Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest fast bruker
Skrevet

Jeg har aldri bodd alene eller levd alene. Jeg gikk fra fosterhjem inn i kollektiv med venner, fra kollektivet hjem til mamma fra mamma til den gærne xmannen min, fra han tilbake til mamma også flytta jeg inn til han jeg er gift med nå. VI har bodd sammen i nesten 4 år. Vært gift i 2,5 år. Men jeg vet ikke om jeg vil. Eller orker. Vet vi har lovet evig troskap, men.. Dæven dette er ikke lett. Mannen min er hendicapet, ikke mye, men har bare blitt værre og værre de siste årene. Jeg sitter alene med ansvar for huset, katter og valp. Klart han hjelper til, men føler at ansvaret er mitt.

Egoisten i meg vil ikke dette mer. Jeg vil være bare meg.. måtte ta hensyn til at det og det kan vi ikke pga han orker ikke. Er lei av å ta hennsyn til allt og alle hele tiden. Er mye syk selv, men blir totalt utslitt av å måtte støtte pg backe han opp hele tinden. Føler meg jævlig råtten..

Jeg vil være egoist og tenke på meg selv, katta da.. Men det er klart, sånn er det ikke lov å tenke

Videoannonse
Annonse
Skrevet

JEg har ingen gode råd til deg i dag, men sender deg en :klem: og håper at du får bedre dager snart.

Skrevet

Joda, det er lov til å tenke sånn!

Av og til har man kanskje behov for å bære alene, du føler kanskje at du ikke får tid eller mulighet til det DU har lyst til her i livet. Kanskje dette ikke var det du egentlig ønsket?

Hvis du er i et forhold, så skal det være fordi det er dèt du vil, ikke fordi du føler at du .

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...