katla Skrevet 10. oktober 2006 #1 Skrevet 10. oktober 2006 Har inntrykk av at "alle" farger eller striper håret. Selv hadde jeg ikke orket å holde på med deti lengden, tror jeg, men har farget det tidligere ved noen anledninger. Er mellomblond og har en helt grei hårfarge og ikke noe grått..
Kayli Skrevet 10. oktober 2006 #2 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg begynte å farge håret i vår fordi det dukket opp en del grå hår... Syntes det var litt tidlig... Før det hendte det at jeg tok glansvask, men ikke regelmessig. Jeg har også inntrykk av at alle farger håret nå, men motene skifter jo. Da jeg var i tenårene så alle like ut, med halvlang puddelpermanent...
Krista83 Skrevet 10. oktober 2006 #3 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg er vell det som kalles komunefarget, og dermed blir det til at jeg farger eller striper håret lysere. Ikke alltid like flink til å få farget etterveksten, men som oftest så er stripene så naturlige at dette ikke er den store katastrofen.. Tror jeg skal få bestilt meg en time hos frisøren for å få farget det til uken.... hmmm
Gjest Norwegian Blue Skrevet 10. oktober 2006 #4 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg farger ikke håret. Av samme grunn som deg tenker jeg, det blir for stress. Har mørkt/mellom blondt hår, ikke verdens fineste farge, men gidder ikke bruke penger på å gå til frisøren å fikse på det hele tiden. Dessuten er jeg redd det skal slite på håret of gjør det ennå mer uregjerlig enn det er. Tok striper en gang, mamma spanderte. Jeg sa til frisøren jeg ville ha det naturlig, og det ble visst så naturlig at ingen la merke til det og da kan man like greit la vær.
Arkana Skrevet 10. oktober 2006 #5 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg farger ikke håret. Jeg er brunette (med litt rødtoner i) og er svært fornøyd med det.
Prinsesse på erten Skrevet 10. oktober 2006 #6 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg har ikke hatt min naturlige hårfarge på mer enn 10 år. Og det er det en grunn til. Jeg hadde garatert vunnet konkurransen om landets dølleste hårfarge. Forestill dere kommune ++++ og legg til så til en liten + til. Å farge håret er mer nødvendig for meg enn å ta på mascara. Og jeg går ikke engang til postkassa uten mascara.... Kan ikke si det er så veldig stress..... Går til frisøren tre ganger i året og da gjør jeg det der. Fargen sitter lenge i håret mitt. Det kjipe er jo at det er dyrt.
Gjest Thalassa Skrevet 10. oktober 2006 #7 Skrevet 10. oktober 2006 har mørke brunt hår, er egentlig fornøyd med min naturlige farge men hender jeg tar en glansvask med litt varmere tone. Det gjør at jeg ikke ser så bleik ut og i tillegg har jeg allerede fått grå hår (er i begynnelsen av 20 årene) så da slipper jeg å nappe dem ut!
Majka Skrevet 10. oktober 2006 #8 Skrevet 10. oktober 2006 Nope. Er naturlig blond, og tør ikke kødde med håret. Redd jeg skal slite med ettervekst. For meg er det bedre å bare la det være slik det er.
Nita Skrevet 10. oktober 2006 #9 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg har aldri farget håret i hele mitt liv, og har ingen planer om å begynne....hvis jeg ikke blir veeldig grå da Foreløpig er jeg fornøyd med mitt lysblonde hår
Furstina Skrevet 10. oktober 2006 #10 Skrevet 10. oktober 2006 Jag TONAR håret själv emellanåt. En toning sitter inte lika länge och fast som färgning och är i regel skonsammare mot håret. Just nu har jag fått tillbaka min naturliga blonda färg och är nöjd men gillar omväxlingen att vara lite rödhårig eller brun (sist blev jag nästan svart och det satt i så länge och hårt att jag fick gå till frisör för att slinga/stripe det). Att sätta i en toning själv kostar inte mer än 100 kr, tar en kvart och ger ny glans och lyster åt håret. Sen kan det ju ge nya färger också - på gott och på ont
Hu i Svingen Skrevet 10. oktober 2006 #11 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg er vell det som kalles komunefarget, og dermed blir det til at jeg farger eller striper håret lysere.← Jeg hadde garatert vunnet konkurransen om landets dølleste hårfarge. Forestill dere kommune ++++ og legg til så til en liten + til. ← Og så har du meg som (for tiden) farger mitt gyllenblonde hår kommunefarget. Hovedgrunnen til at jeg farger håret er egentlig for teksturens skyld, fra naturen er det så slett og glatt at det ikke lar seg frisere i det hele tatt. Selv ikke en hestehale sitter i håret mitt. Grunn nummer to er forandring. Farger hjemme og synes ikke det er pes i det hele tatt.
