Gjest fast bruker Skrevet 9. oktober 2006 #1 Skrevet 9. oktober 2006 Jeg har aldri bodd alene eller levd alene. Jeg gikk fra fosterhjem inn i kollektiv med venner, fra kollektivet hjem til mamma fra mamma til den gærne xmannen min, fra han tilbake til mamma også flytta jeg inn til han jeg er gift med nå. VI har bodd sammen i nesten 4 år. Vært gift i 2,5 år. Men jeg vet ikke om jeg vil. Eller orker. Vet vi har lovet evig troskap, men.. Dæven dette er ikke lett. Mannen min er hendicapet, ikke mye, men har bare blitt værre og værre de siste årene. Jeg sitter alene med ansvar for huset, katter og valp. Klart han hjelper til, men føler at ansvaret er mitt. Egoisten i meg vil ikke dette mer. Jeg vil være bare meg.. måtte ta hensyn til at det og det kan vi ikke pga han orker ikke. Er lei av å ta hennsyn til allt og alle hele tiden. Er mye syk selv, men blir totalt utslitt av å måtte støtte pg backe han opp hele tinden. Føler meg jævlig råtten.. Jeg vil være egoist og tenke på meg selv, katta da.. Men det er klart, sånn er det ikke lov å tenke
Gjest Gjest Skrevet 9. oktober 2006 #2 Skrevet 9. oktober 2006 JEg har ingen gode råd til deg i dag, men sender deg en og håper at du får bedre dager snart.
Gjest Gjest Skrevet 9. oktober 2006 #3 Skrevet 9. oktober 2006 Joda, det er lov til å tenke sånn! Av og til har man kanskje behov for å bære alene, du føler kanskje at du ikke får tid eller mulighet til det DU har lyst til her i livet. Kanskje dette ikke var det du egentlig ønsket? Hvis du er i et forhold, så skal det være fordi det er dèt du vil, ikke fordi du føler at du må.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå