Alt skjer for en grunn! Eller?

[Gjest Gjesta]

Både her og i det virkelige liv hører/ser jeg så ofte folk snakke om at "alt skjer for en grunn", "det er en mening med alt" og lignende. Og hvis noe går skeis sier man ting som "det var ikke denne bilen/båten/kjæresten/jobben/huset som var ment for deg", eller "det var bra du ikke fikk den bilen/båten/kjæresten/jobben/huset, for noe MYE bedre venter på deg". OSV.

Så lurer jeg litt. Dere som sier sånne ting; mener dere det virkelig eller er det bare en trøstefrase? Ser dere en dypere mening med ting som skjer, eller tenker dere at det meste skyldes tilfeldigheter, flaks og uflaks? Og ikke minst, tror dere på karma og at det er et slags regnestykke som til slutt skal gå opp?

[aimee]

Interessant diskusjon! Ikke minst, fordi jeg er en av de som faktisk tror at ting skjer for en grunn.

Jeg tror på sjebnen, og at ingenting er tilfeldig. Det er ingenting som heter flaks. Hvis du føler at du har hatt flaks, har det skjedd fordi du fortjener det.

Okey, nå hisser sikker opp noen.

Hva med de negative tingene som dukker opp i løpet av livet? Fortjente jeg virkelig det nederlaget, eller den smellen? Ja. Det tror jeg faktisk.

Men jeg tror også, at hvis du har gått på en skikkelig smell dukker det opp noe bedre på den andre siden. Dette kalles balanse.

Jeg har personlig opplevd ting som der og da virker fullstending meningsløst. Så viser det seg etter en stund, at det skjedde til det beste. Ikke nødvendigvis en handling, men kanskje en erfaring. Jeg måtte gjennom alle de kjipene tingene der, fordi jeg skulle bli sterkere mentalt.

Skjønner du hvor jeg vil?

[Gjest Gjesta]

Skjønner du hvor jeg vil? 

←

Ja, skjønner absolutt hvor du vil! Jeg sliter litt med mine egne tanker rundt dette (derfor denne tråden). For jeg er litt som deg. Tror på en slags balanse. Samtidig sier fornuften min at det er irrasjonelt og at tilfeldighetenes makt er stor.

Husker en gang noen snakket om dette med sammentreff. Vedkommende påpekte hvor ofte sammentreff IKKE skjer (stort sett hele tiden, faktisk) og at det statistisk sett MÅ skje "sammentreff".

Men som sagt; fornuft og følelser er ikke helt enig rundt dette hos meg

[Gjest Bellatrix]

Jeg tror litt på begge deler. At veldig mye som skjer med oss er det en mening bak, men ikke alt. Jeg tror ikke alt er forhåndsplanlagt for oss. Da hadde vi jo ikke hatt valg?

[Tresoria]

Jeg er også amvivalent i forhold til dette.

Noen ganger så tenker jeg at alle har en tilmålt levetid og at når deres tid er brukt opp så er den det og da dør man uansett, men så vet jeg at vitenskap og medisin gjør at folk lever mye lenger enn før. Barn som aldri ville ha overlevd en fortidlig fødsel for 10 år siden vokser opp og rører ved livene til mange av oss. Dersom alt var forut bestemt hvordan kan da disse barna få leve og påvirke oss og hvodan kan folk som hadde alvorlige hjertelidelser få operert inn et nytt hjerte og leve videre hvis alt var forutbestemt?

Likevel hender det at jeg møter mennesker som får så stor betydning for meg og livet mitt at jeg må spørre meg om det kanskje var meningen at jeg skulle møte akkurat dette mennesket da jeg gjorde det. Selv om jeg kan føle det sånn er jeg veldig klar over min egne frie vilje. Jeg kan velge og videreføre en relasjon til et annet menneske eller ikke så hvordan kan jeg da tro at alt som skjer er forut bestemt når jeg kan bestemme og påvirke så mye selv?

Nei, nå ble jeg enda mer uenig med meg selv.

[punktom]

Hva med de negative tingene som dukker opp i løpet av livet? Fortjente jeg virkelig det nederlaget, eller den smellen? Ja. Det tror jeg faktisk.

Men jeg tror også, at hvis du har gått på en skikkelig smell dukker det opp noe bedre på den andre siden. Dette kalles balanse.

←

Kan ikke noen få hjelpearbiedere i darfur til å si dette til de sultne?

[Gjest Deception]

Jeg tror ikke på at det er noen bakenforliggende årsak bak alt. Tvert imot tror jeg at en slik årsak er noe vi mennesker gjerne tillegger det som skjer som et ledd i å innfinne oss med hendelser som ofte virker brutale eller totalt uforklarelige.

[Gjest Emera]

Jeg tror overhodet ikke på skjebnen. Vet at du retter tråden mot dem som gjør det, Kosemose, men jeg svarer nå likevel. For det er en spennende debatt!

