hvem prøver jeg å lure,jeg har vel ikke noe liv....

[Gjest Anonymous]

Allt er trist og fælt.....

Kjenner ngen hær,eller noen men jeg orker ikke være sosial.

Går hjemme hele dagen,mannen er på jobb.....

Min Datter er min bestevenn,hun er netopp fyllt 2 år......Hun kan mer om omsorg enn hva min man gjør.

jeg gjør allt for de to...de er live mitt...bokstavelig så er de livet mitt...

Hadde gjort allt for dem,elsker dem mer enn livet selv.

Og det er vel derfor jeg ikke har noe liv,prøver å skape meg selv et nettverk,men med en gang mannen min har en fri periode fra jobben sprekker det.

Er ikke alene i det hele tatt,har ikke noe gode venner og ikke jobber jeg....

Vil ikke det,ikke ennda skal begynne på skolen,men har ikke selvtilit nokk til å tørre å fylle ut skjemane og sende dem inn i tide.

Gråter mye,min datter ser det ikke,gjemmer meg på toalettet eller ler det bort.

Er sliten,får ikke noe selig tilbake....

Familien min er langt borte,kan ikke ta bussen til dem lengre,savner dem....

Selv om de ikke er perfekte......

Huset er stadig strøken ,holder på å få ryddemani,har jo ikke annet å bedrive dagene med.

Har ikke sammvitighet til å kjøpe nye klær og jeg har ikke kjøpt meg noe nytt siden oktober i fjor.

Har penger,men føer meg stygg og ekkel.....

Har dårlig samvitighet oven for min datter, prøver å ikke vise henne hvordan jeg har det.

Er ikke alltid så lett.....

det randt over i dag, min mann sendte en mail,jeg så optimistisk som jeg var trodde det var en søt liten mail,men nei det var innformasjons brev om en viken tur for noen av de som han jobber med og han var innvitert.

Han kunne ikke si rett frem at han ville,men hindter så fint med å sende meg mailen......

Jeg sier at han skal dre,og han prøver å virke som om han ikke er noe serlig på å dra.

Så da er det meningen at jeg siotte og remmse opp en jævla remse over at jod det går fint bare dra du.....kos deg....klarer oss fint vi.....bla bla bla .....

nei hvem er det jeg lurer.....

Ringte på en jobb hær om dagen,bra jobb.......bra lønn.....ville virkelig ha den....

Kunne ha fått den også....

Men vi har pratet om å få hund og da ble min mann sur for at jeg kunne vurdere å gå ut i jobb i steden for å få hund....

Passet ikke at jeg jobbet eller fikk jobb nå.....

Er sliten...blir rar i hode av å gå så mye alene.....

vet ikke om jeg klarer så mye mer....Har begynt å bli redd alt....over reagerer på allt.....

Klarer ikke sove på natten hviss jeg har sett noe skummelt på tv....

det knyter seg i brystet når jeg treffer fremmede menn,blir redd dem....selig om de ser ut som om livet ikke har fart pent med dem....

nei jeg har ikke mye til liv....mitt største dilemma om valg om dagene er hva jeg skal lage til middag.

hva skal det bli av meg jeg er jo ikke halveis inne i 20 årene ennda

Ble litt rotete dette...måtte bare få det ut...

Min man er på jobb har ikke tid å prate...har aldrig tid....eller overskudd....hva med meg hva med mitt liv.....

[Kristian (71)]

Her er det bare en ting å gjøre, fortell din mann hvordan du har det, og krev forandringer.

Begynn å gjøre ting du har lyst til, og ta nå for guds skyld den jobben om du virkelig vil. Din mann vil ha en hund???? Hørt sånn tull.

Nei, det er på tide å få noen positive endringer inn i ditt liv, slik at det begynner å skje noe igjen, som får deg til å føle at du lever.

Slik du har det nå kan det ikke fortsett for det vil du ikke klare i lengden.

[Gjest Kinga]

KG er fin å ha som klagemur, sant det. Men du trenger hjelp i det virkelige livet ditt for at ting skal være holdbare på lengre sikt.

Har du prøvd å snakke med en psykolog? En som kan hjelpe deg å se klarere hva du trenger og hva du burde gjøre for å gjøre deg selv mer lykkelig?

Har du ringt dine venner i det siste (du har vel noens, selv om de ikke bor i nærheten?)? Bedt dem om hjelp eller bare fått dem til å høre på deg?

Har du snakket med familien din eller andre nære? Hva med hans familie? Noen som kan hjelpe deg der? Til å avlaste deg og få litt fornuft inn i samboeren din sitt hode?

Når det gjelder hund, vil jeg tro det skulle være nokså utelukket! Har du ikke nok å ta deg av? Om han vil ha hund; vil det bli han som tar seg av den da, han som jobber så mye og er så "sliten"? Hvis han ikke allerede har fått viljen sin og skaffet seg hund, da.

Du må lære deg å si "nei" og tenke på deg selv, jente! Verken samboeren din, barnet ditt eller du selv er tjent med at du ikke har det bra.

Har du forresten noengang vist han hva du har skrevet her inne og hvilke svar du har fått?

Det hjelper ikke å late som om alt er i orden når det ikke er det. En dag sprekker du fordi du har holdt alt sammen inne og omverden skjønner ikke det plukk, fordi "alt var jo så bra".

Vibeke

[anitrat]

HEI!

Innlegget var akkuratt som om jeg skulle skrevet det selv, for ca. ett år siden. Var en trist og ensom tid. Alt bør bare bli bedre. Spesielt på en dag som dette(Sola skinner her!) når jeg føler meg okay.

Jeg er begynt å jobbe, og det er noe jeg trives godt med. Har enda bare livet på kjøkkenet og livet på jobben, siden typen min tar seg av "jobben" med å ha venner...(Kunne egentlig tenkt meg å ha den jeg...Men, men... jeg forstår det sånn at jeg ikke er like gøy å omgås med!) :cry:

Jeg er tjue år. Det er ikke meningen at noen skal ha det slik, men det er en selv som kan gjøre noe med situasjonen.

Luft tankene dine her du, det er alltid noen som bryr seg!

Håper du får det bedre. Jeg pleier å tenke at det er bedre å angre på ting en HAR gjort, enn ting en IKKE har gjort!