Hvordan komme ut av tunge perioder?

[Aquila]

Hei!

Jeg og samboeren min har bodd sammen i snart 1,5år - han har inntil nå hatt en pendlerjobb, så vi har i praksis bare sett hverandre annenhver uke.

De siste 2 månedene har alt vært fryktelig tungt. Han var alene i 8 uker i sommer da jeg jobbet, og midt i denne perioden merket jeg at det skjedde noe. Meldingene han sendte, telefonsamtalene... Det hele var litt "kjøligere". Jeg tok det opp flere ganger og ble etterhvert sjalu fordi jeg trodde han hadde noen på si, men neida. Der dreit jeg meg ut (igjen...ifht sjalusi), og han ble bare mer lei - sa at livet uten meg på slutten av sommeren hadde vært så bekymringsløst...

I og med at jeg er student, pendler jeg mye, og totalt har vi ikke sett hverandre mer enn 1 måned siden i sommer. Har blitt noen dager nå og noen dager da. Men nå begynte han i ny jobb, jeg kom i orden på mitt kontor i samme by - og vi var innstilte på at nå begynte hverdagen for oss. Nå skulle vi endelig bo i lag hele tiden.

Etter bare 4 dager hadde vi første den samtalen om oss... Vi som hadde elsket hverandre og fått magesug bare ved å se hverandre... hvor var de gode følelsene? Forsvant de engang i sommer? Jeg har forsøkt meg med at forelskelse går over og at kjærlighet er det neste steget. Og at kjærlighet må man verne om og jobbe med.

- Så vi prøver. Har ikke hatt sex på snart en måned nå (jeg har vært noe borte også), men jeg føler at jeg klamrer meg fast til noe. Til en drøm jeg hadde. Vi elsker hverandre, men for tiden er bare alt så tungt.

Har foreslått samlivsterapi, men det var han ikke villig til. Noen ideer? Hva kan man gjøre? Vi har begge jobbet med oss selv, jeg for å kvitte meg med sjalusi og slutte å stresse rundt med frivillig arbeid, trening og hovedfag (=bedre humør), og han for å finne tilbake til godfølelsen og bli flinkere til å vise meg hva jeg er verdt. (Han er enebarn og har kun vært vant til å passe på seg selv...).

Men man må vel jobbe litt sammen også?

Akkurat nå føler jeg at det kanskje ikke er lenge til en av oss går, men jeg ønsker virkelig å gi det en sjanse til. Samtidig leser jeg om alle dere andre som har gått og blitt lykkelig med noen andre. Og det er virkelig sant at det sliter en ut å gå å tenke så mye og spekulere.... sukk...

Er det ingen som klarte å finne tilbake til følelsene og den gode tida igjen?

Hilsen fra Arctica

[Gjest Gjest]

Det er vanskelig å si, for det finnes jo ingen fasit. Men siden dere kanskje ikke ser hverandre så ofte av praktiske grunner (?) blir det kanskje slik at dere har "hvert deres liv" mer enn et liv sammen. Hva slags ting gjør dere sammen? For mitt vedkommende synes jeg det er viktig å ta seg tid til å gjøre ting sammen, gjerne småting som å møtes på kafe eller gå tur/gå hjem sammen, ta seg tid til hverandre under middagen og sånt... Det er lett å glemme det om begge har det travelt eller er slitne. En annen ting er jo at dersom man ikke kommuniserer eller har så mye å snakke om, så frister heller ikke slike ting...

[Gjest Gjest]

... og samboern min og jeg har noen slike tunge perioder, i fjor vinter var det sikkert et par måneder vi knapt hadde sex (mens vi egentlig hadde det hyggelig sammen, faktisk), og vi er litt for ofte for passive til å finne på noe sammen. Men vi har mange gode perioder også - og vi har vært sammen i fire år, uten at vi planlegger å dra fra hverandre. Men det ER kjipt med tunge perioder. Om de blir for langvarige må man tenke over om man hadde hatt det bedre alene. Om man kan finne noen man passer bedre sammen med får nesten bli sekundært, for min del vet jeg at jeg ville sett etter de aller fleste kvalitetene samboern min har, og dermed noen av svakhetene hans, hos en evtny partner...

[Carrot]

Jeg og samboeren min har bodd sammen i snart 1,5år -

totalt har vi ikke sett hverandre mer enn 1 måned siden i sommer. Har blitt noen dager nå og noen dager da.

Etter bare 4 dager hadde vi første den samtalen om oss... Vi som hadde elsket hverandre og fått magesug bare ved å se hverandre... hvor var de gode følelsene? Forsvant de engang i sommer?

- Så vi prøver.

men jeg føler at jeg klamrer meg fast til noe. Til en drøm jeg hadde. Vi elsker hverandre, men for tiden er bare alt så tungt.

Har foreslått samlivsterapi, men det var han ikke villig til. Noen ideer? Hva kan man gjøre? Vi har begge jobbet med oss selv, jeg for å kvitte meg med sjalusi og slutte å stresse rundt med frivillig arbeid, trening og hovedfag (=bedre humør), og han for å finne tilbake til godfølelsen og bli flinkere til å vise meg hva jeg er verdt. (Han er enebarn og har kun vært vant til å passe på seg selv...).

Men man må vel jobbe litt sammen også?

Akkurat nå føler jeg at det kanskje ikke er lenge til en av oss går, men jeg ønsker virkelig å gi det en sjanse til.

Er det ingen som klarte å finne tilbake til følelsene og den gode tida igjen?

←

Det første som slår meg er at dere ikke har bodd sammen i 1,5 år men har hatt et forhold denne tiden - for å bo sammen må man nødvendigvis se hverandre og dele noe av hverdagen også - ellers har man bare felles addresse og deler hus slik jeg ser det... Og om man må ha "den" praten etter fire dager sammen - veel, da er du i et trått spor ja... Og at magasuget er borte betyr alikevel ikke at det er "dødt" det kan dukke opp når du minst venter det - faktisk heller da enn om du går og kjenner etter...

Dersom du må etterlyse de gode følelsene tror jeg det er på tide med en realitychek for dere begge for de følelsene er som regel til stede selv om man har tunge perioder - det er de som gjør det hele utholdelig når ting butter imot..

At han er enebarn behøver ikke bety at han er en stor egoist - men at du føler han er for lite oppmerksom på dine behov kan du jo påpeke og hvis han kan eller vil er det en forholdsvis enkel sak å endre på..

Følelser blir ikke plutselig borte - men mankan plutselig bli klar over at de har endret seg - og da er man ved et skille, man må stille seg selv det vanskeligste av alle spørsmål - hvor vil jeg gå fra her?

Hva vil du egentlig...... Hva har du lyst til?

Et spørsmål man skal bruke tid på å finne svar på..

[Gjest Gjest]

Vi er på vei ut av en tung tid nå, hvor begge har tenkt mye, og det har kjentes som om ihvertfall jeg mistet følelsene for mannen min.

Vi har vært sammen i 5 år, og har hatt det helt fantastisk fram til nå. For vår del har det vært mye stress og omveltninger det siste året, og det er sikkert noe av årsaken til denne tunge perioden.

Det som gjør at det går bedre med forholdet vårt, er rett og slett at vi begynte å prate om alt vi gikk og tenkte på. Alt vi tvilte på og alt som var vanskelig.

Det førte til at nærheten og følelsene kom tilbake. Nå står vi sammen igjen, istedet for å være adskilt følelsesmessig.

Fordi mannen min (med rette) ble usikker på meg, ble han også sjalu, og viste sider av seg som jeg ikke likte noe særlig. Jeg følte at han begynte å sette grenser og begrensninger for meg, og slik hadde han ikke vært før. Nå er han ikke sånn lenger, han er seg selv igjen, fordi han er tryggere igjen.

[Aquila]

Takk for fine synspunkter!

Synes ofte at det man får høre i slike situasjoner bare er negativt og at de fleste forteller at en av partene går tilslutt. Men jeg tenker; det må da være noen som kjemper for den de er glad i, som vil ha det gode tilbake: - OG som har klart det

Idag har vi vært å trent sammen, 1 time fylt med latter og gøy - noe som føltes kjempebra. Jeg kjente det kilte litt i magen av å se han flire og le - og jeg tror han hadde det bra han også.

- Så tid sammen er nok viktig. Jeg jobber hardt med meg selv i forhold til ikke å legge bånd på han. Ikke bli skuffet om han går ut å tar en øl selv om jeg helst vil han skal være hjemme (kvalitetstid i tung periode...), eller ikke bli lei meg, småsjalu etc når han vil være lengre på nachspiel, mens jeg er sliten. Jeg har vært skikkelig sjalu i det siste, som en følge av at forholdet har vært kjølig, og det er virkelig ikke en side av meg som jeg er stolt av.

Men jeg jobber med det!

Flere gode historier om folk som har funnet gnisten tilbake?

[Gjest squeeky]

Det er lurt av deg å jobbe med sjalusien...det der er en farlig greie...jeg hadde ikke taklet en sjalu kjæreste...

Du må huske at han er sammen med deg fordi han stoler på deg og er glad i deg, og det er vel derfor du er sammen med ham også?

Det er viktig at dere har hvert deres liv, men at dere også har kvalitetstid sammen. Jo mer du lar ham være for seg selv, og få være ute med sine venner, jo mer vil han sette pris på deg som kjæreste.

Frihet under ansvar...det er det det handler om

Jeg hadde en type for noen år tilbake som elsket å feste med kompisene sine...jeg oppfordret ham til å gå ut og kose seg, iblandt ble jeg med dem...eller jeg festet med venninner og vi møttes senere på kvelden...andre ganger sa jeg at jeg ikke ville treffe ham før jeg kom hjem, fordi vi skulle ha jentekveld ute....

Det endte opp med at han ble mer hjemme med meg...(Hvorfor vil hun ha meg ut hele tiden????)

Motsatt psykologi.....neida....vi satt ikke bare hjemme sammen, men det er viktig at dere ikke gror fast sammen, at dere kan gjøre morsomme ting fra hverandre like som dere kan gjøre morsomme ting sammen.

Hva med at dere en gang i mnd. gå ut og spiser middag sammen, tar noen glass vin, og bare koser dere sammen? Trene sammen et par ganger i uka...sånne småting....det har ofte mye å si....

Lykke til iallefall

[Gjest Gjest]

Du må huske at han er sammen med deg fordi han stoler på deg og er glad i deg, og det er vel derfor du er sammen med ham også?

Det er viktig at dere har hvert deres liv, men at dere også har kvalitetstid sammen. Jo mer du lar ham være for seg selv, og få være ute med sine venner, jo mer vil han sette pris på deg som kjæreste.

Frihet under ansvar...det er det det handler om

Lykke til iallefall

←

Hei igjen!

Takk for det squeeky! Vise ord!

Ja, livet er en berg og dal bane! Etter den tunge helga forrige uke, har denne uka vært helt topp

Nei, vi har enda ikke hatt sex, dødperioden på den fronten fortsetter..., men han ligger å holder rundt meg hver kveld, kysser meg ømt, forteller meg at jeg er fin og sexy... ... snakker om ferien vi skal på i jula, om den nye leiligheten vi skal flytte til i desember, om et bryllup vi er invitert i i februar...

Herregud!

For 6 dager siden var han ikke sikker på om vi skulle bo under samme tak lengre... Kan ting endre seg så fort?

Er redd det er gode dager i en fremdeles dårlig periode, men jeg håååååååååper jo virkelig at ting kanskje har blitt bedre.

Lurer på om det at jeg ikke har mast på sex, men innfunnet meg med at han må få ta initiativ når han er klar igjen, har gjort at han slapper mer av og fått lyst til å være nær igjen (fordi det ikke lengre er ensbetydende med at "Nå skal vi ligge sammen ").

At han slipper å leve med et prestasjonspress på seg... kanskje hans "problemer i senga" har gått mer inn på han tidligere enn jeg har forstått?

God helg folkens!

[Aquila]

Du må huske at han er sammen med deg fordi han stoler på deg og er glad i deg, og det er vel derfor du er sammen med ham også?

Det er viktig at dere har hvert deres liv, men at dere også har kvalitetstid sammen. Jo mer du lar ham være for seg selv, og få være ute med sine venner, jo mer vil han sette pris på deg som kjæreste.

Frihet under ansvar...det er det det handler om

Lykke til iallefall

←

Hei igjen!

Takk for det squeeky! Vise ord!

Ja, livet er en berg og dal bane! Etter den tunge helga forrige uke, har denne uka vært helt topp

Nei, vi har enda ikke hatt sex, dødperioden på den fronten fortsetter..., men han ligger å holder rundt meg hver kveld, kysser meg ømt, forteller meg at jeg er fin og sexy... ... snakker om ferien vi skal på i jula, om den nye leiligheten vi skal flytte til i desember, om et bryllup vi er invitert i i februar...

Herregud!

For 6 dager siden var han ikke sikker på om vi skulle bo under samme tak lengre... Kan ting endre seg så fort?

Er redd det er gode dager i en fremdeles dårlig periode, men jeg håååååååååper jo virkelig at ting kanskje har blitt bedre.

Lurer på om det at jeg ikke har mast på sex, men innfunnet meg med at han må få ta initiativ når han er klar igjen, har gjort at han slapper mer av og fått lyst til å være nær igjen (fordi det ikke lengre er ensbetydende med at "Nå skal vi ligge sammen ").

At han slipper å leve med et prestasjonspress på seg... kanskje hans "problemer i senga" har gått mer inn på han tidligere enn jeg har forstått?

God helg folkens!

[Gjest squeeky]

Vennen

Synes du gjør dette riktig...gi ham litt tid...Ikke press ham, men vær der for ham...det at han koser med deg om kveldene er vel så viktig som sex....lysten kommer skal du se...(Han ER trossalt en mann )

Det er faktisk ikke umulig at menn kan bli "impotente" når de er i vanskelige situasjoner eller føler seg presset...akkurat som om damer kan miste sin sexlyst(det blir bare ikke så synelig som med en mann)

Bare ta det rolig, gi ham litt vingespenn....

Jeg vil at du skal fokusere på alt det koselige og positive som skal skje

Ny leilighet og ikke minst; Ferie! Et lite avbrekk fra hverdagens alvor og mas, hvor dere bare kan tilbringe kvalitetstid sammen, og glemme alt annet

Dette ordner seg...du må bare være villig til å ofre litt av deg selv...du vet at du har "kvalt" ha litt med sjalusi....men alle kan forandre seg...og når han ser at du kan forandre deg, så vil han også finne tilbake til den jenta han forelsket seg i første gang han så deg