Det finnes gode ting og onde ting i verden. De gode opplever onde ting, de onde opplever gode ting. Dette ser urettferdig ut, men det er jo sånn det er. På samme måte opplever de gode gode ting, og de onde onde ting. Og én og samme person kan være både ond og god. Å snakke om at man har gjort seg fortjent til flaks eller uflaks er vel en selvmotsigelse. Da heter det ikke flaks, tenker jeg. For flaks er jo tilfeldig hell. Uflaks tilfeldig uhell.

Jeg ble oppdratt kristent. Fremdeles tror jeg vel på en gud, men jeg har tatt et steg bort fra mye av det jeg lærte som barn. "Gud" Og "skjebnen" er vel egentlig to ikke helt ulike måter å forklare ting som skjer på. Da jeg var yngre, traff jeg ofte på mennesker som mente at bare man holdt seg til Gud så skulle det gå en vel i livet. Jeg erfarte som liten noe svært ødeleggende, og med andre ord; enten så stemte ikke det de sa, eller så hadde jeg gjort noe for å fortjene det fæle som skjedde med meg. Dessverre ble det til at det siste fikk feste i barnesinnet mitt. Jeg vokste opp med en fortærende skyldfølelse.

Nå når jeg er voksen, har jeg tatt helt avstand fra den måten å se ting på. Å tro på en gud eller en skjebne som har en mening med alt det forferdelige som hender (både med oss selv og det vi ser hender andre) er blitt umulig. Min erfaring viste meg at det ikke gikk an for meg å leve med den oppfatningen. Jeg endte bare opp med tusen ubesvarte spørsmål og en fortvilelse jeg bare måtte fortie.

Derfor har jeg kommet til at jeg må akseptere at ondskap finnes på jorda, men at det er menneskets eget ansvar å bekjempe den.

[Gjest Emera]

Kan ikke noen få hjelpearbiedere i darfur til å si dette til de sultne?

←

Veldig godt poeng.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noen mening med tragiske ting som skjer, det eneste som skjer er at livet går videre. Bedre dager kommer. Sånn er livet.

[Miami]

Interessant diskusjon! Ikke minst, fordi jeg er en av de som faktisk tror at ting skjer for en grunn.

Jeg tror på sjebnen, og at ingenting er tilfeldig. Det er ingenting som heter flaks. Hvis du føler at du har hatt flaks, har det skjedd fordi du fortjener det.

Okey, nå hisser sikker opp noen.

Hva med de negative tingene som dukker opp i løpet av livet? Fortjente jeg virkelig det nederlaget, eller den smellen? Ja. Det tror jeg faktisk.

Men jeg tror også, at hvis du har gått på en skikkelig smell dukker det opp noe bedre på den andre siden. Dette kalles balanse.

Jeg har personlig opplevd ting som der og da virker fullstending meningsløst. Så viser det seg etter en stund, at det skjedde til det beste. Ikke nødvendigvis en handling, men kanskje en erfaring. Jeg måtte gjennom alle de kjipene tingene der, fordi jeg skulle bli sterkere mentalt.

Skjønner du hvor jeg vil? 

←

Klarer ikke helt å henge med deg her. Hva med de familiene som rammes av ulykker, sykdom, død. Er dette også forutbestemt? Livet er i hvert fall ikke rettferdig, og etter min mening er det også veldig ofte styrt av tilfeldigheter. Noen er mer utsatt enn andre, that's it! Avviser ikke at man ikke vokser på sine nederlag, personlig erfaring bekrefter dette. At motgang gjør sterk har jeg tro på, men at denne motgangen skal være forutbestemt klarer jeg ikke å tro på.

Vel, mine meninger henger vel sammen med min tro, eller rettere sagt mangel på tro....

[Gjest Gjesta]

Jeg tror ikke på at det er noen bakenforliggende årsak bak alt. Tvert imot tror jeg at en slik årsak er noe vi mennesker gjerne tillegger det som skjer som et ledd i å innfinne oss med hendelser som ofte virker brutale eller totalt uforklarelige.

←

Sånn tenker jeg og. Den rasjonelle og fornuftige delen av meg, vel å merke

Jeg tror overhodet ikke på skjebnen. Vet at du retter tråden mot dem som gjør det, Kosemose, men jeg svarer nå likevel. For det er en spennende debatt!

←

Nei nei, jeg vil gjerne høre mange ulike meninger om dette tema! Like interessant å høre fra de som tenker det ene, som fra de som tenker det andre! (og oss som ikke helt vet hva vi tenker...)

Det er vel slik man lærer, er det ikke?

