Samboerskap

[Minien]

Har nå kommet så langt i mitt forhold at jeg syns det er naturlig å begynne å tenke på samboerskap. Jeg sover hos han ca. 3-4 netter i uka, og jeg føler meg som "hjemme" hos han. Støvsuger og vasker opp..lager mat, bruker pc'n osv. Noen ganger er jeg der selv når han ikke er hjemme. Han eier et eget hus.

Han har før sagt på spøk at han syns samboerskap er "skremmende", men at det kanskje var på tide at jeg fikk min egen skuff.

Bør jeg hinte til at jeg vil flytte inn, eller må jeg bare vente til han spør?

[Gjest Gjest]

Det må jo gå an å spørre hva han tenker om det? Blir for dumt å gå og vente på at han skal si noe, det er vel ikke bare han som bestemmer uansett...

[Amalie_85]

hmmm.....den er vanskelig du.

Kan jo prøve med å spøke å si at du kan snart be om adresse endring fordi du er der så mye og se hvordan han reagerer.

Kanskje

[nessi]

Hvis dere har kommet så langt i forholdet at du tenker på å forandre adresse, bør du jo kunne ta det opp med han (?)

[Minien]

Er litt redd for at han skal se på det som frekt at jeg spør, siden det er han som eier stedet det da skal flyttes til..

Og hvis han sier Nei...hva gjør jeg da?

[Gjest Gjest]

Du trenger jo ikke spørre konkret, men hør hva han tror om det, om det er noe han vil snart eller i framtida. Om han er skeptisk, gir du han i hvert fall mulighet til å begynne å tenke på det. Det er jo heller ikke logisk at du skal ville være i et forhold som aldr ender med at man bor sammen, synes jeg. Så jeg ville absolutt hørt med han, men ikke forventet eller krevd noe ultimatum med en gang.

Du må jo forholde deg til dette enten du spør eller ei.

[Minien]

Det kan jo virke som han ikke er helt fremmed for tanken.. Sånn som i dag så ga han meg nøkkelen (det er bare en) enda han skal være borte i flere dager. Og han inkluderer meg veldig i oppussingsideene hans (jeg skal velge farger, bl.a.).

Men jeg er så feig...

[Arkana]

Jeg ville bare hoppet i det og spurt. Sier han ja, fantastisk! Sier han nei, så kan dere jo snakke litt om det. Hvorfor sier han nei? Er det noe som kan løses, eller trenger han bare litt mer tid? Det er bedre å vite enn å gå rundt og lure. Hva er det verste som kan skje?

[Malama]

Det må jo være mulig å snakke om dette ja.

Kanskje ikke direkte "du, kan jeg flytte inn her?" men rett og slett prate om tema.

Minnes da jeg og min kjære ble enige om å flytte sammen. Jeg tror jeg klaga litt over bredden på senga, bodde på hybel med 75 cm bred seng (som bevisst var så smal fordi det bare skulle bo et mennekse på hvert rom, må vite) Vi hadde hver vår hybel, men han sov jo på min alle nettene bortsett fra før ekssamen og et par andre ganger. Han hadde nøkkelen min og låste seg inn og la seg sammen med meg etter min leggetid når han satt oppe og jobba lenger enn jeg var våken (Hmm, enkelte ting har ikke endret seg, fortsatt kommer han ofte til sengs noen timer etter at jeg har sovna...) Vi hadde snakka om at når vi var ferdige å studere, og skulle ut av hybelhuset, da skulle vi finne noe sammen.

Så kommer den morgenen da vi ble enige om å sette fortgang i sakene. Vi hadde vært sammen i ca et halvt år på ette tidspunktet. mange netter i smal seng. Jeg lå altså iden smale senga og sa at jeg gledet meg VELDIG "til sommeren" når vi kunne få en bredere seng. Den sommeren kunne ikke komme for fort, dette er trangt!

"Veeeeel, vil du vi skal flytte sammen tidligere?" spurte han, og før vi sto opp den dagen var vi enige om at vi skulle flytte sammen så fort som mulig. En måned senere var vi samboere.

Men, da hadde ikke jeg dette "han eier stedet jeg skal flytte inn til", så vi ble enige om å flytte sammen, ikke at jeg skulle flytte inn til ham, det ble kanskje mindre skummelt da.

Uansett, dersom dere er kommet til et punkt i forholdet at du/dere vurderer å flytte sammen, så burde dere kunne snakke om dette. Snakke om det er ikke det samme som å "spørre om tillatelse til å flytte inn i dag", men mer snakke om fremtiden og hva dere ser for dere.

Ja, for såpass må der ekunne snakke om dersom det skal fungere å bo sammen?

Lykke til

[Gjest gjest1]

Hvor lenge har dere vært sammen?

