klarer ikke sex og intimitet...

[Gjest Ikke innlogget nå.]

Vi har vært gift i tre år og har et barn sammen.

Det har vært mye opp og ned de siste årene mellom oss.

Han har lovet at han skal beherske sitt dårlige humør og alt som går ut over oss andre i familien.

Og han har virkelig blitt en ny og bedre mann.

Han har fortsatt episoder der han "eksploderer" og da er han så utrolig ufin i munnen.

Jeg har sagt at jeg ikke kan leve sammen med en som er så ubetenksom i sine verbale angrep.

Han ber meg om unnskyldning etterpå...men jeg kjenner at jeg tenker mye på alt det stygge han har sagt gjenneom årene.

Ting som er SÅ vonde at jeg ikke klarer å tilgi helt....

Jeg er så stresset av hans nærvær at jeg ikke klarer å gi noe av meg selv lenger.

Jeg setter STOR pris på forandringen hans.

Jeg har fått en ny blid og omtenksom ektefelle.

Han vil virkelig satse og forteller meg hvor glad han er i meg og hvor flott kona hans er hver dag.

Allikevel er det som om følelsene mine for ham er helt borte.

Jeg fryser på ryggen bare han foreslår sex...blir uvel og vil gråte bare han nærmer seg i senga.

Det hører til historien at han aldri har presset meg fysisk til å ha sex.

Men psykisk har han vært sur i dagesvis hvis han ikke har fått sex.

Så jeg har lagt meg med ryggen til (så jeg slipper kyssing og grafsing) og latt ham "gjøre seg ferdig" mange ganger...bare for at jeg skal få fred.

Jeg har grått på badet etterpå.

Han sier han ikke vil ha sex hvis jeg ikke vil...men allikevel blir han vrang og sur hvis jeg sier jeg ikke har lyst.

Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer å holde ekteskapet mitt gående.

Jeg føler at det er fastlåst....

Kan noen gi meg råd?

Noen som har vært i liknende situasjon?

Jeg vil jo bare elske ham og sette pris på den flotte mannen jeg har NÅ...

[Nelle]

Men psykisk har han vært sur i dagesvis hvis han ikke har fått sex.

Så jeg har lagt meg med ryggen til (så jeg slipper kyssing og grafsing) og latt ham "gjøre seg ferdig" mange ganger...bare for at jeg skal få fred.

Jeg har grått på badet etterpå.

←

...og hvordan tror du dette føles for ham?

[Amber]

Skremmende å tenke på at jeg kunne skrevet nøyaktig det samme selv for ca ett år siden

Idag er jeg separert og bor alene, og vi har delt foreldreansvar for datteren vår.

Send meg gjerne en PM hvis du vil .

[Gjest Gjest]

...og hvordan tror du dette føles for ham?

←

Hvem, med hodet riktig skrudd på og følelsene i behold, vil ha sex med en som tydelig viser at h*n ikke vil?

Jeg tror ikke det føltes særlig ubehagelig for mannen her, nei. Han har jo tydeligvis hatt sex med sin kone vel vitende om at hun ikke vil.

Hva er verst?

1. at han har sex med en som ikke vil?

2.at han ikke merker at hun ikke vil?

Jeg vil si begge deler.

Beklager, ingen sympati for mannen her. Jeg er kvinne og får nesten ikke sex av min mann. Da kunne jeg har surmult i flere dager, men det fører ikke noe godt med seg.

Jeg kunne teoretisk sett, som mannen til ts, presset meg på min mann vel vitende om at han ikke vil.

Så langt håper jeg aldri at jeg synker...

Om jeg hadde presset meg på han uten å _få med meg_ at han ikke vil, så må jo jeg ha særdeles lite utviklede anntenner.

Jeg kan bli sykt frustrert over at vi har lite sex, jeg kan nesten blir aggresiv, deprimert og synes synd på meg selv. Men det er faktisk mitt problem at jeg har disse følelsene. Jeg har ikke krav på sex selv om jeg er gift. Det vil noen ganger komme perioder i et samliv hvor den ene ikke makter sex.

Jeg kan uansett ikke presse meg på min mann.

ts sin mann har virkelig gjort ting verre ved å presse seg på henne.

[Gjest Gorgonzola]

Jeg setter STOR pris på forandringen hans.

Jeg har fått en ny blid og omtenksom ektefelle.

Han vil virkelig satse og forteller meg hvor glad han er i meg og hvor flott kona hans er hver dag.

Allikevel er det som om følelsene mine for ham er helt borte.

Jeg fryser på ryggen bare han foreslår sex...blir uvel og vil gråte bare han nærmer seg i senga.

Det hører til historien at han aldri har presset meg fysisk til å ha sex.

Men psykisk har han vært sur i dagesvis hvis han ikke har fått sex.

Så jeg har lagt meg med ryggen til (så jeg slipper kyssing og grafsing) og latt ham "gjøre seg ferdig" mange ganger...bare for at jeg skal få fred.

Jeg har grått på badet etterpå.

Han sier han ikke vil ha sex hvis jeg ikke vil...men allikevel blir han vrang og sur hvis jeg sier jeg ikke har lyst.

Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer å holde ekteskapet mitt gående.

Jeg føler at det er fastlåst....

Kan noen gi meg råd?

Noen som har vært i liknende situasjon?

Jeg vil jo bare elske ham og sette pris på den flotte mannen jeg har NÅ...

←

Virker som du har kommet til et såkalt "point of no return" her.

Tydelig at all gørra som har vært dere imellom før forandringen hans stikker så dypt hos deg at det lyser litt sånn "blindgate" lang vei her.

Jeg begrunner det mest med det som skjer fysisk mellom dere, det er veldig ofte en ganske så valid pulsmåling hva følelser og kjærlighet angår.

Da ble vel mitt "råd" til deg mer en bekreftelse på og underbygging av din fastlåshet.

I motetning til bl.a. "gjest" her som overøser deg og oss andre med sånne "fy slemme mannen, har ingen sympati med ham" (som forøvrig er jævlig typisk mange hysteriske primært kvinnelige innsendere her inne) så kan det vel være andre aspekter i forholdet og historien deres som ikke fremkommer i ditt, tross alt, subjektive innlegg. Men for din del, basert på det du skriver så står jeg fast på "rådet" mitt. Jeg sier bare: Lykke til - og husk at du må ta ansvar for ditt eget liv og hva du ønsker med det, det er dårlig med bytterett akkurat der

[genacvale]

Du trenger nok bare litt tid til å bli vant til forandringene du og han gjennomgår. Etterhvert kommer nok lysten tilbake. Du må bare prøve å forklare det til ham, at han må gi deg litt mer tid. Lykke til.

[Gjest graceland]

Dette var en vanskelig problemstilling. Du sier at du ikke helt kan glemme hvordan han har vært, men at han har forbedret seg... Kanskje du burde foreslå familieterapi?

[Gjest Gjest]

I motetning til bl.a. "gjest" her som overøser deg og oss andre med sånne "fy slemme mannen, har ingen sympati med ham" (som forøvrig er jævlig typisk mange hysteriske primært kvinnelige innsendere her inne) så kan det vel være andre aspekter i forholdet og historien deres som ikke fremkommer i ditt, tross alt, subjektive innlegg. Men for din del, basert på det du skriver så står jeg fast på "rådet" mitt. Jeg sier bare: Lykke til - og husk at du må ta ansvar for ditt eget liv og hva du ønsker med det, det er dårlig med bytterett akkurat der

←

Da bør du lese innlegget mitt igjen. Jeg er en kvinne som kan sette meg inn i hvor frustrerende det er å ikke få sex. Men det er ingen unnskyldning til å presse seg på en partner som ikke er klar for sex. Det at jeg mener dette, er det hysterisk?

Jeg vet at fordi jeg har ytret min misnøye med lite sex, så har min mann følt et _krav_ om at han må prestere. Noe han ikke er klar for. Når det blir et krav, så mister han spontanitet og lyst.

Jeg har altså, fordi jeg ønsker sex med min mann, faktisk fått han til å distansere seg fra meg. Ts sin mann har også klart å gjøre dette, til tross for at han sikkert ønsket å gjøre det motsatte.

Jeg tror at ts sin mann har mye å rydde opp i. Kan anbefale samlivsterapeut, men i så fall er det mye jobbing fremover og begge to må være motivert.Kanskje er skaden for stor....

En annen ting, litt på siden. Det må kunne gå an å skrive at en ikke har sympati med mannen uten at det blir ramaskrik av den grunn. Jeg kunne jo like gjerne sagt at jeg ikke hadde sympati for kvinnen. Det er jo nettopp mannen jeg forstår mest, men jeg kan ikke gi han noen sympati selv om jeg har begått samme "forbrytelse" som han: Å presse seg på partneren, enten det er fysisk som ts mann eller psykisk som jeg har gjort i mitt forhold.

Begge deler er feil.

[Gjest gjesta]

...og hvordan tror du dette føles for ham?

←

akkurat det tenkte jeg også på. det er ingen god situasjon for ham heller, spesielt når han faktisk har forandret seg så mye. Jeg bruker det som argument når kjæresten har lyst, men ikke jeg: "du vil vel ikke at jeg skal ligge meg deg når jeg egentlig ikke vil nei sier han da, selv om han bli skuffet.

Jeg tror neppe mannen din ville likt at du gjorde det heller, han ville sikkert hjulpet deg til å komme deg forbi dette, men det er ikke enkelt når han reagerer med å bli sur. Jeg foreslår at du prater med noen om dette, f eks en psykolog. så må han også skaffe hjelp til å la vær å bruke så stygge ord mot deg. Ting er allerede på bedringens vei, dere har et lite stykke igjen.

Om du føler at du aldri kan tilgi ham, så bryt d heller enn å leve slik du gjør nå.

håpe dere finner en løsning!

[Gjest Gjest]

Hvis en man ikke vil ha sex med kona, har han et problem, syter kona over mangel på sex og det blir helvete på jord, alle veninder, leger og forum blir konsultert..

For da er det er noe galt med mannen som ikke har lyst ...

Hvis kona ikke vil er det og noe galt med mannen, som ikke forstår henne, og helvete er løs.

Selv fant jeg meg ei fast hore jeg "jobber overtid med" etter det forstår jeg kona mye bedre, faktisk forstår jeg henne så godt at hun kanskje har et problem om hun blir kåt en dag:-)

[Gjest Gjest]

Kan ikke se at du noen gang kan snu hvis du føler en slik motvilje mot mannen din. Jeg hadde det selv på samme måten over flere år. Det gikk aldri over, og endte i skilsmisse. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke gikk før. Så ikke kast bort livet på en mann du egentlig forakter og ikke har noen varme følelser for.

[Gjest T.S...]

Tusen takk alle sammen for tilbakemeldinger.

Jeg vil jo helst lese mest på dem som gir meg håp om at det kan bedre seg da.

Jeg har meldt oss på samlivskurs og har også snakket med mannen min om at jeg vil få lov til å ta initiativ til sex.

Håper det blir bra mellom oss....

Det er jo det jeg helst vil.

Jeg ser at dere andre nevner at han også får det vondt om han føler at

han "presser seg på" meg.

Det tror jeg også og skjønner at jeg må være klar ovenfor ham på dette.

Jeg vil ikke gi opp kanmpen ennå

Tusen takk nok en gang for alle svar.

[Nita]

Jeg synes det er flott at du har meldt dere på et samlivskurs, det viser at du iallefall ikke har tenkt å ta "the easy way out". som mange dessverre gjør i dag.

Jeg opplevde noe lignende da jeg var yngre, og at det var vanskelig å gå videre uten å få bearbeidet det sinnet( ja man blir faktisk sint ikke bare lei seg), jeg følte pga av den verbale trakasseringen. Gjennom terapi/samlivskurs kan man få hjelp til å sette ord på disse følelsene i et trygt miljø

Mitt forhold klarte ikke påkjenningene, men vi fikk heller ikke hjelp, men terapi i ettertid, har hjulpet meg til å forstå viktigheten av tilgivelse for å kunne gå videre, og hvordan man gjør dette.

Så lykke til jeg håper dere finner ut av det, og uansett vit at ingen kan gjøre mer enn sitt beste.

[Nelle]

Tusen takk alle sammen for tilbakemeldinger.

Jeg vil jo helst lese mest på dem som gir meg håp om at det kan bedre seg da.

Jeg har meldt oss på samlivskurs og har også snakket med mannen min om at jeg vil få lov til å ta initiativ til sex.

Håper det blir bra mellom oss....

Det er jo det jeg helst vil.

Jeg ser at dere andre nevner at han også får det vondt om han føler at

han "presser seg på" meg.

Det tror jeg også og skjønner at jeg må være klar ovenfor ham på dette.

Jeg vil ikke gi opp kanmpen ennå

Tusen takk nok en gang for alle svar.

←

Jeg synes du har kommet utrolig langt bare ved at du:

1. Sier at du vil ta opp kampen

2. Innser din egen situasjon og frustrasjon

3. Innser at det ikke nødvendigvis er så lett for han heller

Lykke til! Ønsker deg virkelig en positiv bedring!

Nelle

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er flott at du har meldt dere på et samlivskurs, det viser at du iallefall ikke har tenkt å ta "the easy way out". som mange dessverre gjør i dag.

←

Med "the easy way out" mener du å bryte ut av ekteskapet? Hvem er du som skal si at det er LETT? Og hvor mange barn har ikke blitt ofret på DET alteret over flere år mens foreldrene prøver å "finne ut av ting"? man skal selvfølgelig jobbe med problemer i et forhold, men å uttale seg på generelt grunnlag om at det er en lett utvei å bryte ut må være århundrets overtramp. Det går en grense for alt. Sikkert ikke særlig ok for barnet i denne familien å leve i "den kalde krigen" heller.

Lykke til Trådstarter, husk at hvis du har det bra, så har barnet ditt også det bra. Enten du er sammen med mannen din eller velger noe annet.

[Nita]

Med "the easy way out" mener du å bryte ut av ekteskapet? Hvem er du som skal si at det er LETT? Og hvor mange barn har ikke blitt ofret på DET alteret over flere år mens foreldrene prøver å "finne ut av ting"? man skal selvfølgelig jobbe med problemer i et forhold, men å uttale seg på generelt grunnlag om at det er en lett utvei å bryte ut må være århundrets overtramp. Det går en grense for alt. Sikkert ikke særlig ok for barnet i denne familien å leve i "den kalde krigen" heller.

Lykke til Trådstarter, husk at hvis du har det bra, så har barnet ditt også det bra. Enten du er sammen med mannen din eller velger noe annet.

←

Jeg er ei voksen dame som både har prøvd "the easy way" og ei som har slåss for forholdet.....og når jeg sa det på den måten refererte jeg på generelt grunnlag, som jeg står for, veldig mange gir opp lett i dag, ikke for ingenting at over 50% av alle inngåtte ekteskap oppløses. Når det er sagt, jeg mener heller ikke at man skal koke suppe på spiker.....men har man inngått en kontrakt, synes jeg man er forpliktet til å iallefall prøve

Og bare for å ha det sagt, dette er et diskusjonsforum, og jeg og alle andre her, har lov å ha de meningene vi måtte ønske

Endret 13. oktober 2006 av Nita