Gjest Gjest Skrevet 10. oktober 2006 #1 Skrevet 10. oktober 2006 jeg og min mann har akkurat gått fra hverandre og skal nå inn til mekling om ca. en uke. først sa min mann at jeg kunne få hovedomsorgen for barna, mne nå har han gått tilbake på dette og krever delt omsorg. det jeg lurer på er hvordan det skal gå med meg økonomisk dersom jeg går med på delt omsorg. han har en god jobb, tjener bortimot 400000 i året, mens jeg er student. mister jeg retten til hjelp på trygdekontoret ved delt omsorg? uff, synd at økonomi skal spille så stor rolle, men jeg må jo ha råd til å bo, og forsørge både meg selv og barna mine...
Gjest Gjest Skrevet 10. oktober 2006 #2 Skrevet 10. oktober 2006 jeg og min mann har akkurat gått fra hverandre og skal nå inn til mekling om ca. en uke. først sa min mann at jeg kunne få hovedomsorgen for barna, mne nå har han gått tilbake på dette og krever delt omsorg. det jeg lurer på er hvordan det skal gå med meg økonomisk dersom jeg går med på delt omsorg. han har en god jobb, tjener bortimot 400000 i året, mens jeg er student. mister jeg retten til hjelp på trygdekontoret ved delt omsorg? uff, synd at økonomi skal spille så stor rolle, men jeg må jo ha råd til å bo, og forsørge både meg selv og barna mine... ← Fint at fedre krever delt omsorg. så fint for deg som stufderer. da får du tid til lekser osv. tenk på barnet, fremfor økonomien. Det skinner så godt igjennom at du ike vil at far skal ha barnet og det pga penger.
minienthe Skrevet 11. oktober 2006 #3 Skrevet 11. oktober 2006 Fint at fedre krever delt omsorg. så fint for deg som stufderer. da får du tid til lekser osv. tenk på barnet, fremfor økonomien. Det skinner så godt igjennom at du ike vil at far skal ha barnet og det pga penger. ← i noen tilfeller kan det hende at man må tenke økonomi og... dessverre. istedet for å komme med oppgulp som det der så la være å svare hvis du ikke har noe konstruktivt. TS... ta kontakt med trygdekontoret
Gjest regine Skrevet 11. oktober 2006 #4 Skrevet 11. oktober 2006 Jeg antar at det er delt bosted for barna det er snakk om. Ingen kan "kreve" dette. Dere som foreldre må bli enige om en slik løsning. Det som er viktigst er hva som er best for barna. For et lite barn (under 3 ) er det ingen som anbefaler en delt bostedsløsning, fordi dette for BARNET, blir for tøft. Selv om det er aldri så "rettferdig" for foreldrene.... Det er mao BARNA og ikke foreldrene som skal stå i fokus. Det aller viktigste er uansett at dere som foreldre greier å løse dette uten å havne i årelang konflikt. mht. det økonomiske: dersom dere har delt bosted så kan dere få skattekl. 2 samt en ekstra barnetrygd annethvert år. Andre stønader (som f.eks. overgangsstønad eller stønad til barnetilsyn) faller bort, fordi ingen regnes som enslig forsørger. Det skal muligens betales noe bidrag, dvs at den som tjener best må betale noe til den andre. Bruk meglertimene godt. Tenk gjennom hva du mener er best for barna. Det er klart at det økonomiske også spiller en rolle, men jeg regner med at dersom faren vil sine barn vel, så innser han også at BEGGEs økonomi har betydning. Lykke til
Far til 2 Skrevet 11. oktober 2006 #5 Skrevet 11. oktober 2006 Mange av innleggene jeg har lest tilsier at aleneforeldre mener at det ikke gir noen økonomisk gevinst ved å ha omsorgen alene. Dette kan nok være riktig ettersom evt stønad/bidrag fort blir langt mindre enn en ekstrajobb 1 kveld/uke. Om du blir sittende hjemme hver kveld med barna vil en slik ekstrajobb på kveldstid bli umulig å ha. Du snakker videre om barna, og jeg antar at dette tilsier at det er snakk om mer enn et barn. Felles omsorg kan praktiseres på flere måter. Nedenfor har jeg beskrevet et slags regnestykke som tar en del forutsetninger. a) Dere har bostedsadresse for barna annethvert år, men i praksis er barna like mye hos dere begge. Bare addressen endres. Det tilsier at dere får skatteklasse 2 og barnetrygd for et ekstra barn annethvert år såfremt dere ikke finner ny samboer). For 2 barn utgjør dette ca 3.500,- i støtte pr mnd. Denne kan deles likt mellom dere om dere blir enig om det. Som aleneforelder får en vesentlig større utgifter til klær, sykler, ski, fritidsaktiviteter, etc. Om en i tillegg trumfer gjennom eneomsorg kan en regne med begrenset samarbeid/forståelse for dine økonomiske begrensninger om du på tross av eneomsorg ikke har penger til f.eks. å kjøpe ny sykkel (som kansje stjeles uka etterpå). Bidragsdelen ved felles omsorg blir ofte gjort med private avtaler hvor dere betaler bidrag til hverandre (uavhengig av barnas bosted). På den måten vil den av dere som har minst inntekt ha en jevn støtte uavhengig av barnas bosted. Jeg antar at du har sjekket på Bidragskalkulatoren hva bidraget blir (jeg har ikke sjekket, men antar at det totalt sett blir ca 3000,- ? hvert år barna bor hos deg). Med felles omsorg blir det isteden 1500,- hvert år. Total støtte ved eneomsorg utgjør altså ca 