Menneskets holdning til kjæledyr og dyr generelt

[Tabris]

I stedet for å "kuppe tråder" med mine meninger om dyrehold, så vil jeg heller få skrive litt om hva jeg mener i en egen tråd. Kanskje litt mer riktig.

Når jeg vokste opp, så hørte jeg til den type jente som var "veldig glad i dyr". Jeg løftet opp alle katter jeg så, hadde kanin og mus i bur, og var ellers oppi de fleste dyr jeg kom over. Etterhvert som jeg ble eldre, og har lest ganske mye om dyr og dyrehold (da spesielt hunder) så har jeg fått et litt annet syn på dette.

Hva vil det egentlig si, å være "glad i dyr"? Det snakkes ofte om at barn har godt av å vokse opp med dyr, fordi de da lærer å ha respekt for dem. Men hva lærer egentlig barn av å ha en hamster eller kanin i bur? Hvor mye respekt lærer man ved at det anses som riktig å plassere dyr og fugler i små bur fordi vi synes de er søte og underholdende å se på?

Joda, man lærer ansvaret ved å passe på at dyret har nok mat og vann, at buret må rengjøres osv. Men er det virkelig - innerst inne - å lære oppriktig respekt for dyrets egenart?

I tillegg synes jeg det grenser til dobbelmoral å gråte over ens gamle hund som man måtte avlive, mens man ikke bryr seg om hvordan livet til den kyllingen man hadde til middag har vært. Hvis jeg hadde behandlet min hund slik kyllinger og griser i Norge blir behandlet, så hadde nok de samme menneske ropt opprørt over dyremishandling. Dette skjenkes ikke en tanke. Hvorfor? Og hva slags respekt lærer barna av det? At en hund er mer verd fordi vi synes den er søt og underholdende?

Bare for å gjøre det klart: Jeg ser ikke noe galt i å spise kjøtt, det er slik naturen fungerer. Men jeg er totalt motstander av den behandlingen dyrene i kjøttindustrien blir utsatt for, slik at vi skal få billige pølser og kyllinglår på Rimi. Personlig har jeg mer respekt for en som ser en elg i øynene og skyter den for så og spise den, enn en som tar på seg skylapper når han kjøper kyllinglår i butikken.

Mange ville vegret seg for å bli med på jakt - selv skyte dyret og delta i parteringen - men de har ingen problem med å kjøpe og tilberede kjøtt på butikken. Dette er for meg et tegn på hvor langt vi har beveget oss bort fra naturen. Og dette begynner nå å vise igjen i hvordan vi behandler kjæledyrene:

Vi vil gjerne ha katt, men vi holder den inne om natten fordi vi er redde for nattdyret... eller enda verre: holder den som innekatt, fordi vi det er tryggest. Argumentet er også at "det er så trafikkert og farlig her jeg bor" - som om det å ha et dyr er en menneskerett.

Vi vil ha fugl og smågnagere. Dette er dyr som beveger seg en del, gjør fra seg der de går og står (eller flyr) og egner seg derfor ikke særlig bra som kjæledyr - derfor stapper vi dem i små bur fordi de er søte å se på.

Vi kler opp hunden og katten i menneskeklær og tar "søte" bilder for vår underholdningsskyld. Vi snakker til langhårete katter og små hunderaser som om de skulle vært babyer, og behandler dem som teddybjørner. De som gjør det burde heller ha skaffet seg sistnevnte, etter min mening.

Vi vil stille ut hunden, og avler på det som menneskeheten anser som "vakkert" til enhver tid, noe hunden må lide under - mye opphold i reisebur, mye stress på hundeutstilling, arvelige sykdommer, lever store deler av livet i bur hjemme osv. (Jeg er prinsipielt ikke motstander av hundeutstillinger og rasestandarder. Egentlig er det en veldig bra ting, men det har sklidd ut pga vår forfengelighet og ønske om underholdning, og det er hundene som lider under det).

Vi reagerer ikke på at våre husdyr lever under høyst kritikkverdige forhold, fordi vi da får billig kjøtt. Men vi gjør store øyne av overraskelse når diverse sykdommer som, noenganger, er bl.a. et resultat av nettopp disse forholdene dukker opp.

Vi tar barna med på "dyrenes dag" på bondegårder, hvor de får klappe, hyle og klatre på geiter og søte lam. Vi tar dem med på sirkus, hvor elefanter må leve et høyst unaturlig og dårlig liv for vår underholdning. Vi tar dem med i zoologisk hage slik at de kan få gleden av å se løver og slanger bak gitter her i Nord-Europa...

Men så lenge barna lærer å ikke stikke fingen i øyet på hunden, gå tur med den og gi den mat hver dag, så mener vi barna lærer respekt for dyr. Jeg er uenig. Hele samfunnet vårt er gjennomsyret med respektløsthet ovenfor alle former for dyr. Vi setter vår komfort, underholdning og ønsker over respekt og hensyn for dyrene og deres egenart - hele tiden. Å kose med en malende katt i fanget kan ikke gjøre opp for alt dette.

[Gjest Norwegian Blue]

Jeg er enig i veldig mye av det du sier.

Nå er det engang sånn at det er masse dyr her i verden som vi ikke bare kan slippe løs. Da må vi gjøre det nest beste, prøve å ha oss av de med de ressursene vi har. Folk som skaffer seg dyr må begynne å tenke på hvordan de kan tilrettelegge dyreholdet slik at dyret trives på best mulig måte

Vi bor i by og vår katt springer ute når han vil, om natten skal han være ute. Ville aldri holdt katt inne, da hadde jeg heller kjøpt meg etter mindre dyr som ikke tåler norsk klima og er lett utsatt for farer ute.

Men jeg syntes uansett det er viktig at barn lærer seg å omgås dyr. Ihvertfall mine barn, for jeg har tenkt å omgås og ha egne dyr når jeg "blir stor". Og da vil jeg prøve å tilrettelegge for dyra mine så godt som mulig.

Hester skal f.eks. ha mulighet til å gå ute hele dagen, og natten om sommeren. De skal ha tilgang på høy/gress hele tiden så fordøyelsessystemet holder seg igang, som fra naturens side. Hesten skal ha ly og gå inn og skal ha skikkelig gjerder så de ikke kommer seg ut og utsettes for farer. Hvis jeg ikke kan tilby dette, vil jeg heller ikke skaffe meg hest.

[Gjest Eir]

Jeg er enig i mye av det du skriver her, og det er vel også noe av grunnen til at jeg ikke kunne tenke meg å holde burdyr. Når jeg har dyr er det veldig viktig for meg at de får tilfredsstilt sine naturlige behov, og at vi er en del av flokken/familien. Derfor er kattene mine utekatter, og derfor er jeg veldig lite opptatt av at bikkja skal gå så veldig pent i båndet når vi går tur sammen, siden det å gå i bånd er nokså unaturlig for en hund.

Når det gjelder biten med husdyrhold synes jeg det er skremmende å se hvor fremmedgjorte enkelte er ovenfor maten de spiser. Selv har jeg ingen motforestillinger mot hverken jakt eller husdyrhold og slakt, så lenge det foregår på en ordentlig måte. Det virker som om mange moderne mennesker enten må ha skylapper på, eller så må de ta helt avstand fra all kjøttspising, ved å bli vegetarianere. Jeg prøver å finne en mellomting her, nemlig å være bevisst hvor maten jeg spiser kommer fra, og i så stor grad som mulig velge økologiske produkter, siden jeg mener at økologisk gårdsdrift er positivt både for dyr og planter.

Selv er jeg også skeptisk til folk som glemmer at hunder og katter er rovdyr. Dette ser man bla i Usa, hvor det blir mer og mere utbredt at folk forsøker å fore kjæledyrene sine med vegetarmat, uansett hvilken art de tilhører. Dersom man ikke takler at noen i husstanden ens spiser kjøtt, så burde man heller skaffe seg en kanin, i stdet for å forsøke å endre dyrets natur. Nå er det ikke riktig så ille her i Norge, men jeg synes jeg ser tendenser som peker i samme retning.

[Tabris]

Norwegian Blue:

Jeg er enig i at vi kan ikke bare slippe løs alle dyrene uten kontroll, men vi kan istedet gradvis redusere mengden husdyr og kjæledyr.

Jeg er enig i at det er viktig at barn omgås dyr, men jeg for min del fokuserer en del på hvordan de omgås, og hvordan de lærer respekt for dyr - det helhetlige bildet av vårt syn på dyr.

Eir:

Jeg er enig i mye du skriver her. Jeg er selv ikke vegetarianer, men jeg spiser ikke industrikjøtt og kjøper mest mulig økologiske og "Rettferdig handel"-varer. Jeg ser også at veldig mange - inkludert både kjøttspisere og vegetarianere - har har blitt veldig fremmedgjorte fra naturen. Dyrene blir veldig menneskeliggjorte og vi tillegg dem en mengde med følelser de ikke har forutsetning for å ha. (Når det er sagt, så har jeg stor respekt for de som velger å være vegetarianere/veganere utfra et etisk og filosofisk standpunkt - vegetarisme er tross alt ikke et nymoderne påfunn, men en filosofisk holdning man kan finne bl.a i enkelte buddhistiske retninger).

Ellers er jeg enig med deg i dette med vegetarmat til dyr. Er helt enig i at hvis man ikke klarer å kjøpe kjøtt til dyrene, så får man la være å skaffe seg dem. Enda et eksempel på hvordan vi endrer, regulerer og tilpasser dyrene etter våre ønsker og behov, i stedet for å respektere dyrets egenart.

Endret 10. oktober 2006 av Tabris

[kkristin]

Dette her var et fantastisk inlegg!

[monikabrx]

Jeg er enig i veldig mye av hva du skriver....

Jeg ville heller ikke finnepå å tvinge hunden min til noe den ikke vil.

Derfor er den umåtelig bortskjemt

Fatter heller ikke hvorfor folk skaffer seg hund for å ha dem i bur..

Men man må ikke glemme att dyr også er forskjellige indevider med forskjellige ønsker og behov...

Det den ene liker, kan den andre hate..

Jeg har respekt for alle dyr..

om det er en mus eller rev jeg finner ute, eller mine egene dyr spiller ingen rolle.

Jeg gråter så snørr og tårer renner...

Men selvfølgelig sørger jeg mye mere over mine egne dyr,og dyr jeg kjenner som dør...

Akkurat som jeg sørger mere når en jeg kjenner og er glad i dør,en hva jeg gjør om en borti gata dør..

Men Jeg syntes det er synd att mange skaffer seg dyr for barnas skyld,og tror de har gjordt "jobben" med å lære barna respekt for dyr..

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i noe av det som blir skrevet her, men jeg vet også at slike holdninger om dyrehold bare på "naturlige" premisser er svært uforsvarlig og kan gå helt ut av kontroll.

Feks ikke gi hunden oppdragelse, ikke kastrere katter siden det visstnok er "å gripe inn i naturen" osv.

Man må huske på at katter er dyr som ikke hører hjemme i norsk fauna (eneste ville kattedyret er gaupa). Man må kunne tilpasse dyreholdet til de forholdene man lever under, men da må menneskene legge forholdene til rette for at dyret skal ha det bra. Jeg har selv innekatt: jeg vet det ikke er en ultimal løsning, men jeg har gjort alt i min makt for at forholdene skal være så gode som mulig. Men ser jo også de som påstår katten skal leve så i pakt med naturen som mulig: kattene er ikke kastrert, må være ute om natta, blir ikke tatt med til veterinær osv. En slik holdning er altså ikke alltid best for katten.

Og katter er ikke nattedyr. De er skumringsdyr, og det er en stor forskjell. De vil være ute og jakte når smågnagere har våknet. Men hvis en katteeier skal tilpasse seg dette betyr det at de bør stå opp i 3-4 tida og slippe ut katten, og for de fleste katteeiere blir dette for slitsomt. Derfor er det lettere å la katten gå ute hele natta. Og katter er dessuten enormt vanedyr, så de vender seg jo til det meste av døgnrytmer. Kattene jeg har nå vekker meg til akkurat samme tid hver eneste dag, selv om vekkerklokka er på eller ikke.

[Tabris]

Man trenger ikke tolke meninger som svart eller hvitt. Når jeg sier at dyr skal få leve så naturlig så mulig og få være ute, så snakker jeg ikke om at hunder ikke skal ha oppdragelse og at katter ikke skal få gå til veterinæren. Jeg har ikke nevnt noe i innlegget mitt som indikerer noe slikt.

Tvert om. Når vi tar til oss et dyr, så må vi ta ansvar for dyret. Dyret har blitt tamt, og klarer seg dermed ikke selv lenger. Det må vi legge til rette for. Derfor mener jeg at tamdyr må få leve så naturlig som mulig. Så før man skaffer seg et dyr så bør man tenke igjennom hva det dyret krever. Hvis man ikke kan eller ønsker å oppfylle det, så må man ikke skaffe seg det dyret. Jeg mener det er feil å tenke "jeg vil ha en hund/hest/katt, men jeg ønsker/kan ikke gi den det den trenger. Hvordan kan jeg tilpasse dyret slik at jeg slipper å gi den dette?"

