Spm angående doktorgrad

[Gjest Gjest]

Jeg er masterstudent på et humanistisk fag, og begynner å leke med tanken på å ta doktorgrad etterpå. Jeg vet ikke så mye om prosedyrene for dette, det vil si hvilket karaktersnitt jeg må ha, hvordan jeg søker og så videre. Er det karakteren på selve masteroppgaven som blir utslagsgivende, eller ser de også på de 60 studiepoengene som blir tatt det første året på master? Det eneste jeg vet, er at det er svært vanskelig å bli tatt opp som stipendiat og at man uansett ikke er garantert å faktisk få finansiering, så jeg burde vel ikke ha for store forhåpninger, men likevel..... Noen som vet mer enn jeg?

[Gjest Deception]

Karaktersnittet er veldig viktig, faktisk snittet for hele mastergraden. Men det som teller i hvertfall 90%, er prosjektbeskrivelse med framdriftsplan. Da jeg begynte, var det slik at man kunne få individuelt stipend fra NFR, men slik er det ikke nå lenger. Nå er man avhengig (i hvertfall i Norge) av at det finnes et prosjekt du kan søke deg inn på. Dette vet veileder og fagmiljø mer om. Hvis du får stilling, er opptak på doktorgraden garantert.

Lykke til! Å ta doktorgrad er stressende, men jeg hadde allikevel gjort det om igjen.

[Gjest *Snart medlem*]

Karakteren i seg selv er ikke nødvendigvis det som er utslagsgivende. Uansett antar jeg at de ser både på karakteren for masteroppgaven for seg og den samlede karakteren, selv om det offisielt sett skal være den samlede som teller.

Når man søker ph.d.-stipend innenfor humaniora kreves det som regel at man legger ved en prosjektbeskrivelse selv om utlysningen kan være ganske spesifikk allerede. Det er denne prosjektbeskrivelsen som er det viktigste kortet du har på hånden - hvis denne ikke er god, vil du ikke komme gjennom nåløyet uansett.

Etter kvalitetsreformen vil jeg tro at karakter er enda mer sekundært enn tidligere, fordi det er vanskeligere å skille de forskjellige A'ene fra hverandre. Uansett bør du ikke ha dårligere enn B for å søke.

[Gjest Gjest]

Takk for svar! Når det gjelder karakterer, er det slik at man må ha A-er over hele linja, eller er det håp selv om man har en og annen B også?

[Gjest Deception]

Takk for svar!    Når det gjelder karakterer, er det slik at man må ha A-er over hele linja, eller er det håp selv om man har en og annen B også?

←

*Snart medlem* har allerede forklart det glimrende.

Endret 9. oktober 2006 av Deception

[Gjest Gjest]

Takk for svar, begge to! *lusker meg inn på lesesalen*

[Gjest Gjest]

jeg tror også det er store forskjeller fra fag til fag (hvor populært det er)

[ashera]

Skriver under på Deception og Snart medlem. Etabler kontakt med veileder så snart som mulig. Noen fag har også kvalifiseringsstipendier på tre eller fire måneder. Disse månedene brukes til å utarbeide prosjektbeskrivelse. Ellers har NFR strammet inn på individuelle stipender til frittstående doktorgradsprosjekter, slik at man vanligvis må være tilknyttet et større prosjekt for å få doktorgradsfinansiering fra dem. Sjekk derfor ut om noen av forskerne på faget ditt jobber med noen større prosjekter. Det sikreste kortet er ellers å søke universitetsstipendiatstillinger.

[Gjest Gjest]

Hva er forskjellen på å være NFR-stipendiat og universitetsstipendiat, bortsett fra finansieringskilden?

[Gjest Deception]

Hva er forskjellen på å være NFR-stipendiat og universitetsstipendiat, bortsett fra finansieringskilden?

←

Bortimot ingenting, så vidt jeg vet.

[Gjest Gjest]

Hva er forskjellen på å være NFR-stipendiat og universitetsstipendiat, bortsett fra finansieringskilden?

←

På UiB er det slik at universitetsstipendiater i tillegg får 25% pliktarbeid. Man blir derfor ansatt for 4 år, i motsetning til NRF-studenter, som er ansatt for 3, siden de ikke trenger gjøre pliktarbeid i tillegg. Pliktarbeidet består som regel av undervisning. En annen ting er hvem som betaler lønnen din. Er du NFR-stipendiat, blir lønnen din tatt av pengene universitetet får til prosjektet fra NFR, og penger til reiser og slikt må også dekkes derfra. Universitetsstipendiater får derimot rett fra universitetet. Lønnen er den samme, men det er som regel lettere å få mer penger til å reise på konferanser og slikt hvis man er universitetsstipendiat.

[Gjest *Snart medlem*]

På UiB er det slik at universitetsstipendiater i tillegg får 25% pliktarbeid. Man blir derfor ansatt for 4 år, i motsetning til NRF-studenter, som er ansatt for 3, siden de ikke trenger gjøre pliktarbeid i tillegg. Pliktarbeidet består som regel av undervisning. En annen ting er hvem som betaler lønnen din. Er du NFR-stipendiat, blir lønnen din tatt av pengene universitetet får til prosjektet fra NFR, og penger til reiser og slikt må også dekkes derfra. Universitetsstipendiater får derimot rett fra universitetet. Lønnen er den samme, men det er som regel lettere å få mer penger til å reise på konferanser og slikt hvis man er universitetsstipendiat.

