Den første krangelen

[Gjest Litt usikker]

Vi hadde vår aller første krangel i går. Og jeg sa ting jeg gjerne skulle tatt tilbake. Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal oppføre meg, hva jeg skal gjøre, eller hvordan vi går videre herfra.

Jeg ga ham et ultimatum, og han valgte meg, men dette føles veldig vanskelig. Ingen av oss har det kjempebra for tiden, og det er vel grunnen til krangelen vil jeg tro.

Vi har hund, og denne hunden er litt redd for berøringer og fremmede folk. Jeg trener på dette hver dag, og i går fikk han hunden til å bli skikkelig redd med å plutselig grabbe tak i halsbåndet og dra hunden ut av kjøkkenet, og jeg tente på alle plugger.

Jeg sa at han saboterte all jobbingen min med hunden, og at sånne handlinger satte meg tilbake mange hakk. Så sa han at han ikke ønsket å ta del i hundeholdet i det hele tatt, og jeg svarte med å si at da ønsker han ikke å ta del i meg. Long story short, jeg fortalte ham at han fikk velge: å ta del i hundeholdet og meg, eller la være og avslutte forholdet. Hvordan jeg kunne si noe sånt, det skjønner jeg ikke i det hele tatt, men jeg gjorde det.

Han måtte tenke på det, sa han.

Senere på kvelden fortalte jeg ham at ved å si at han ikke ønsket å delta i hundeholdet, at han ikke ville ta del i noe som hadde med hunden å gjøre var å si at ikke ville ha noe med MEG å gjøre. Jeg kom inn i forholdet med hund, og jeg har gitt beskjed om at jeg alltid kommer til å ha hund og kommer ikke til å kvitte meg med hund for hans skyld. Dette vet han.

Så i dag morges sendte jeg melding om at jeg ikke hadde lyst til at vi skulle ha det sånn som dette og så sa jeg unnskyld. Så kom denne meldingen tilbake: "Det er like mye min feil, vennen, så unnskyld fra meg til deg også. Vi klarer oss stort sett greit men i går hadde begge to det så ille at vi ikke klarte å nyansere. Vi må klare å prate litt mer, sånn som vi gjorde før. Håper du får en grei dag på jobb, vennen."

Hvordan kunne jeg si til denne mannen at han måtte velge???

[Gjest Søt]

Mye rart man sier når man krangler.. tror jeg har gjort det slutt med kjæresten min en gang vi krangla. Og jeg angra sekundet det datt ut av munnen. Fort gjort, men skal jo ikke skje..

Men han forstår nok at du ikke mente at han måtte velge mellom deg/hunden og det fri.. Alle kan vi si ting vi ikke mener, men det er ikke dermed sagt at du skal misbruke dette hver gang dere krangler. Syns du skal snakke med han og fortell han hva du egentlig mente. For jeg regner ikke med at du ville gitt han det ultimatumet. Gutter er enkle.. De forstår unnskyld

Lykke til

[Gjest gjesta]

Prat med han når dere kommer hjem fra jobb. Han forstår nok. Men er bedre og snakke om det, enn å vente til det skulle smelle en annen gang.

Han forstår nok

[Gjest Gjesta]

De fleste sier ting de ikke mener når de krangler.

Vi har også hund og har hatt noen diskusjoner når det gjelder hvem som skal gå tur og lignende.

Utrolig koselig melding han sendte deg i dag.

Ordner seg nok skal du se

[Gjest Litt usikker]

Jeg sa også til ham at hunden er det som holder meg i live. At jeg har det ille hver dag, og at om jeg ikke klarer å jobbe med hunden slik at den takler omgivelsene greit, så må den avlives. Jeg har hatt en slik hund før, og orker ikke ti nye år med det.

Jeg sa at jeg var redd for meg selv om jeg skulle gå gjennom tilværelsen uten hund, og jeg klarte å ikke gråte da jeg sa det.

Han har det vondt selv også, og jeg visste da jeg sa det at jeg la en ekstra byrde på skuldrene hans, men jeg sa det likevel.

Jeg liker ikke meg selv i dag, og det er derfor jeg prøver alt jeg kan for å unngå å krangle.

Begge hadde rett og ingen hadde feil, og det kom ikke noe godt ut av det.

Vissheten om at uansett hvor langt nede man er fra før, kan man alltids ramle lenger ned, har blitt enda sterkere etter i går.

[Gjest Gjest]

Utrolig koselig melding

[Gjest squeeky]

Synes ikke du reagerte feil...ikke når han han lar en krangel gå utover et uskyldig dyr...han kunne ha skreket til deg, uten å ha tatt i hunden, og jeg ville sikkert sagt det samme, for han valgte deg MED hund, og da må han ta konsekvensene for det.

Når det er sagt, så synes jeg at det var fint gjort av deg å be om unskyldning, da det kanskje var litt sterkt sagt å gi ham et ultimatum...men det er tydelig at han forsto alvoret, og er klar for å sette seg ned å snakke om problemet på en rasjonell måte....

Synes dette hørtes ut som en "god" krangel...begge trengte en utblåsning, og begge er klar for å sette seg ned å snakke om det....Høre ut som et sunt og fint forhold i mine ører

[Gjest Litt usikker (trådstarter)]

Vi har vært sammen mange år. Og nå har vi altså ikke plettfritt rulleblad når det gjelder krangling lenger.

Han kom hjem den dagen og ting var rart. Han var veldig kjælen, og spøkte med at vi hadde gått glipp av make-up-sex kvelden før, siden vi begge hadde lagt oss til å sove da vi la oss.

Han har vært veldig "på" når det gjelder hunden, og skryter og roser og klapper og koser, og jeg merker at han prøver, og han merker at jeg merker at han prøver, og så blir det også rart.

I dag har ting vært nesten normalt.

Jeg vet jo innerst inne at krangling og uoverenstemmelser er en del av et forhold, men jeg er ikke en person som liker å krangle. Jeg liker ikke å være uenig med de jeg er glad i på en slik måte, og unngår konflikter så sant det er mulig.

Jeg er rett og slett ikke vant til dette, og føler meg dum nå i ettertid. Likevel fikk jeg meg en støkk av hva jeg kan få meg til å si når jeg er så hissig som jeg var den dagen.

Takk til dere alle for at dere gadd å svare, og til Squeeky: alt det du skrev stemte, alt var sånn som jeg tenkte, særlig det med "uskyldig dyr"... takk

[Gjest Gjest]

noen ganger kan det jo være sunt å krangle litt og skrike til hverandre,få ut ting som irriterer hverandre og sånn,da slipper man jo å gå å gnage på det i lang tid..er først når ting kommer opp da det blir vanskelig å fikse evt problemer,meg og samboeren min krangler i ny og ne som alle andre,men det er aldri store krangler og vi blir alltid fort venner igjen,synes selv vi er flinke til å få ut dritten med en gang sånn at det ikke ligger å gnager,og vi legger oss heller aldri på kvelden som uvenner heller så jeg tror en krangel i ny og ne kan være sunt,bare det ikke blir for mye av det...

[Carrot]

en krangel er ille - man sier alltid ting man ikke alltid kan ha kontroll på osv - men så lenge begge vet om det er det greit å ha den første bak seg fordi det går lettere neste gang da - og et skikkelig forhold har alltid en neste gang - uten at det betyr at dere ikke passer for hverandre osv osv - dessuten ville det ikke vært verre om alt var bare idyll og aldri krangling - ville verden vært den samme med kun sol og aldri regn?

[Gjest squeeky]

Hehe...jeg tenkte meg at du tenkte som meg TS...vi dyreelskere er noen rare skruer sånn

Men å krangle er ikke usunt...dere er to mennesker som er oppi hverandre 24 timer i døgnet, dere er elskere, bestevenner og sjelevenner...da skal man krangle litt for å la litt damp pese ut Om du har en dårlig dag, eller han har en dårlig dag; Så er det faktisk parteneren som gjerne må lide litt for det.

Så lenger dere ikke går og hakker på hverandre, men har en krangel iblandt, så er dette bare sunt og gjør forholdet litt mer lidenskapelig(make up sex f.eks... )

Synes det er bra at du virkelig merket at han prøver...da gjør han en innsats...skryt av ham der...Si at du setter pris på at han tok deg alvorlig....(menn er litt som hunder der vet du...trenger bekreftelse på at de gjør noe bra....iallefall om de støvsuger eller tar oppvasken )

Synes ikke du skal tenke mer på det nå...du reagerte rett, han lærte og nå er dere venner igjen

[Gjest Tweek]

Dere må ta å snakke sammen ordentlig når dere begge er hjemme.

Uansett om det tar 2 timer eller 5 minutter, så må dere få det oppklart og si deres begge følelser

Alt blir så mye bedre da.

Man sier ofte ting man angrer på i krangler, men faktisk så blir det bedre etterhvert.

Jeg sier nesten ingen dumme ting som jeg angrer på lengere i kranger, og det sparer meg for masseredd tenking.

Men det var søtt av han og sende mld til deg, min samboer kan ofte skrive den på post-it lapp, hehe.

Når de gjør sånn, så klarer jeg ikke være irritert lengere, de lenger seg flat og beklager.

Jeg ser på de 4 post-it lappene som hang på dataen min da jeg våknet og det var fint

Håper det ordner seg mellom dere!

[Wonders]

Det er mange mange år siden, men vår første krangel sitter fortsatt i oss, og det er ikke verdt å ta opp tråen igjen. Så skjelven har jeg aldri vært før, ikke når jeg sang solo i kirken stappfullt med folk, ikke før jeg gikk moteshow, eller før jeg gjorde en teaterforestillig med fullsatt sal......

Det hender vi hever stemmen, bittelitt, men den 1. krangelen,

''''''følelsen jeg hadde da, er ikke helt borte lissom.

Den holder meg på tå-hév. For jeg hadde hele mitt hjerte å miste, noe jeg ikke hadde hatt før, men det gikk bra, vi er ennå sammen. Men det er noen ting man ikke kan forandre på når det først er lagt ut foran hverandre...

[Gjest Gjest_Anita_*]

Hvordan kunne jeg si til denne mannen at han måtte velge???

←

Du er bare et menneske, og vi får ikke alltid formulert oss på den beste måten.

Noe av det viktigste jeg har lært i ved å være i forhold stammer nettopp fra slike situasjoner. Da må man ofte bare legge seg flat og beklage oppriktig hvordan formuleringen kom ut, selv om følelsen som lå bak var ekte.

Men nå høres det jo ut som om samboeren din forstod deg, og det er jo det viktigste