[Susannah]

Det virker kanskje som om du føler at du kommer litt med "luen i hånden" siden du må flytte inn til ham. Tror det er viktig at du skifter litt tilnærmingsmåte: du skal ikke "bare" flytte inn til ham, spørsmålet er om dere vil flytte sammen, hypotetisk sett uavhengig av hvor det er. Det er en av de store samtalene man må igjennom, akkurat som man på sikt "må" gjennom samtalen om barn en eller annen gang, og fremtid generelt.

Jeg har også gruet meg litt til disse samtalene, og sikkert mange med meg. Min erfaring er at det letteste er å ta dem over et glass vin, i en koselig setting der begge er avslappet. Blir det "jeg har noe jeg vil snakke om" kan det bli litt kunstig og klam stemning rundt diskusjonen.

"Men kjærester må jo kunne snakke om alt" sier mange. Ja, det bør man, etterhvert. Men først må man gjennom noen samtaler som kan være litt vanskelig i starten, og hvor man rett og slett føler seg usikker fordi man ikke enda vet hva partneren synes og tenker om disse tingene. Det er en del av utviklingen i et forhold, mener jeg.

Så kanskje du skal kjøpe inn en flaske vin og diske opp med romantisk middag til helgen?

[Minien]

Hvor lenge har dere vært sammen?

←

Vi har snart vært sammen i halvannet år.

"Men kjærester må jo kunne snakke om alt" sier mange. Ja, det bør man, etterhvert. Men først må man gjennom noen samtaler som kan være litt vanskelig i starten, og hvor man rett og slett føler seg usikker fordi man ikke enda vet hva partneren synes og tenker om disse tingene. Det er en del av utviklingen i et forhold, mener jeg.

←

Takk, du fikk virkelig satt ord på hvordan jeg føler det.

[Gjest Gjesta]

Så kanskje du skal kjøpe inn en flaske vin og diske opp med romantisk middag til helgen? 

←

Tror jeg ville satset på denne fremgangsmåten... Kanskje begynt med å hinte om at det var greit å få en nøkkel til...

Det kan jo virke litt som dere begge er klare, noen må bare ta det første skrittet.

Lykke til

[Minien]

Uff..dette gruer jeg meg til..og det burde jeg jo ikke.

Samtidig er jeg litt redd for at den gode følelsen av å være kjærester forsvinner litt når (hvis) vi blir samboere. Da vet jeg jo alltid hvor han er og hva han gjør...redd for at litt av spenningen blir borte.

[Gjest Gjesta]

Er alltid litt skummelt med sånne steg da Men så godt når det er overstått

Jeg trives kjempegodt som samboer. Men klart en trenger litt tid for seg selv i blandt. Men er så godt å legge seg og våkne sammen med sin kjære.

Kanskje litt av spenningen er borte, men vi har ihvertfall en veldig trygghet i forholdet vårt som oppveier for eventuell mangel på spenning.

Klart det er en overgang når to som har bodd hver for seg skal flytte sammen. Er ikke alle hans vaner som er like søte når en har bodd sammen en periode. Men deilig å ha noe sammen, gjøre det til deres felles hjem. Ha alle tingene sine på en plass (ikke bo i bag som jeg lenge gjorde...)

Går nok kjempefint. Lykke til

[Gjest Frk Åberg]

Jeg ville bare spurt rett ut hva han tenkte om samboerskap, uten at det trenger å være direkte formulert som et spørsmål. Jeg gjorde dette med kjæresten min. Vi fikk snakket litt om hva vi tenkte om det, og det viste seg at begge hadde gått og følt at vi ble stadig mer klare. Så det var vel han som spurte meg direkte om jeg ville flytte inn sammen med ham litt etter denne samtalen.

Jeg syns det er greit å ha klarhet i ting. Hater å gå og lure. Vi har snakket om hva vi tenker om giftemål også, så vi vet hvor vi står der. Og ståa er at vi er enige i om at vi vil gifte oss en dag, uten at vi har forlovet oss av den grunn. Vi har bare blitt enige om å vente til vi er ferdige med å studere hvertfall. Greit å vite for begge.

[Gjest Frk Åberg]

Uff..dette gruer jeg meg til..og det burde jeg jo ikke.

Samtidig er jeg litt redd for at den gode følelsen av å være kjærester forsvinner litt når (hvis) vi blir samboere. Da vet jeg jo alltid hvor han er og hva han gjør...redd for at litt av spenningen blir borte.

←

Spenningen ble ikke borte for vår del, syns jeg. Men vi er også opptatt av å ikke bli sittende i sofaen sammen kveld etter kveld. Har våre egne venner og gjør våre egne ting også. Og så prøver vi å gå ut og gjøre ting sammen innimellom, som f.eks. resturaurant eller kino.

[Gjest Gjest]

I vårt tilfelle var det jeg som pushet på for å avtale nøyaktid når tid vi skulle flytte sammen. Jeg var gravid, så det lå liksom i kortene da, og han hadde egen leilighet mens jeg leide. Jeg var jo mest hos han allerede, hos meg selv bare for å vanne blomstene av og til.