Skal treffe halvbroren min i morgen

[Gjest Gjest]

Han trenger min underskrift pga et arveoppgjør så han kommer til meg i morgen.

Jeg har ikke sett og hørt noe fra ham på 20 år. Jeg både gleder og gruer meg.

Er oppvokst som enebarn og han er den jeg har. Vi er i slekt. Samme far. Som han kjenner, men ikke jeg.

Det kan tyde på at han var litt redd for at jeg skulle karre til meg mest mulig av arven. Joda, jeg trenger penger, men det er faktisk ikke viktig i denne sammenhengen. Ba om en ting etter faren min. Det er viktig for meg.

Jeg har barn. Han har ikke. Tror han aldri har bodd sammen med en kvinne.

Jeg kjenner at slekt er viktig. Hva han måtte mene vet jeg ikke.

Har lyst til å gi ham en klem når han kommer i morgen. Vet ikke om jeg tørr.

Tror vi er veldig forskjellige. Sånn jeg husker det fra den gangen jeg hadde litt kontakt med ham. Jeg tror jeg er mer varm og åpen og slektskjær enn ham.

Mitt barn skal få hilse på ham for første gang. Han blir ikke bare en jeg forteller om. Han kunne bli viktig for meg og mitt barn dersom han ønsker. Tror faktisk ikke at han vil det. Det var hans valg om 20 års taushet.

Får bare vente og se hvordan det går. Kan ikke tvinge meg innpå noen. Kryss fingrene for meg.

[Gjest Tanita]

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Kryss fingrene for meg.

←

Det vil jeg gjøre for deg, fordi jeg synes ønskene dine er så fine

Lykke til, håper dere kan få gjensidig glede av hverandre resten av tiden.

[Karamba]

Lykke til!!

[Gjest Gjest]

Krysser fingrene for deg;-)

har selv halvsøsken som jeg har varierende kontakt med. Er godt med familie. Hadde det vært meg ville jeg gitt ham en klem;-)

Lykke til

[Gjest Gjest]

Trådstarter her.

Må bare fortelle hvordan det gikk.

Det var veldig rart å se ham igjen. Vi snakket om mye og prøvde å oppdatere hverandre på de siste 20 årene. Sønnen min satt foran dataen og hørte etter. Fikk noen historier om faren min. Jeg prøvde å formidle at jeg satte uendelig pris på de tingene og bildene jeg fikk. At det var det viktigste for meg. Ikke hvor mange penger arven blir på. Kan legge til at vår felles far døde da jeg var liten så jeg har ingen minner om ham.

Jeg ga ham en klem både da han kom og da han gikk. Sa at jeg ønsket å ha videre kontakt med ham. Han sa at møtet hadde vært mye mer positivt enn han hadde trodd på forhånd. Nå er utspillet hans. Kan man få et søskenforhold når man er godt voksen? Det skiller nesten 20 år på oss. Er blod tykkere enn vann?

Sønnen min likte ham. Han var interessert i de tingene som var faren min sine. Han ble imponert over det faren min hadde lagd. Sa at nå ble det en mer virkelig person for ham. En bestefar som han aldri ble kjent med. Og en onkel som han bare har hørt om.

Da huset var stille så satt jeg og så på bildene jeg hadde fått. Slik faren min var når han døde. La merke til ørene hans. Min sønn har arvet de. Nå kan vi slutte å fleipe om hvor de ørene kom fra Øynene mine er lik min halvbror sine. Det er merkelig å se etter likhetstrekk.

I løpet av uka så må jeg få bildene av faren min over på fotopapir. Jeg ønsker å ha et bilde av ham på veggen. Rart hvordan biologisk opphav er viktig. Jeg er godt voksen og med en tenåringssønn og så er faren min og halvbroren min fortsatt viktige.

Jeg håper halvbroren min vil ha kontakt videre. Vi er begge oppvokst som enebarn. Vi har kun hverandre. Jeg og mitt barn kan være noe for ham og han kan være noe for oss. Familie er viktig. Han er viktig. Håper han skjønner det.

[Drua]

Håper det ordner seg for dere trådstarter.

[Gjest Gjest]

Lykke til videre trådstarter

Hvis det skulle skje at du ikke hører fra ham igjen, så kan det hende det skyldes at han ikke vet hva han skal si eller hva han skal gjøre. Det trenger ikke å bety at han ikke vil ha kontakt. Da vil han sikkert sette pris på at du tar kontakt.

[Gjest ost]

Så fint at det gikk så bra!

Du sier at nå er det opptil han, men det trenger det kanskje ikke være? Ikke vent for lenge med å ta kontakt hvis du ikke hører noe fra han. Kanskje han bare er litt "treg" å få i gang. Lykke til videre!

[Gjest Golly]

Jeg er på "andre siden". Jeg har en halvbror jeg har hatt noe kontakt med i voksen alder, og som jeg etterhvert har avvist. Vi er meget forskjellige, og for å være ærlig, så liker jeg ham ikke. Min mening er at blod ikke er tykkere enn vann. Det viktige er hvem en har vokst opp sammen med, det er det som er ens familie. Enten det er hel-, halv-, ste- eller adopitivsøsken/foreldre. Søsken en ikke har vokst opp med og som en treffer senere i livet, er som andre mennesker en møter, noen kommer en overens med, andre ikke.

At du har et ønske om et søsken/familieforhold til broren din er en helt annen sak, og jeg kan forstå at du får visse tanerk om at det at en biologisk sett er i familie er viktig. Det er en helt vanlig oppfatning i vår kultur at det er slik. Men slik er ikke virkeligheten. Om det viser seg i ditt tilfelle at dere opprettholder kontakten og får et slags søskenforhold, tror jeg det handler om at dere liker hverandre, og har et felles ønske om å ha kontakt, følelseneog viten om at dere er søsken, vil sannsynligvis forsterke et slikt forhold. Men det blir ikke slik av seg selv bare fordi dere har samme far.

Ikke ha for høye forventninger. Det er ikke bare-bare å få kontakt med familie i voksen alder, mange illusjoner kan briste, og ta det for all del steg for steg. Det kan gå bra, det kan gå dårlig, og det som oftest skjer er at du vil få et perifert forhold til ham. At han plutselig skal bli en nær bror og onkel, vel, det tror jeg bare skjer i amerikaske TV-serier...