←

Nå er ikke jeg stipendiat i Norge, men etter det jeg vet er det et økende "pliktarbeid" også for NRF-stipendiatene ettersom de holder på å gå over til Ph.D.-graden i stedet for doktorgraden. For å oppnå graden Ph.D. skal man nemlig også ha undervisningserfaring.

[Gjest Deception]

Jeg var NFR-stipendiat, og hadde 25% pliktarbeid, akkurat som de andre. Ingen stipendiater hos oss har ansettelser for 3 år, det er en gammel ordning som ikke finnes lenger. Hos oss har alle stipendiater, uansett finansieringskilde, akkurat samme opplegg, samme lønn, samme mengde driftsmidler osv.

[Gjest Gjest]

Jeg var NFR-stipendiat, og hadde 25% pliktarbeid, akkurat som de andre. Ingen stipendiater hos oss har ansettelser for 3 år, det er en gammel ordning som ikke finnes lenger. Hos oss har alle stipendiater, uansett finansieringskilde, akkurat samme opplegg, samme lønn, samme mengde driftsmidler osv.

←

Denne ordningen uten pliktarbeid for NFR-stipendiater finnes ihvertfall på UiB fremdeles, de har ikke noe pliktarbeid. (noe jeg vet ettersom jeg er stipendiat der selv)

[punktom]

Jeg var NFR-stipendiat, og hadde 25% pliktarbeid, akkurat som de andre. Ingen stipendiater hos oss har ansettelser for 3 år, det er en gammel ordning som ikke finnes lenger. Hos oss har alle stipendiater, uansett finansieringskilde, akkurat samme opplegg, samme lønn, samme mengde driftsmidler osv.

←

Jeg tror ikke NFR krever (eller kan kreve) at du skal ha undervisningsplikt. Dette må jo uansett tilpasses de forskjellige instituttenes behov, og ikke minst økonomi.

Endret 10. oktober 2006 av punktom

[ashera]

Jeg tror ikke NFR krever (eller kan kreve) at du skal ha undervisningsplikt. Dette må jo uansett tilpasses de forskjellige instituttenes behov, og ikke minst økonomi.

←

Nei, du får bare tre år med midler fra NFR uansett. men institusjonen som hoster deg kan velge å legge til et esktra år med plikt, slik at du får fire års tilsettingstid totalt. Slik gjøres det på mitt institutt.

[Gjest Gjest]

Er det noe jeg kan gjøre nå mens jeg holder på med mastergraden, som kan gjøre det lettere for meg å få stipend senere? Vil det oppfattes som altfor pretensiøst om jeg sier til veileder allerede nå at jeg gjerne vil ta doktorgrad etterpå, eller setter de pris på folk som vet hva de vil?

[Gjest *Snart medlem*]

Er det noe jeg kan gjøre nå mens jeg holder på med mastergraden, som kan gjøre det lettere for meg å få stipend senere? Vil det oppfattes som altfor pretensiøst om jeg sier til veileder allerede nå at jeg gjerne vil ta doktorgrad etterpå, eller setter de pris på folk som vet hva de vil?

←

Tja, du kan godt fortelle veileder at det er en karrierevei du er nysgjerrig på, det gjorde hvertfall jeg. Men jeg kan ikke si at det hjalp meg. Det som hjalp meg var at jeg skrev en god oppgave på normert tid innenfor et up-and-coming forskningsområde, og da jeg søkte på en stipendiatstilling skrev veilederen min en god referense.

Du bør forsøke å publisere noe allerede nå hvis du vil bli forsker - å ha artikler på cv'en hjelper visstnok når en søker stipend. Det gjorde jeg dessverre ikke selv om jeg fikk forslag av veileder om å gjøre det. Evt kan du forsøke å få antatt papers til konferanser innen feltet ditt - det gjør seg også bra på cv'en.

Endret 10. oktober 2006 av *Snart medlem*

[Gjest Gjest]

Enig i at det er et lurt trekk å forsøke å få publisert noe (helst internasjonalt) mens man enda holder på med mastergraden - da jeg søkte stipend ble faktisk antall publikasjoner i et tilfelle tellende for rangeringen av søkerne.

Min erfaring er også at det kan være en fordel å gjøre det kjent på instituttet (for veileder e.l.) at du tenker på å søke doktorgradsstipend. Viktig å ha støtte helt fra starten fra instituttet sitt særlig når man søker universitetsstipend, fordi instituttet da skal rangere stipendsøkerne sine i forhold til hverandre (mulig det er ulik praksis her ved ulike universiteter, jeg vet ikke) før saken går videre til fakultet/komité.

Og så er kan det være en styrke for søknaden at man har kontakter, dvs er en del av et etablert og oppegående fagmiljø. Men dersom man søker stipend innenfor et eksisterende, større prosjekt (hvilket man etterhvert nærmest er nødt til for å bli tatt med i betraktning), kommer jo kontakter etc av seg selv.

For som de andre her også har understreket: Det hele står og faller med prosjekt og prosjekttilknytning.

[Gjest Gjest]

Takk for tips! Hvordan går man egentlig frem når det gjelder publisering, man kan jo ikke akkurat bare sende inn en artikkel til et tidsskrift sånn uten videre.