[Gjest Gjesta]

Både her og i det virkelige liv hører/ser jeg så ofte folk snakke om at "alt skjer for en grunn", "det er en mening med alt" og lignende. Og hvis noe går skeis sier man ting som "det var ikke denne bilen/båten/kjæresten/jobben/huset som var ment for deg", eller "det var bra du ikke fikk den bilen/båten/kjæresten/jobben/huset, for noe MYE bedre venter på deg". OSV.

Så lurer jeg litt. Dere som sier sånne ting; mener dere det virkelig eller er det bare en trøstefrase? Ser dere en dypere mening med ting som skjer, eller tenker dere at det meste skyldes tilfeldigheter, flaks og uflaks? Og ikke minst, tror dere på karma og at det er et slags regnestykke som til slutt skal gå opp?

←

Ja.

Du tror jo på en måte det selv, det står jo i signaturen din at det er en tid for alt......

Jeg er overbevist om at det er en mening med alt. Så klart jeg finner mye trøst i det. Hvis jeg skulle gå rundt og tenke at Werner døde og bare liksom ikke finnes noe sted mer sånn helt uten videre, ville jeg aldri kommet over sorgen tror jeg.

Jeg er sikker på at han og alle andre som har gått videre er et annet sted -og ikke bare er et annet sted men er der for en grunn også. Kanskje Werner trengtes på det stedet nå. Hans oppgave her på jorden var over.

Sånn tror jeg om alt. Om huset ditt brenner ned er det en større mening med det også. Selv om vi ikke kan forstå det. Gud er langt klokere enn menneskene. Heldigvis.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at folk som er religiøse tror det er en mening med alt, i den forstand at "noen andre" har en mening med det som skjer DEG. Personlig forholder jeg meg nok ikke til dette, selv om jeg også har vanskelig for å tro at alt blir borte når man er død osv, men det blir litt på siden...

Det eneste jeg kan slutte meg til ved å forholde meg til det som skjer i "vår" verden er et livet er urettferdig. Jeg har personlig hatt endel flaks, og jeg har også gjort noen valg (kuvendinger, tildels) som har påvirket livet mitt positivt, men i sistnevnte tilfeller har jeg jo selv bestemt meg for å handle annerledes. Man kan selvsagt også "få mye utav" tragiske hendelser fordi man i slike situasjoner ofte blir tvunget til å tenke masse, reflektere og møte seg selv i døra, for ikke å snakke om å lære av og om folk rundt seg.

Men i bunn og grunn er det viktigste hvordan man tar det - i hvert fall om vi tenker på oss "gjennomsnittsmennesker" i Norge med normale forutsetninger. Min erfaring er at folk tolker samme situasjon helt forskjellig, både med tanke på om de ser fatalistisk på det, og om de synes det er noe negativt eller positivt. Jeg kjenner de som bestemt mener det følger en regnsky etter dem hele livet pga råtne planker i huset, sur melk og et par dårlige kollegaer, og jeg kjenner noen som tar slike ting som noe som bare hører med - og gjør noe med det.

[Gjest Gjest]

Det eneste jeg kan slutte meg til ved å forholde meg til det som skjer i "vår" verden er et livet er urettferdig. Jeg har personlig hatt endel flaks, og jeg har også gjort noen valg (kuvendinger, tildels) som har påvirket livet mitt positivt, men i sistnevnte tilfeller har jeg jo selv bestemt meg for å handle annerledes. Man kan selvsagt også "få mye utav" tragiske hendelser fordi man i slike situasjoner ofte blir tvunget til å tenke masse, reflektere og møte seg selv i døra, for ikke å snakke om å lære av og om folk rundt seg.

←

Når det gjelder flaksen har jeg i hvert fall ikke gjort meg fortjent til den, bare så det er sagt. I hvert fall ikke om jeg sammenlikner meg med andre som er greiere, mer talentfulle, lojalere osv, men som er mindre heldige.

[Gjest Gjesta]

Men i bunn og grunn er det viktigste hvordan man tar det - i hvert fall om vi tenker på oss "gjennomsnittsmennesker" i Norge med normale forutsetninger. Min erfaring er at folk tolker samme situasjon helt forskjellig, både med tanke på om de ser fatalistisk på det, og om de synes det er noe negativt eller positivt. Jeg kjenner de som bestemt mener det følger en regnsky etter dem hele livet pga råtne planker i huset, sur melk og et par dårlige kollegaer, og jeg kjenner noen som tar slike ting som noe som bare hører med - og gjør noe med det.

←

Det siste der var et veldig godt poeng! Kanskje det rett og slett handler mye om hva man velger å fokusere på, hva man velger å la bli gjenstand for tolkning?

[Gjest Deception]

Har vanskelig for å tro at de onde tingene skjer for en grunn.

←

For å kverulere litt: Når du sier at du har vanskelig for å tro at de onde tingene har en årsak, hva tror du så om de gode tingene?

[Gjest synseren]

Har vanskelig for å tro at de onde tingene skjer for en grunn.