Annieb Skrevet 11. oktober 2006 #1 Del Skrevet 11. oktober 2006 Er under utdanning, to år igjen. Klarer ikke slå meg til ro i forhold til å vente med å få barn.. Andre som har tenkt/tenker sånn?? Jeg tenker hele tiden på hvis det skulle skje noe med meg selv eller samboeren min slik at vi ikke kan få barn.. Da vil jeg ikke kunne tilgi meg selv senere. Noe av det største for meg har alltid vært å få barn, og er redd for å vente.. Men så er det jo greit å bli ferdig med utdannelsen også! Noen som tenker i de banene? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cosmic Girl Skrevet 11. oktober 2006 #2 Del Skrevet 11. oktober 2006 Jeg forstår tankene dine, samtidig som jeg tror det kan bli veldig trangt å være studerende mor. Men det avhenger jo litt av kjærsten din sin inntekt. Jeg har også lyst på barn, men har bevisst ventet (selv om jeg vet at jeg har løpt en risiko), fordi jeg ikke ønsker å måtte snu enhver krone og aldri ha råd til å unne barnet noe ekstra. Men det er mine tanker. Jeg er samtidig fortsatt under 30, og tenker løpet ikke enda er kjørt. Du sier ingen ting om hvor gammel du er Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
sberg Skrevet 11. oktober 2006 #3 Del Skrevet 11. oktober 2006 Hvorfor skulle det være bedre å vente med å få barn til etter utdannelsen? Da vil det heller forstyrre fremtidige karriere. Jeg tror det er gunstig å ha barn når man er student. Husk at studenttiden er veldig fleksibel, du kan også forlenge studietiden og studenter med barn har gjerne gode støttordninger. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
suzie Skrevet 12. oktober 2006 #4 Del Skrevet 12. oktober 2006 Vet det er delte meninger om dette, men jeg synes det var helt supert og være studerende mor. Jeg tok ett års permisjon, og så begynte poden i barnehage når jeg tok opp studiene. Arbeidsmoralen ble langt bedre og jeg jobbet mye jevnere. Kuttet den berømte skippertaks-metoden helt. Det funker ikke når man har barn. Noe som resulterte i svært gode karakterer - de beste på mitt kull. Jeg hadde en mann som tok støyten i eksamens-periodene. Ellers var det utrolig deilig at jeg hadde friheten til å ta meg fri når jeg ville og ingen brydde seg. Ingen ble sur når jeg var borte pga sykt barn. ... men jeg skal innrømme det... det er veldig viktig med en deltagende far Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå