Hvordan går kaniner og hund sammen?

[Gjest gjesta]

Hvis kaninene har et eget rom og ikke kommer i direkte kontakt med hunden burde dette gå bra, eller??

Eller kan kaninene bli nervøse pga bjeffinga??

[Tabris]

Jeg kjenner ikke til hvordan kaninene vil reagere på hunden, men jeg kan si litt mer om hvordan en hund kan reagere på kaniner.

En valp som vokser opp med kaniner vil anse dem som en del av flokken, og vil derfor høyst sannsynlig ikke skade dem. Men i valpetiden kan de muligens være for hardhendte i lek. Alt dette avhenger av hva slags rase og hva slags type hunden er. F.eks så tror jeg en polarhund, som fortsatt har meget sterke jaktinstinkter, kan være vanskeligere å få til å fungere sammen med en kanin enn f.eks en puddel.

Det man likevel må huske på er at de aller fleste hunder har jaktinstinktet latent i seg, i varierende grad. Et dyr som løper av gårde kan ofte vekke dette, og hunden løper etter. Naturlig nok kan en kanin bli rimelig redd og stresset i en slik situasjon. Det er ikke sikkert du har tenkt å la kanin og hund være løse sammen, men det kan likevel skje en dag. (Personlig har jeg veldig lite sans for dyr i bur, men det er en helt annen diskusjon )

Jeg ser et godt eksempel på dette med min hund. Hun har vokst opp med katter, og har vært vant med både kattunger og katter hele livet. Likevel vil hun løpe etter og jage enhver katt hun ser - hvis katten løper først. Hvis dette er katter hun kjenner, så ser jeg tydelig at det er bare lek. Hun legger liksom ikke "sjelen i det", og stopper ofte av seg selv uten å ha tatt igjen katten.

Husverten her hadde også kaniner, og hunden min snuste på dem og var veldig interessert for hver bevegelse de gjorde. Jeg fulgte veldig nøye med og ropte henne til meg med minste antydning til lekeatferd fra hennes side - av hensyn til kaninen. Lekelyst og jaktatferd kan ta overhånd. Nå var ikke min hund vant til kaniner, men hvis du ikke har tenkt å ha dem sammen i det hele tatt så vil vel kanskje ikke din hund bli det heller?

Konklusjon: De vil høyst sannsynlig bli vant, og hunden vil se på kaninen som et flokkmedlem. Men hunden kan få utløst leke- og jaktatferd som ikke nødvendigvis er bra for kaninen, og de bør derfor sjelden eller aldri være alene uten oppsyn. Sannsynligvis går det bra, men det er alltid en liten sjanse for at noe kan skje.

Dette er min mening. Kan være andre har helt andre erfaringer.

[Gjest Gjest]

Tror det er mye riktig i forrige innlegg. Det vil nok variere fra hund til hund, og jeg er enig i a jeg ikke ville latt en hund være alene med en kanin, eller en delvis ulydig hund (f eks polarhund, ja, har hatt selv...) løs med kaninene. Da jeg var liten hadde jeg imidlertid en kanin som lekte mye med en dachs ei venninne hadde. Det gikk av en eller annen grunn kjempebra. De vekslet på å løpe etter hverandre, men ingen av dem var aggressive. Ganske utrolig:-)

Nå har jeg kaniner igjen, og særlig den ene er veldig territoriell (ganske vanlig at kaniner er det). Den flyr på katta, f eks. Og jeg vil tro den hadde angrepet en liten hund også, avhengig av dennes atferd. Den angriper pusen selv når denne er på vei vekk, for å si det sånn. Enten vil kaninen da klare å sette seg i respekt hos hunden, eller den trigger aggresjon....

[Tabris]

Et spørsmål, Norwegian Blue:

Du sier at katten deres har tatt livet av kaninene. Jeg har ofte lurt på om det er mulig at katter kan gjøre det, siden en kanin kan være nesten like stor som en katt. Du sier katten har "knekt nakken" på kaninene - vet du hvordan de gjør det? Jeg spør ikke av morbid fascinasjon, men fordi jeg er oppriktig interessert og nysgjerrig på hvordan en katt kan ta livet av en kanin.

(Unnskyld for off-topic-emnet)

[Gjest Norwegian Blue]

For kaninene er jo hund et naturlig rovdyr og for hunden er kaninen et naturlig byttedyr. Selv om det kan virke som de går godt sammen, så kan plutselig instinktene vekkes. Kaniner flest vil reagere med redsel og bli enten helt paniske eller urørlige av skrekk hvis de blir konfrontert av en hund, i mine erfaringer. Hunder som ikke har utpreget jaktinstinkt vil kanskje bare være nysgjerrige og snuse på, men jeg ville egentlig ikke tord å stolt på de.

Katten vår har drept flere av kaninene våre (i forbindelse med at kaninene har blitt sluppet løs av ukjente, og katten har fanget og knekt halsen på de). Både unger og voksne, selv etter at de har levd harmonisk og uproblematisk sammen i 3-4år.

[Gjest Norwegian Blue]

En annen ting, kaniner kan fatisk lett dø av skrekk, så selv om det virker som kan bare springer rundt å koser seg kan den rett og slett dø hvis den føler seg fanget. Så jeg ville vært forsiktig med å utsette den for unødvendig stress.

Jeg kom til å tråkke på halen til en kaninunge jeg hadde. Og den skrek! Den hylte og var helt fra seg av skrekk, trodde den skulle dø. Men det gikk bra etter litt kos. En annen skrek til skikkelig da katten vår hadde prøvd å komme seg inn i buret hans. Skriking er et tegn på dødsangst hos kaniner, noe som ofte er det siste de gjør før hjertet stopper og følelsen man får når man hører de skriker er ikke god.

[Gjest Gjest]

Nakken til kaninene er veldig skjør, og om katten klarer å "lure" kaninen til å tro cden ikke er farlig (snikekatt...) kan den komme såpass innpå at den får tatt grep om kaninen. Jeg har imidlertid ikke opplevd at vår katt har klart å komme ordentlig innpå mine kjappe, mellomstore kaniner. Sistnevnte er også ekstremt sterke i bakbein og rygg, så de sparker godt fra.

[Gjest Norwegian Blue]

Du sier at katten deres har tatt livet av kaninene. Jeg har ofte lurt på om det er mulig at katter kan gjøre det, siden en kanin kan være nesten like stor som en katt. Du sier katten har "knekt nakken" på kaninene - vet du hvordan de gjør det? Jeg spør ikke av morbid fascinasjon, men fordi jeg er oppriktig interessert og nysgjerrig på hvordan en katt kan ta livet av en kanin.

Vi har en svær hannkatt, bare så det er sagt først.

Men selv når han var 4-5måneder kom kan plutselig hjem med en svær kråke i kjeften. Tenk på løver som angriper gnuer, gnuen er jo større, men det er løven som har tennene og klørne...

Det seneste tilfelle var et snakk om en kanin jeg hadde hatt i 5år. Hun, Pepper var ca på størrelse med en ganske stor dvergvedder (blanding av dvergvedder og stor kanin). Pepper var litt redd av seg og var hun som skrek til da pus prøvde å komme seg inn. Men Pepper og pus hadde ellers ikke hatt noe dårlig forhold, kunne være inne i huset begge to uten å bry seg med hverandre. Så en dag hadde Pepper rømt. Fant henne ikke men regnte med hun var i nærheten. Etter at jeg slapp ut katten om kvelden hørte jeg plutselig et skrik. Jeg sprang ut og fant pus hengende fast i nakken på Pepper, som vred seg for å komme seg løs. Jeg ble kjempesint og rev og slet i pus og skrek til ham at han skulle slippe. Jeg prøvde å stikke fingrene mine inn i munnen på ham å dra kjeven fra hverandre så han slapp. Men det gikk ikke, han var helt låst i nakken til stakkars Pepper. Satt der og grein til alt liv rent ut av Pepper og pus endelig slapp taket. Skikkelig fæl opplevelse.

På kaninungene knakk han nakken som ingenting, de var jo ikke større en rotter.

Jeg trodde egentlig at katten vår ville la kaninene våre være fordi da katten var en liten kattunge angrep når litt irritable kanin Nusse ham skikklig og pus ble litt skeptisk til alt med lange ører.

Det er pga av den opplevlsen jeg er litt skeptisk til å ha dyr som egentlig ikke passer sammen. Det er ikke noe kjekt når kjæledyret ditt blir morder. Pus var ikke særlig populær i heimen etter han drepte Pepper for å si det sånn, det tror jeg han merket selv også.

Endret 10. oktober 2006 av Norwegian Blue

[Gjest gjesta]

Jeg vil aldri la hunden og kaninene vare i direkte kontakt med hverandre. Vi skal ha kaninene i et rom hvor de kan løpe fritt samtidig som de har tilgang til buret sitt.

Jeg er bare usikker på hvordan de vil reagere på hundebjeffing, om de vil bli vettskremte av det.

[Gjest Revenka]

Svigers har kanin og vi har hund. Når vi er på besøk (er der flere ganger i uken) går hunden og kaninen løs sammen inne. De har hatt to forskjellige kaniner oppgjennom tiden og ingen av dem har brydd seg om bikkja eller omvendt. Skulle bikkja eller noen mennesker bli for innpåslitne så trekker kaninen seg bare unna. Ikke noe problem. Tror ikke det står kaninragu i hodet på bikkja. Han er nyskjerrig men på en positiv måte

[Gjest Eir]

Du sier at katten deres har tatt livet av kaninene. Jeg har ofte lurt på om det er mulig at katter kan gjøre det, siden en kanin kan være nesten like stor som en katt.

←

Tror ikke størrelsen har så mye å si i seg selv, mere vesentlig er det nok at kaninen er en planteeter og ikke har så mye å forsvare seg med, annet enn å løpe, og å gjemme seg. Katten er ett veldig hurtig dyr, og dermed kan den ta dyr som er nokså mye større enn seg selv, når den først kommer i nærkamp. Katten er feks ett av få dyr som er kjappe nok til å ta slanger. Selv har jeg opplevd at katten har tatt en rev, som jo er vesentlig større enn katten, og som også er ett rovdyr og skulle kunne forsvare seg.

[la Flaca]

Jeg vil aldri la hunden og kaninene vare i direkte kontakt med hverandre. Vi skal ha kaninene i et rom hvor de kan løpe fritt samtidig som de har tilgang til buret sitt.

Jeg er bare usikker på hvordan de vil reagere på hundebjeffing, om de vil bli vettskremte av det.

←

Det er jo ikke spesielt praktisk å ha kjæledyr som ikke går sammen i det hele tatt, så jeg ville nok prøvd å "prege" dem litt på hverandre om det var meg. Sannsynligvis går det av seg selv. Kaninene blir jo vant til lukta av hund på hendene dine og assosierer den med noe positivt. Selve hunden blir de nok vant med om de feks. får springe løs i nærheten av den mens du holder den eller den er bundet.

Vi hadde kanin da vi overtok en Berner Sennen en periode. Det gikk greit det. Vi lot kaninen styre det selv. Det går kjempefint så lenge den vet at den kan avslutte kontakten med hunden når den vil, og om hunden står i bånd vil den kjapt lære seg hvor grensa går! Det tok ikke mange dagene før den var relativt rolig rundt hunden altså, men det kommer litt an på hvor tøff kaninen er. Husker den ble full av Berner-sikkel et par ganger. Men hunden fikk aldri lov til å løpe etter, og den hadde det heller ikke med å bjeffe.(alt for veloppdragen )

Lykke til! Om de ikke skal være i direkte kontakt med hverandre en gang er det null problem. Kaniner er ikke så voldsomt skjøre som mange tror!

[la Flaca]

Tror ikke størrelsen har så mye å si i seg selv, mere vesentlig er det nok at kaninen er en planteeter og ikke har så mye å forsvare seg med, annet enn å løpe, og å gjemme seg. Katten er ett veldig hurtig dyr, og dermed kan den ta dyr som er nokså mye større enn seg selv, når den først kommer i nærkamp. Katten er feks ett av få dyr som er kjappe nok til å ta slanger. Selv har jeg opplevd at katten har tatt en rev, som jo er vesentlig større enn katten, og som også er ett rovdyr og skulle kunne forsvare seg.

←

Kaniner er mange ganger kjappere enn en katt. De vil også bite fra seg og sparke med bakbeina. Så katter har ofte stor respekt for kaniner, med god grunn...

[Gjest gjesta]

Takker for all respons!!!

[Gjest Revenka]

Da jeg hadde en dvergkanin da jeg gikk på barneskolen hadde vi den ofte sammen med katten som vi hadde. Der var det kaninen som var skjefen... tihi Det var ikke noe problem i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Hehe.. Husker da jeg hadde kanin når jeg var mindre, og faren min plasserte stakkaren oppå hunden!

Hunden lot som om hun ikke merket kaninen.. - Også da kaninen begynte å grave i pelsen hennes! (*finnes ikke andre dyr enn meg* må hun ha tenkt!)

Hadde igrunn ikke noe nytt å tilføye..

[Gjest gjesta]

[Midna]

Det er sikkert litt avhengig av størrelsen, men jeg har en kanin av stor rase (blanding av california og hvit landkanin) og hun legger praktisk talt alle katter hun ser rett i bakken. Hun løper etter dem, slenger dem i bakken og biter. Det førte til at vi ikke kunne ha kaninen og katten sammen fordi kaninen lot ikke katten være i fred og kom i fare for å skade den og ikke omvendt : )

Men på den andre siden så har jeg en annen kanin som også er nesten like stor men den er livredd for katten og der er det den samme katten som er livredd for den andre kaninen som skal ta den. Så det virker som om det er litt individuelt

Men skjønner at en dvergvedder eller en liten hermelin kan være et mye lettere bytte for katten og at det blir annerledes da:)

[Pasha]

kaninene mine og hundene gikk fint sammen. dette til tross for at begge hundene var jakthuner, men jeg antar at de så på dem som en del av flokken.