Sahara Skrevet 10. oktober 2006 #12 Skrevet 10. oktober 2006 Jepp, jeg farger håret. Men ikke så forskjellig fra min naturlige hårfarge, så jeg stresser ikke om jeg får litt ettervekst.
Miracl3 Skrevet 10. oktober 2006 #13 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg er fornøyd med min naturlige mørke brune farge Gidder ikke farge før jeg før grå hår. Kan til nød ta en slik hårfarge med kur hos frisøren, bare for å tilføre ekstra glans til håret mitt. Men det er sånn ca hvert 3 år.
Gjest Gjest Skrevet 10. oktober 2006 #14 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg farger håret tre-fire ganger i året. Ikke akkurat noen stor forandring, prøver å finne en farge opp så nær opp til min naturlige som mulig, nemlig mørk brun. Uten farging er jeg grå i hele luggen og en god del på sidene. Og det er lite stas når man såvidt har pasert 30.....
Gjest Tigerjente Skrevet 10. oktober 2006 #15 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg farger håret. Har alltid farga det lysere, for jeg har også kommunefarget hår (hvorfor heter det det egentlig) Men, denne gang farga jeg det mørkt, hadde det også i mars, og likte det egentlig, og jeg trenger litt forandring iblandt.
Tristessa Skrevet 10. oktober 2006 #16 Skrevet 10. oktober 2006 Har en helt forferdelig kjedelig hårfarge fra naturens side (kommune ultraplussplusslpussdritkjedelig) og må derfor nesten gjøre noe med det, ellers ser det ut som om jeg nettopp har stått opp av graven. Var hos frisøren i dag, og er usannsynlig fornøyd med resultatet.
FashionySara Skrevet 10. oktober 2006 #17 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg har den hårfargen her <<<<. Men har hendt at jeg har stripet..farget lysere..mørkere osv..fordi jeg har lyst.
Pauline Skrevet 10. oktober 2006 #18 Skrevet 10. oktober 2006 Tror ikke jeg har hatt naturlig hår siden 13 års alderen. Temmelig lenge siden. Først var det glansvask et par ganger, så kom hockeyhåret (eller puddelsveisen?) Mottoet var: Jo blondere, jo bedre. - Siden håret skulle være langt og oppklipt, ble det jo bare blondere og blondere. På den tida var det ikke farlig at håret ble slitt. "Alle" hadde slitt hår, og "alle" hadde striper. Etter hvert ble jeg lei av at stripene ødela håret. Da ble det lystoning i steden. Så ble jeg lei ettervekst, og farva alt samme farve som etterveksten - brunt- Så fulgte noen år med brune striper, aubergine farve osv. En dag oppdaget jeg plutselig noe grått i etterveksten. Da var det bare å farve videre, men til forskjell fra i unge år, er farven jeg bruker nå nokså lik min naturlige - som regel. Og jeg bruker ikke farve, men toning. Men plutselig kan det komme over meg et behov for å ha rødt hår eller striper eller noe annet fantasifullt. Blir sjelden fornøyd med det, så etter noen uker er det den vanlige brune. Om det sliter på håret? Det gjør det sikkert, men ikke verre enn at håret mitt både er langt og ser sunt ut.
Pauline Skrevet 10. oktober 2006 #20 Skrevet 10. oktober 2006 Jeg er god venn med Casting ← Ja, det heter min venn og .......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå