Angiversamfunn!

[Gjest Irritert!]

Hører at politiskere ønsker at det skal bli lettere å melde naboen for barnemishandling.

Tidligere har det også vært snakk om å melde naboen ved mistanke om trygdesvindel, skattesvindel, benyttelse av "svart" arbeidskraft, og fiskejuks...

Er det virkelig et slikt samfunn vi vil ha?

Jeg ser i skattelistene at "X" tjente 179 000, men kjører rundt i en splitter ny merchedes... h*n må jobbe svart/snyte på skatten: vi melder h*n for sikkerhets skyld!

Jeg vet at "Y" er uføretrygdet, hvordan kan de da ha råd til å totalrenovere huset? Vi melder fra for sikkerhets skyld!

Jeg ser at lille "B" har et kraftig blåmerke på armen, h*n kan ha blitt slått, vi melder fra for sikkerhets skyld!

Naboen har gått sykemeldt i 8 mnd, men jeg traff h*n på byen i går, og gjett hva... h*n danset. Ingen som er syke kan danse slik, trygdesvindel, vi melder'n for sikkerhets skyld!

Hva så om anklagene mangler substans? Kan vi lage et helvete for nabo'n, så er det verd det!

Ingen går fri! Alle har en ting de kan bli meldt for! Kanskje litt for hard på gassen en gang? Kanskje "smekket" barnets fingre en gang? Kanskje betalt noen under bordet en gang?

Er det et slikt angiversamfunn vi vil leve i?

Et samfunn der vi er prisgitt naboens "gunst" for ikke å bli ubegrunnet etterforsket for trygdesvindel, skattesnyteri, barnemishandling, og bruk av "svart" arbeid?

Jeg snakker ikke om velbegrunnede mistanker her, jeg snakker om "for sikkerhets skyld"- mentaliteten!

Meld for all del i fra om du er bekymret for et barns sikkerhet, men ikke la "kanskje", "for sikkerhets skyld", "jeg tror", eller "muligens" være argumentene du baserer anklagene på!

[Gjest Gjest]

Jeg snakker ikke om velbegrunnede mistanker her, jeg snakker om "for sikkerhets skyld"- mentaliteten!

Meld for all del i fra om du er bekymret for et barns sikkerhet, men ikke la "kanskje", "for sikkerhets skyld", "jeg tror", eller "muligens" være argumentene du baserer anklagene på!

←

Hvor går så grensen mellom en velbegrunnet mistanke og bare en mistanke? Hvor lenge skal jeg vente og hvor mye skal jeg vite før jeg overlater en mulig mishandlingssak til de som har kompetanse til å finne ut av det? Hvis det er snakk om mishandling av barn synes jeg det er bedre å være føre var. Hvis man virkelig har en mistanke, burde man ikke vente. Hvis man bare er ondskapsfull - vel, slike mennesker vil alltid finnes.

[Gjest Gjest]

Hvor går så grensen mellom en velbegrunnet mistanke og bare en mistanke? Hvor lenge skal jeg vente og hvor mye skal jeg vite før jeg overlater en mulig mishandlingssak til de som har kompetanse til å finne ut av det? Hvis det er snakk om mishandling av barn synes jeg det er bedre å være føre var. Hvis man virkelig har en mistanke, burde man ikke vente. Hvis man bare er ondskapsfull - vel, slike mennesker vil alltid finnes.

←

Ok, det var p.s'et som du hang deg opp i...

For å svare deg på det først:

Selvfølgelig skal en melde i fra hvis en har en velbregrunnet mistanke! Men anklagene bør ikke være tuftet på ett blåmerke, "far møter på foreldremøte i stedet for mor", "gardinene er trukket for, de har sikkert noe å skjule", "vinduene er skitne" eller lignende!

Men det var helelr ikke dette jeg ønsket en debatt om!

Jeg ønsket en debatt om "avgiveri" på generelt grunnlag. Vil vi ha et samfunn der jeg kan melde naboen for "svart arbeid", fordi jeg har sett i ligningen at de ikke tjener nok til å betale full pris for det arbeidet som har blitt utført i huset?

Vil vi ha et samfunn der trygdede blir meldt for trygdesvindel fordi de har vært på dans, når de etter sigende er sykemeldt for vondt i ryggen?

Jeg oppfordrer ikke til svindel av noe slag, dette går ut over fellesskapet, og er moralsk forkastelig, men er det riktig av staten å oppfordre til "angiveri"?

[Gjest Alf Kaida]

Jeg må innrømme at jeg lurer på hva som er best av et eventuelt angiversamfunn og dagens baktalersamfunn.

Hvis man har grunn til å baktale noen, for eksempel de "tydelige" eksemplene på trygdemisbruk som er nevnt i mange andre tråder; hvorfor i all verden gjør man ikke noe med det i stedet for å baktale, sutre og beklage seg til andre?

Mulig at baktalerne ikke ønsker seg et angiversamfunn, og det kan godt tenkes at jeg vil være enig i det. Men jeg ønsker meg ikke dagens baktalersamfunn, heller.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg må innrømme at jeg lurer på hva som er best av et eventuelt angiversamfunn og dagens baktalersamfunn.

Hvis man har grunn til å baktale noen, for eksempel de "tydelige" eksemplene på trygdemisbruk som er nevnt i mange andre tråder; hvorfor i all verden gjør man ikke noe med det i stedet for å baktale, sutre og beklage seg til andre?

Mulig at baktalerne ikke ønsker seg et angiversamfunn, og det kan godt tenkes at jeg vil være enig i det. Men jeg ønsker meg ikke dagens baktalersamfunn, heller.

←

Er ikke det ene ofte en konsekvens av det andre? (Altså er ikke angiveri ofte en konsekvens av baktaleri?)

[Gjest Alf Kaida]

Er ikke det ene ofte en konsekvens av det andre?  (Altså er ikke angiveri ofte en konsekvens av baktaleri?)

←

Nei, baktaling er "angiveri" uten andre konsekvenser enn at ryktene går og KG-tråder startes. Angiveri er, i hvert fall i mitt hode, å melde fra til noen med makt og myndighet til å undersøke om det faktisk er noe i det som blir meldt.

Og for all del, det er plenty med dilemmaer her. Mitt poeng er at baktaling ikke er håret bedre enn angiveri.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg er helt enig, baktaleri er ikke det spøtt bedre enn angiveri!

Angiveri kan, som du sier, forsvares hvis en har en meget sterk mistanke om svindel over lengre tid, men ikke bare fordi at noen mener at en ikke kan danse når man er sykemeldt, eller pusse opp når en går på trygd!

Men jeg mener likevel at angiveri ofte er en konsekvens av bakvasking...

"Har du sett den nye bilen "X" har kjøpt? Det står jo i ligninga at h*n ikke tjente mer enn enn 150 000.... Og pusset h*n ikke opp badet forrige måned? Det nytter ikke å kjøpe en slik bil, og samtidig pusse opp huset med en slik lønn... her er det noen muffens..."

Når noen har hørt på disse "argumentene" lenge nok, så er ikke veien til telefonen lang..."jeg vil melde noen for svart arbeid..."

[Gjest Gjest1]

Jeg har inntrykk angiveri er et mye mindre problem enn likegyldigheten som rår. Man vil for all del ikke bli blandet inn.

[Gjest Bellatrix]

Jeg tror ikke politikerne som mener vi bør bli flinkere til å si i fra om vi ser mishandling eller andre lovbrudd snakker om Kari som danset selv om hun er syk eller lille Ola som har fått en blåveis. Jeg tror de snakker om de tilfellene som det reageres på i f.eks. tråden om uføretrygdede, der noen forteller om en som spiser peanøtter for å bli syk til et møte på trygdekontoret. De vi vet svindler burde vi heller melde fra om enn å lage tråder på kg for å baktale og mistenkeliggjøre mennesker på trygd.

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk det er bra med angiveri.

Hvis folk jobber samtidig med at de mottar sykepenger, eller en "enslig forsørger" bor sammen med den andre av barnets foreldre, er det vår felles kasse det går av. Jeg betaler skatt, og synes det er uakseptabelt at noen tar seg den frihet å snylte på meg. Da synes jeg det er flott hvis de som ser melder fra til NAV trygd. Så får det bli deres jobb, eventuelt politiets, å finne ut om noe straffbart har skjedd.

Jeg betaler skatt med glede, men ikke for at det skal gå til snylteres personlige forbruk. Jeg vil at de skattepengene jeg betaler skal gå til eldreomsorg, skoler og veier. Så meld fra om det dere ser.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg snakker ikke om å angi straffbare handlinger, jeg snakker om å angi noen p.g.a synsing.

Jeg kjenner en kvinne som ble meldt for trygdesvindel (anonymt selvfølgelig). Hun var ufør (minstesats), jobbet 20% ved siden av, samt "jobbet" som frivillig i en organisasjon. Dette visste folk rundt henne.

Hun arvet plutselig en god slump penger, og kunne bytte ut sin gamle bil, kunne pusse opp huset, samt kjøpe seg en ny garderobe. I tillegg kunne hun sette til side en stor pott "på bok". Hun fikk kort sagt en annen levestandard, hun gikk fra å være en "fattiglus", til å leve uten å snu på hver en krone, men hun sløste likevel ikke.

Dette var så klart mistenkelig for enkelte... det falt dem jo ikke inn at hun kunne ha fått penger på ærlig vis. Praten gikk, og plutselig en dag ble trygden inndratt i påvente av etterforskning av trygdejuks.

Hun fikk ingen beklagelse i etterkant når etterforskningen var avsluttet, hun fikk heller ikke etterbetalt den måneden med trygd hun mistet under etterforskningen, hun var "skurken" til det motsatte var bevist!

I dette tilfellet var det ikke snakk om noen som helst grunn til mistanke om svindel av noe slag, det var bare noen som syntes det var "rart" at hun plutselig hadde penger mellom fingrene, og hun ble meldt kun p.g.a dette.

Ved å oppfordre til angiveri, er jeg redd for at vi vil se flere slike tilfeller.

[Gjest LilSweetie]

Jeg kan være enig med deg i at overdreven angiveri i trygdesaker, skattesaker osv ikke nødvendigvis fort kan føre med seg mer vondt enn godt.

Men barnemishandling er så alvorlig at jeg mener det stiller seg annerledes her. Det kan ødelegge hele det lille menneskets liv, og selv om det ville vært ille å angi noen som var uskyldig i det, er det mye verre å ikke gjøre det hvis det skulle vise seg å stemme.

[Nelle]

Det jeg virkelig savner er det gode, gamle (og sunne) bondevettet! Hvor ble det egentlig av det!?

Jeg for min del er MER redd for en verden hvor vi mindre og mindre tør å stole på oss selv og vår egen "magefølelse" (og også en verden hvor vi helt MISTER denne evnen) enn jeg er redd for et "angiversamfunn"...

[Gjest Gjest]

Angiveri medfører bare at mennesker bare fjerner seg mer fra hverandre enn de allerede har gjort. I stedet for å hjelpe og støtte hverandre, så lever vi i en sky av mistenksomhet. Alle er hverandres verste fiende.

Angiveri gjør på ingen måte dette samfunnet noe bedre.

[Gjest Gjest]

Jeg kan være enig med deg i at overdreven angiveri i trygdesaker, skattesaker osv ikke nødvendigvis fort kan føre med seg mer vondt enn godt.

Men barnemishandling er så alvorlig at jeg mener det stiller seg annerledes her. Det kan ødelegge hele det lille menneskets liv, og selv om det ville vært ille å angi noen som var uskyldig i det, er det mye verre å ikke gjøre det hvis det skulle vise seg å stemme.

←

Jeg tror ikke at det at det skal bli lettere å melde fra om barnemishandling nødvendigvis resulterer i flere seriøse henvendelser. Det blir bare lettere å "tolke" hendelser dit en vil, og skjule seg bak "anonymiteten" der en er ute etter å ta enkeltmennesker.

Er en virkelig bekymret for barnet, så melder en også i fra uavhengig av konsekvensene for en selv, en er jo uansett anonym for familien selv om en ikke er det for barnevernet. Det er jo barnets sikkerhet som skal være i fokus, ikke sant?

[Gjest Gjest]

Angiveri medfører bare at mennesker bare fjerner seg mer fra hverandre enn de allerede har gjort. I stedet for å hjelpe og støtte hverandre, så lever vi i en sky av mistenksomhet. Alle er hverandres verste fiende.

Angiveri gjør på ingen måte dette samfunnet noe bedre.

←

Veldig bra! Fullstendig enig når det kommer til "velferdsstaten" vi lever i.

MEN ikke når det kommer til barnemishandling.

Det sviktede barnet er mye av årsaken til at verden ser ut som det gjør.

[Gjest Gjest]

Livene våre er kontrollert og bestemt.

De vet hvem jeg er, de vet hva jeg gjør - og ikke gjør, de vet hvor jeg bor,personnummeret,de filmer meg på torgallmenningen, de vet hva jeg tjener, hva barnet mitt er, hvem faren til barnet er, når jeg flyttet, når jeg reiste og hva jeg bruker penger på. De vil at begge skal jobbe, derfor full barnehage dekning, når de ser problemer unge får pga manglende voksen kontakt lover de meg 3000 kroner i kontantstøtte,samtidig så skrur de prisene opp, andre tar vare på mitt barn siden jeg må jobbe for mat. Ungene integreres, alt som ikke er a4 rappoteres - vi kaller det forebygging, men allerede da så luker vi litt vekk......

og hva f kan jeg gjøre med det

MITT LIV

MITT BARN

VÅRE LIV

GI MEG TID

TID TIL MITT BARN!

[Gjest Gjest]

Angiveri fører til utrygghet mennesker i mellom. Det igjen fører ikke noe godt med seg.

Når det gjelder melding til BV, så må det skje i de tilfeller det er en grunn til å reagere. I dagens samfunn vet ikke folk hvordan naboen har det, fordi man er for opptatt av å snakke dritt bak ryggen deres - og derfor har de ikke tid til overs til å bli bedre kjent med naboene sine. Hadde man vært bedre kjent, hadde man nok visst om det var reell barnemishandling, eller bare noe sprøyt man finner på i sitt eget hode.

Den nye folkesporten blant enkelte nå, er å ringe folks arbeidsgiver hvis de ser en firmabil de selv mener det er grunn til å tro benyttes utenom jobbruk. Mange folk er misunnelige i dette landet - og grafsete.

[Gjest Gjest]

Nå synes jeg du tar sorgene VELDIG på forskudd her, for er det noe vårt samfunn IKKE er så er det et angiversamfunn! Det er helt klart behov for at hver enkelt tar litt større ansvar i sitt lokalmiljø for at ting skjer som de skal. Nordmenn har en autoritetsskrekk og en naivitet som faktisk er grunnen til at såpass mye svindel kan foregå.

Så tro meg når jeg sier at det skal en meget stor omveltning til før vi når et nivå hvor det er på tide å sette på bremsen for vi begynner å ligne på tidligere Øst-Tyskland.

Idag er det mer at de som snyter på trygdesystemet sitter og forteller åpent om det til kjente og ukjente, og forventer med største selvfølge at ingen skal synes ille om det og ivertfall at ingen vil bringe dette videre. JEG synes det er forskrekkelig at folk er så lettvinte med dette OG at de forventer at jeg skal klappe dem på skulderen og si Bra jobba. Det er fellesskapets penger de grabber til seg urettmessig; mine skattepenger, penger til en mer pleier på mine besteforeldres sykehjem, listen her er lang. Har jeg noen gang angitt noen? Nei, og det er jeg ikke stolt av. Tanken på det får meg til å føle meg som en komplett judas. Det burde ikke være slik. Jeg burde satt ned foten.

Om jeg hadde hatt mistanke om barnemishandling tror jeg imidlertid jeg ville vært litt raskere på avtrekkeren, og ikke bare vendt det blinde øyet til. Om jeg ikke hjelper et barn som mishandles er jeg i grunnen ikke bedre enn den som slår.

[Gjest Gjest]

Forresten,

alle vet vel at skatteligningen er upålitelig informasjon... at en person står med 150 000 i inntekt trenger ikke å si noe som helst om hans økonomiske situasjon. Jeg f.eks tjente over 10 ganger mer enn hva som var oppgitt som min inntekt i skattelistene...