Men hovedpoenget i mitt innlegg var den litt overfladiske og enkle respekten vi lærer våre barn og mener selv at vi innehar, mens det er dypere og mer gravende mangel på respekt som gjennomsyrer vårt samfunn som få reagerer på (jfr. eksemplene mine i første innlegg).

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke vegetarianer, men jeg burde sikkert ha vært det. Jeg takler ikke engang tenke på hvor mange av biffene og pølsene jeg spiser som engang har levd under grusomme forhold.

Mulig det hadde vært bedre hvis jeg hadde jaktet og spist, men det hadde jeg aldri klart...så det er rett og slett utelukket.

Jeg har småbruk, men ikke dyr..fordi jeg orker ikke tanken på å måtte slakte.

Å høre folk skaffe seg dyr kun for barna sin del, klinger utrolig dårlig i mine ører. Og å skryte over hvor snill hunden er fordi barnet kan henge etter halen gjør meg kokende forbannet!!!

Å lære barna mine å respektere dyr, er ikke å ha kanin i bur, kle hunden i dukkeklær og å behandle katten/hunden som en bamse. Det er å lære at dyr er levende vesener som fortjener å bli behandlet fint, bli tatt vare på og få være nettopp det de er!

Jeg har aldri skjønt poenget med å lære hunden at den må godta at barnet skal kunne stikke hånda inni munnen eller dra den i øret uten at hunden engang skal lee på en muskel.

Det må da være bedre å lære ungen at slikt gjør man bare ikke. ALDRI!!

Når vi ble enige om at vi begge ønsket oss dyr, da startet vi jakten på rette bostedet. Jeg hadde aldri skaffet meg katt dersom den ikke kunne være ute. Det hadde vært fint for meg, men ikke for katten.

Jeg har bestandig sagt at er du en virkelig dyreelsker, da er du nok glad i dyr til å ikke skaffe deg dem når jobben, leiligheta, tiden og bostedet ikke passer!

At jeg gråter meg rødøyd og trasig den dagen vi evnt. må avlive ett av dyrene våre, er ikke galt. De er blitt en del av familien..og jeg gråter fordi jeg vet at jeg aldri får se dem igjen!!

Mulig jeg skulle ha felt en tåre for kyllingvingene i butikken også, men på den andre siden har jeg ikke på langt nær noe forhold til dem. Hadde jeg sett kyllingen inn i øynene først, da hadde saken blitt en annen (men da hadde jeg ikke spist den etterpå heller)

[Mossa]

Jeg er ikke vegetarianer, men jeg burde sikkert ha vært det. Jeg takler ikke engang tenke på hvor mange av biffene og pølsene jeg spiser som engang har levd under grusomme forhold.

Mulig det hadde vært bedre hvis jeg hadde jaktet og spist, men det hadde jeg aldri klart...så det er rett og slett utelukket.

Jeg har småbruk, men ikke dyr..fordi jeg orker ikke tanken på å måtte slakte.

Å høre folk skaffe seg dyr kun for barna sin del, klinger utrolig dårlig i mine ører. Og å skryte over hvor snill hunden er fordi barnet kan henge etter halen gjør meg kokende forbannet!!!

Å lære barna mine å respektere dyr, er ikke å ha kanin i bur, kle hunden i dukkeklær og å behandle katten/hunden som en bamse. Det er å lære at dyr er levende vesener som fortjener å bli behandlet fint, bli tatt vare på og få være nettopp det de er!

Jeg har aldri skjønt poenget med å lære hunden at den må godta at barnet skal kunne stikke hånda inni munnen eller dra den i øret uten at hunden engang skal lee på en muskel.

Det må da være bedre å lære ungen at slikt gjør man bare ikke. ALDRI!!

Når vi ble enige om at vi begge ønsket oss dyr, da startet vi jakten på rette bostedet. Jeg hadde aldri skaffet meg katt dersom den ikke kunne være ute. Det hadde vært fint for meg, men ikke for katten.

Jeg har bestandig sagt at er du en virkelig dyreelsker, da er du nok glad i dyr til å ikke skaffe deg dem når jobben, leiligheta, tiden og bostedet ikke passer!

At jeg gråter meg rødøyd og trasig den dagen vi evnt. må avlive ett av dyrene våre, er ikke galt. De er blitt en del av familien..og jeg gråter fordi jeg vet at jeg aldri får se dem igjen!!

Mulig jeg skulle ha felt en tåre for kyllingvingene i butikken også, men på den andre siden har jeg ikke på langt nær noe forhold til dem. Hadde jeg sett kyllingen inn i øynene først, da hadde saken blitt en annen (men da hadde jeg ikke spist den etterpå heller)

←

...sa Mossa som hadde glemt å logge seg inn!

[Gjest Gjest]

Men hvis en katteeier skal tilpasse seg dette betyr det at de bør stå opp i 3-4 tida og slippe ut katten,

←

Vi gjør dette Katten vekker oss før seks hver morgen. Men vi er så dumme at vi liker at han sover på rommet vårt, så... Ellers er han veldig mye utendørs, bor på landet hovr han er trygg for bilder, men mindre trygg for rovdyr. Ville trolig ikke skaffet meg katt om jeg bodde annerledes.

Jeg er ellers enig i innlegget ditt, og i mye annet som er sagt her. Men har også noen egne tanker rundt det. Det er viktig som du sier at dyrehold tross alt må tilpasses at vi er mennesker og at det ikke er "naturlig" å holde kjæledyr. Kastrering er et godt eksempel. katten vår trives mye bedre sammen med oss, og vi med han, som kastrert enn om han hadde gått rundt og vært en hormonbombe. Osv.

Når det gjelder burdyr synes jeg den saken også har to sider. Jeg har ikke noe til overs for at man anskaffer seg et søtt dyr for å ha det i bur så godt som 24 timer i døgnet. Samtidig er jeg ikke 100% motstander av å ha kaniner o.l som kjæledyr. Jeg har sett selv at dyra ser på buret som en trygg base. Hva er et naturlig liv for en kanin? Å løpe rundt og være redd og på vakt. Jeg tror de kan trives som kjæledyr _fordi_ man fjerner farene for disse byttedyra. Men de må selvsagt ha gode muligheter for å løpe løs (frittgående innekanin er bra, f eks, eller at man lar dem gå mye løs/i luftegård ute). En annen ting er at jeg lurer på hvilket utbytte man har av et dyr som bare sitter alene i et bur - er det ikke kontakten med dyret, å bli kjent med det og la det ufolde seg, som er interessant med å ha et kjæledyr?

[la Flaca]

Selvfølgelig har du rett i alt det du skriver. Men dessverre er det profitt som bestemmer hvordan dyra skal ha det, og da blir forholdene deretter. Kyllinglåret skal jo produseres så billig som mulig før det havner i frysedisken.

Jeg har forresten burdyr selv, men er nok ikke den gjennomsnittlige eieren. Familiens kanin går løs i huset hele døgnet og har fri tilgang til utendørs hage. Jeg kunne ikke hatt kanin på andre premisser.

Jeg er også en av dem som reagerer kraftig på at begrepet "innekatt" i det hele tatt eksisterer.

Det er tusen ting å sette fingern på, men ikke mye en kan gjøre med hvordan det er blitt. Å bli vegetarianer "to make a statement" syns jeg nesten er komisk, men selvfølgelig en ærlig sak. Min kjære mor er ikke langt unna, hun spiser bare viltkjøtt hun nå.

[monikabrx]

...sa Mossa som hadde glemt å logge seg inn!

←

helt enig...

[monikabrx]

helt enig...

←

enig i det mossa sier altså...

[Tabris]

Det er tusen ting å sette fingern på, men ikke mye en kan gjøre med hvordan det er blitt. Å bli vegetarianer "to make a statement" syns jeg nesten er komisk, men selvfølgelig en ærlig sak. Min kjære mor er ikke langt unna, hun spiser bare viltkjøtt hun nå.

←

Hvorfor synes du nesten det er komisk? For meg er det snakk om å bli en bevisst forbruker. Jeg gjør det samme som din mor, fordi jeg har ikke lenger samvittighet til å kjøpe kjøtt når jeg vet hvilke forhold dyrene har levd under. Når jeg kjøper kjøtt, så er jeg med å støtte og opprettholde en industri jeg finner forkastelig. For meg hadde det vært kraftig dobbeltmoral å fortsette å gjøre det når jeg har de etiske verdier jeg har omkring det.

Til gjest ang. burdyr: Personlig så er det ingenting for meg som kan rettferdiggjøre at man lar dyr leve store deler av livet sitt i et bur. Spesielt ikke i de små burene som smågnangere og kaniner som oftest har, jeg finner det forkastelig. At man har en kanin løs ute som har et bur som står åpent hvor det kan søke ly og tryggher er en helt annen ting.

[*Lene*]

Dødsbra innlegg. Jeg er faktisk HELT enig det du skriver!

Men jeg må nok dessverre si at jeg er en av de som putter skylapper på når jeg handler kjøtt i butikken. WHY

I protest på hvordan dyra blir behandlet av oss mennesker, ville jeg hjelst boikottet alt kjøtt som er masse produksjon.

Vegetarianer er ett alternativ...men dog

Vedr. husdyr syns jeg vi skal tilpasse oss dyrene, og ikke omvendt.

Jeg får helt vondt innvendig når jeg ser mus, fugler etc i bur. Dyr på sirkus er forferdelig.

Sådan tar jeg ikke med barna dit!

Selv har jeg 2 katter som går inn og ut som de vil. (luke med magnet)

På den måten kan kattene gjøre akkurat som de vil, inne eller ute.

[Tabris]

Takk for fine ord. Lene. :bukke:

Jeg vil gjerne fortelle litt om min prosess når det gjaldt å slutte å spise kjøtt. Kanskje det kan hjelpe deg litt på vei hvis du virkelig har lyst, men føler du ikke klarer?

Jeg har i mange år hatt to venninner som var vegetarianere. De fortalte meg om hvilke forhold dyrene ga meg brosjyrer osv. Jeg var helt enig i deres standpunkt, men så ikke for meg at jeg noengang kunne slutte å spise kjøtt. Rett og slett fordi spaghetti med kjøttsaus og burgere er fantastisk godt!

En god stund senere leste jeg selv en artikkel om en som hadde besøkt en kyllingfarm. Det fikk meg faktisk til å slutte å spise kylling på dagen. Hvis jeg noengang ble fristet av kyllinglårene i butikken, så var det bare for meg å se for meg hvordan den kyllingen hadde levd så forsvant den lysten rimelig fort. Og siden jeg spiste andre typer kjøtt, så var det ikke et så stort tap.

Etter å ha lest mer, så sluttet jeg å spise gris. Jeg tok det rett og slett gradvis. Jeg ble vant til å lese bakpå innholdsfortegnelsen på alt jeg kjøpte, men hadde fortsatt ikke tatt "steget fullt ut".

Dette var en lang prosess som tok meg faktisk et par år fra mine venninner først ble vegarianere. Men en morgen rett før julen 2004 bestemte jeg meg: Nå måtte jeg slutte å gjøre ting halvveis og heller stå for det jeg virkelig mente. Så den julen ble min siste med kjøttmiddag, og fra og med nyåret sluttet jeg å spise industrikjøtt.

Jeg ser ikke noe galt i å spise kjøtt i prinsippet, som jeg nevnte i første innlegg, så jeg spiser vilt og villfisk. Dermed er jeg ikke vegetarianer. Kanskje dette kan være en fremtidig løsning for deg? Evt. kan man spise økologisk kjøtt i stedet for.

Jeg vil anbefale deg - og andre - å gå inn på www.dyrevernalliansen.org og lese. De har temasider for hvert av våre husdyr med detaljerte beskrivelser av leveforhold og konsekvenser. Gå ellers også andre steder f.eks lese tidsskrifter for gårdsbrukere, les og sjekk alt man kan komme over. Så kan man gjøre et bevisst valg om å spise kjøtt eller ikke.

Endret 12. oktober 2006 av Tabris

[*Lene*]

Takk for supert tips

Skal virkelig vurdere slutte spise industrikjøtt, og holde meg kun til vilt, som er slaktet humant. Evnt også fisk/egg

Blir sikkert ikke mye kjøtt på meg fremover da men

Blir jo litt for dumt å mene at dette er groteskt, og selv være en del av det ved å spise.

Skal virkelig ta en runde med meg selv.

Ett lite tupp i ræ.. dette her

[Tabris]

Så kjempeflott! Det betyr mye for meg å kunne hjelpe på den måten! :-D

En ting til: Jeg sluttet med dette samtidig som jeg sluttet å se TV (en annen historie), og ingen av delene var vanskelige i det hele tatt. Faktisk ble jeg overrasket over hvor lett det var. Rett og slett fordi jeg hadde bestemt meg. Jeg hadde gått igjennom en lang prosess i forveien som gjorde at jeg hadde bestemt meg, innerst inne. Det var da jeg fant ut at det hele dreier seg om vaner. Det er snakk om å slutte med en vane og å tenke annerledes - noe som ikke er spesielt vanskelig når man har bestemt seg. Det som er vanskelig, etter min erfaring, er prosessen som leder opp til det. Andre kan selvsagt ha erfart det annerledes.

Lykke til videre, uansett hva du bestemmer deg for!

[*Lene*]

Takk!