger?

Hvor ville det lede dersom du som menneske kunne skylde på at du bare gjorde jobben din - at du som person var fritatt fra et moralsk ansvar for dine handlinger? Det er jo for eksempel akkurat det krigsforbrytere gjør - de fritar seg selv ansvaret fordi de handlet på ordre fra andre....

Å handle etisk riktig er ikke verre enn at du som person må sørge for at du til enhver tid handler ut fra et resonemang om hva dine handlinger påfører omgivelsene dine - og så må du ta et moralsk valg - kan du da leve med å handle deretter, har du den etiske ryggraden til å bære ansvaret for dine handlinger på bakgrunn av den moral du utviste?

Til syvende og sist - er det ikke riktig at det er ditt grunnleggende menneskesyn som avgjør dine handlinger? Ikke hva du sier - men hva du faktisk gjør?

←

Vet hvor du vil hen og er enig i tankegangen din. Ta flykningen først. Storting/Regjering har satt reglene. udi er satt til å gjøre jobben. Flykningen har fått avslag, saken igjennomtatt flere ganger til siste innstans, så gir de besked om at flykningen skal ut av landet med følge. Nå er det mange som er uenig i udi sine avgjørelser,men skal politiet sette seg opp mot de og si at de tar feil og hjemsendelsen kan ike gjennomføres+

Jo vi alle har et ansvar på jobb, selv om vi bare gjør det vi får beskjed om. Alle beskjeder vi får, behøver ikke være riktig. Det er vel noe med oppdragelsen at vi gjør som vi får beskjed om og ikke tør å si i fra at dette blir feil.

[Gjest Gjest]

Nå er det jo ikke akkurat slik at politimenn blir beordret til å eskortere flyktninger - det er en jobb som mange av dem ønsker, og det er rift om å få gjøre det.

I og med at de frivillig melder seg, synes jeg det stiller seg i et litt annet lys - de kna ikke skylde på at "de bare gjør jobben sin".

Så ja, de er vel moralsk ansvarlige. Synes jeg.

[Bønna]

Carrot

Jeg synes ikke filosofisme er spesielt relevant. Da er vitenskapen langt mer relevant, og den viser oss at viljen vanskelig kan være fri. Dersom viljen ikke er fri, kan heller ikke det personlige ansvar eksistere.

Ellers synes jeg du bare svømmer og svømmer og egentlig ikke kommer fram til noe poeng. Hva er det du vil gjøre med disse som bare følger ordre? Og med hvilken rett er det du vil gjøre det? Dessuten ser jeg ikke helt poenget med å gi individet skylda for noe som har med det kollektive å gjøre.