6500,-/mnd ved eneomsorg. Med felles omsorg som beskrevet ovenfor utgjør støtten 3.250,-. For denne summen skal du betale alle fritidsaktiviteter, sykler, ski, klær, etc, etc om du er aleneforsørger. Om dere velger felles omsorg skal dere dele dette. Hvis barna koster kr. 2000,-/mnd vil du med eneomsorg sitte igjen med 2500,- pr mnd. Om dere felger felles omsorg vil du sitte igjen med 1.250,- pr mnd. Spørsmålet du da må stille deg er om det er verd pengene å sitte innehver kveld hele året for de 1250,-, eller om du ønsker å ta en kveldsjobb, besøke venner, få bedre tid til studiene og ikke minst få et bedre samarbeid med ex'en. Jeg tror at du fint kan tjene noen tusen ved å ha en kveldsjobb og dermed faktisk TJENE på felles omsorg. b) Et annet alternativ er at barna offisielt deles og får hver sin adresse (om det er snakk om 2 barn). Dette er nok vanligere når barna blir litt større (6-7-8 år ?) fordi barn ofte ønsker det slik når de vokser opp. Mange praktiserer felles omsorg på denne måten, men barna bor likevel 50% av tiden hos hver av dere. Selv om barn ofte liker denne løsningen er ikke myndighetene like glad fordi det medfører større kostnader for Staten. Enkelte mener at dette ikke er lov, men det er det faktisk om det kan bevises at et av barna ønsker å bo hos deg mens det andre bor hos pappa. Det som kan være vanskelig å få aksept for er at barna bor like mye hos begge. I et slikt tilfelle får dere begge skatteklasse 2 og barnetrygd for 2 (dvs ca 2500,- til hver av dere) og dere betaler fortsatt bidrag til hverandre som beskrevet ovenfor. Dermed vil du fortsatt kunne få ca 1500,- i barnebidrag. Dermed taper du INGENTING i forhold til eneomsorg, men kan fortsatt ha en ekstrajobb, besøke venner, prioritere studiene, etc, etc. Jeg må gjøre oppmerksom på at alle overnevnte tall (både eksempel a og b er ca. tall og ikke regnet på spesielt) Du må også regne på den økonomiske delen kontra konflikten med ex'en om han ønsker å ta del i omsorgen. Mange som i dag har fått gjennomslag for eneomsorg ville sansynligvis gladlig byttet det til felles omsorg om de hadde visst hva det ville medføre av langvarige konflikter. Ta også hensyn til din fremtidige jobbsituasjon. Dessverre er det slik at enkelte arbeidsgivere vil prioritere en mor med felles omsorg høyere enn eneomsorg fordi det tilsier at vedkommende oftere kan arbeide overtid/ekstra vakter om det skulle være behov for det og ikke være like mye hjemme med syke barn.
Gjest allium Skrevet 11. oktober 2006 #6 Skrevet 11. oktober 2006 Et annet alternativ er at barna offisielt deles og får hver sin adresse (om det er snakk om 2 barn). Dette er nok vanligere når barna blir litt større (6-7-8 år ?) fordi barn ofte ønsker det slik når de vokser opp. Mange praktiserer felles omsorg på denne måten, men barna bor likevel 50% av tiden hos hver av dere. Selv om barn ofte liker denne løsningen er ikke myndighetene like glad fordi det medfører større kostnader for Staten. Enkelte mener at dette ikke er lov, men det er det faktisk om det kan bevises at et av barna ønsker å bo hos deg mens det andre bor hos pappa. Det som kan være vanskelig å få aksept for er at barna bor like mye hos begge. ← Dette er selvfølgelig lov, og jeg skjønner ikke hvem som kan ha påstått noe annet. Det som derimot IKKE er lov, er å ha en ordning der man deler barna på papiret, har dem samlet annenhver uke hos begge, og likevel mottar stønad som enslig forsørger. Da tenker jeg på eventuell overgangsstønad og støtte til barnetilsyn. For å få disse stønadene, må man ha barnet "klart mer" enn den andre forelderen.
Gjest meg Skrevet 11. oktober 2006 #7 Skrevet 11. oktober 2006 Samvær fordelt 49/51% kan benyttes, er ikke snakk om mange dagene
Carrot Skrevet 11. oktober 2006 #8 Skrevet 11. oktober 2006 han har en god jobb, tjener bortimot 400000 i året, mens jeg er student. mister jeg retten til hjelp på trygdekontoret ved delt omsorg? uff, synd at økonomi skal spille så stor rolle, men jeg må jo ha råd til å bo, og forsørge både meg selv og barna mine.... Men skal det gå på bekostning av hva som er best for barna som berøres??? Hva med å tenke at siden jeg ikke kan klare å gi dem det jeg ønsker mens jeg er student men far kan - så kan barna bo fast ho han frem til jeg har arbeid og en lønn som kan forsørge oss slik han kan - og så lage en avtale ut fra det?? Det må ikke være slik at et brudd alltid ender med en krig på grunn av økonomi...
Gjest Gjest Skrevet 11. oktober 2006 #9 Skrevet 11. oktober 2006 uff, synd at økonomi skal spille så stor rolle, men jeg må jo ha råd til å bo, og forsørge både meg selv og barna mine... ← Du må huske at far ikke har noen plikt til å forsørge DEG, det er ditt ansvar. Far skal dele på forsørgelse av barna sine med deg. Mange kvinner som blander dette sammen, og vil at faren til barna sine også skal ta seg av deres personlige utgifter..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå