Fri oppdragelse

[Livets datter]

Hva mener dere om dette?

At barn skal få gjøre som de vil, uten grensesetting fra foreldrene...

[Gjest Duchess]

Alle barn trenger klare grenser slik at de vet hva de har å forholde seg til.

De trenger også veiledning og råd av foreldrene, alt dette for å lære å tilpasse seg samfunnet vi lever i, lære hvordan man oppfører seg og for å utvikle seg som menneske.

[Arnie]

Og tanken er da at det er tilbakemeldinger fra andre i omgivelsene som skal fungere som grensesetting, hva?

Min mening: Dette er en forsømmelse fra foreldrenes side som grenser til psykisk overgrep mot ungene.

[Julie]

Enig med de to over her.

Julie

[Murvel]

Uttrykket fri oppdragelse er laget av foreldre som ikke gidder å bry seg og være engasjert i sine egne barn :-?

[Fakse]

Fri oppdragelse var en mote på 80-tallet, men de skjønnte jo fort at det ikke virka særlig bra. Nå for tida er det vel som Murvel sier, at det bare er de som ikke gidder bry seg som driver "fri oppdragelse".

[Livets datter]

GOdt å høre at dere er enige med meg. Det virker som om fri oppdragelse er en "mote-ting" som kommer og går. Spør du meg, så er det helt forkastelig at små barn ikke skal ha normer og regler å leve etter.

Bakgrunnen for at jeg spurte om dette, var et besøk jeg hadde på et kjøpesenter her om dagen. En liten gutt satt oppi handlevogna til moren sin med div "våpen-leker" (som jeg også er kritisk til). Han kan ha vært rundt 4-5 år. Han gjorde det helt klart at han ville "drepe" meg, og siktet inn og lagde "drepelyder".

Da jeg møtte disse igjen senere i en annen butikk og fikk en liksom-pistol tredd inn i ryggen, klarte jeg ikke å dy meg og ba moren snakke til sønnen sin. Og svaret jeg fikk? At dette var mellom meg og sønnen, og at hun ikke ville blande seg inn!!! Jeg har aldri hørt lignende...

[Amica]

OK, så hvis du hadde brølt til ham og ristet ham aldri så lite...så ville moren ikke reagert? Fordi det var en sak mellom dere to?

Jeg tviler...

Enkelte burde ikke hatt ansvar for barn :-?

[Arnie]

Vel - etter å ha fått "grønt lys" fra mora, hadde i hvert fall ikke jeg nølt med å "gi ham så øra flagret" (verbalt, selvsagt).

Men det er jo rett og slett frekt av foreldre å overlate barneoppdragelsen til andre, spør du meg. For ikke å snakke om at rent juridisk er det foreldrene som er strafferettslig ansvarlig for all f***skap poden steller istand før fylte 15 år (mener jeg det er).

"Dreit bikkja mi på trappa di, sier du? Ja, så se å sjell den ut da! Makan til dyr!!"

"Har flaggstanga mi veltet inn på tomta di, sier du? Ja du får vel flytte den da!?"

[Gjest Kinga]

Er det mulig???

Sikter til mamma'n til gutten med gønner'n.

Det er jo mamma'n som skulle hatt så øra flagret her!

Vibeke :o

(sjokkskadd over enkelte foreldres mangel på egen oppdragelse)

[Væren]

Da jeg gikk på lærerskolen husker jeg at pedagogikklæreren vår fortalte følgende historie fra virkeligheten:

Mannen som en gang for mange år siden lanserte "Den frie oppdragelse" (jeg husker dessverre ikke navnet hans) ble en gang invitert til å holde et foredrag for en stor forsamling mennesker som forfektet den frie oppdragelse som det eneste saliggjørende. Det var store forventninger til dette foredraget som han skulle holde; han var tross alt deres store forbilde, ideolog og "guru".

Foran en fullsatt sal steg denne berømtheten opp på podiet, entret talerstolen, bøyde seg mot mikrofonen og sa følgende tre ord før han gikk ned igjen:

"I WAS WRONG!" Jeg tok feil...

Han hadde etterhvert sett hvilke konsekvenser "den frie oppdragelsen" hadde hatt for såvel enkeltbarn og familier som for samfunnet.

[Arnie]

Vibeke - mora hadde allerede fått en skyllebøtte, og ba meg om selv å ta saken opp med poden.

Foreldre som har bestemt seg for "fri" barneoppdragelse har som regel fått så mange "påminnelser" at de har vent seg til å arrogant ignorere dem. Dersom mora nekter å kjefte på ungen, gjør jeg det. Basta. Finner meg ikke i at du påstår jeg har dårlig oppdragelse av den grunn!

Og som regel er det ganske effektivt også, når en slik pode får en tydelig reaksjon fra en fremmed...

[Gjest Kinga]

Arnie, jeg har aldri beskyldt deg for å ha dårlig oppdragelse; det var mamma'n selv som hadde dårlig oppdragelse!

Lempe ansvaret for å oppdra ungen over på andre på den måten.

Og jeg tror det kan være like så effektivt for guttens oppdragelse å være vitne til at mor får en skikkelig skyllebøtte for noe han har stelt istand. Å gjøre mor den tjeneste å direkte oppdra ungen for henne, fortjener hun rett og slett ikke.

Vibeke

[Arnie]

:oops:

Oooops.... der gikk jeg visst fem på...

Sorry Vibeke for å ha trodd det om deg - at du mente det om meg!

Unnskyld-nuss overbringes: :kysse:

Vi er visst ganske så enige...

Og dersom Væren sin historie stemmer er det nesten for godt til å være sant.

[Væren]

Ja, Arnie, den historien skal visstnok være sann.

Jeg synes det er en ganske sterk historie. Tøft å stå fram og innrømme at teoriene og tankene hans viste seg å være fullstendig feilslått.

Fri oppdragelse er ingen oppdragelse etter mitt syn.

Barn trenger grenser for å føle trygghet. Barn som ikke har faste grenser, eller som lever med foreldre som i varierende grad er i stand til å sette grenser for barnas atferd ("Det som var lov i går, er ikke tillatt i dag...) vet aldri hva de har å forholde seg til, og blir dermed utrygge individer. Slike barn vil ofte kunne bli desperate i forhold til det å finne ut av hva som egentlig gjelder, og dermed bli svært grenseutprøvende.

Barn trenger faste grenser og å vite hva de har å forholde seg til, de trenger å oppleve de voksne som trygge, stødige og forutsigbare veiledere og omsorgspersoner. Da slipper også barna å bruke all sin energi på å ta avgjørelser og valg de overhodet ikke er modne for.

[Usikker]

Jeg er enig med de som sier at grenser er viktig - at det gir trygghet. Men barn må også få frihet til å utforske..... tøye grensene. Gjør de feil - ja så lærer de av det.

Grensene flyttes jo etterhvert som barna blir eldre......kanskje de i noen tilfeller kan være med på å avgjøre hvor grensene skal være?

Diskutèr grenser med de større barna - lær barna å argumentere for sine synspunkter - kanskje de av og til kan få prøve ut sin teori?

Gi barna selvtilitt - ikke "hån" dem hvis/når det viser seg at de tok feil. Gi de ros hvis de lykkes - innrøm dine feil.

Snakk med barna også - kjempeviktig! Lytt til barna!

Er barnløs selv - men husker (dessverre) veldig godt hvordan usikkerhet ødela min barndom/ungdom.

[Væren]

Mye sant i det du skriver her, Usikker!

Selvfølgelig skal ikke grensene hindre barna i deres livsutfoldelse! Barn skal få vokse og utvikle seg, prøve seg selv ut mot omgivelsene, men de skal hele tiden være trygge på hvor grensen går for hva som er tillatt og ikke.

De til en hver tid gjeldende grensene må selvfølgelig også stå i forhold til barnets alder, kunnskap, modenhet og også personlighet.

Som mor til tre sønner opererer jeg f.eks. med tre "sett" grenser; det er klart 9 åringen ikke får lov til å se de samme filmene som 14 åringen, eller at 11 åringen ikke får være like lenge ute som eldstemann!

Å praktisere samme regler for mine tre sønner ville vært dypt urettferdig! Det mest rettferdige er derfor å ha klare grenser tilpasset barnets individuelle nivå.

Poenget mitt er at dersom barna hele tiden må jakte på kunnskap om hvilke regler som gjelder til en hver tid, så bruker de all sin energi på dette i stedet for på å leke, lære og utvikle seg!

Jeg tror vi er enige om at barn trenger frihet - men innenfor trygge grenser.

[Gjest Brunhilde]

Det er klart barn skal ha grenser - og jeg er veldig enig med deg, usikker, når du sier at grensene må kunne tøyes - AV OG TIL!

Hos oss har vi noen "absolutte" regler - og en del regler som er diskuterbare. De absolutte reglene går på måten man omgås andre mennesker, høflighet, omtanke, holde avtaler og kunne stole på. De diskuterbare reglene går på utetider, filmer på kino - leggetid...

Det er klart at barna våre skal utvikle seg til (forhåpentligvis) ansvarlige voksne, men det tror jeg ikke de kan klare uten vår hjelp.

Fri barneoppdragelse? Tja, jeg leste en gang om en episode i en butikk (sikkert oppdiktet, men allikevel) som var omtrent som dette:

I kassekø står en liten gutt og kjører handlevognen inn i bena på damen foran gjentatte ganger. Hun ber ham la være, men han bare fortsetter. Til slutt ber hun moren snakke til gutten, og moren svarer "vi praktiserer fri barneoppdragelse." Plutselig hyler moren høyt, for den unge mannen bak henne i køen har helt innholdet i et yoghurtbeger i hodet på henne. "Hvordan kan du gjøre noe slikt?" - sier hun. "Jo" sier den unge mannen, "du ser, mine foreldre praktiserte også fri barneoppragelse...."

Ha en fortsatt fin kveld...

[Gjest Starya]

I kassekø står en liten gutt og kjører handlevognen inn i bena på damen foran gjentatte ganger. Hun ber ham la være, men han bare fortsetter. Til slutt ber hun moren snakke til gutten, og moren svarer "vi praktiserer fri barneoppdragelse." Plutselig hyler moren høyt, for den unge mannen bak henne i køen har helt innholdet i et yoghurtbeger i hodet på henne. "Hvordan kan du gjøre noe slikt?" - sier hun. "Jo" sier den unge mannen, "du ser, mine foreldre praktiserte også fri barneoppragelse...."

Herlig!

[Gjest Lea]

Denne historien har jeg tenkt på helt siden jeg så overskriften på denne tråden første gangen.

Men jeg kom ikke på hvordan den var.. bare at det var noe med youghurt.

Men morsom er den!