men tror ikke vi er en bra match

[Gjest Gjest]

Dette her er sikkert helt fjernt, men jeg bare lurer på om det er NOEN der ute som har tenkt det samme. Jeg har møtt en herlig gutt, og jeg nærmer med 30 så barn er jo i tankene... MEN han her har de samme "negative" tingene med sitt utseende som meg... vi er begge høye, tynne og smiler med tannkjøtt. Så da tenker jeg at det er ikke sikkert vi vil få så pene barn, se blir sikkert lange og tynne og smiler med masse tannkjøtt

hehe jeg hører hvor mongo det selv høres ut, men innrømmer at jeg har tenkt tanken tidligere på at jeg vil ha en som "opphever" mine dårlige trekk med tanke på å lage barn... Er det helt fjernt å tenke?

[Gjest Gjest]

Selv om partneren din hadde sett annerledes ut enn deg (lavere, lubben og smilt med bare tennene) er det slett ikke sikkert hans egenskaper ville dekt over dine "feil". >Det kan hende både "feilene" dine og "feilene" hans ville kommet fram.

Så lenge det ikke er verre ting enn det du beskriver ville jeg tenkt mer på hvilke egenskaper og kvaliteter dere tross alt kan gi barna, bare det at dere har det bra sammen og kanskje kan oppdra barna til å bli bra folk er vel viktig nok.

[Gjest Gjest]

Dette her er sikkert helt fjernt, men jeg bare lurer på om det er NOEN der ute som har tenkt det samme. Jeg har møtt en herlig gutt, og jeg nærmer med 30 så barn er jo i tankene... MEN han her har de samme "negative" tingene med sitt utseende som meg... vi er begge høye, tynne og smiler med tannkjøtt. Så da tenker jeg at det er ikke sikkert vi vil få så pene barn, se blir sikkert lange og tynne og smiler med masse tannkjøtt 

hehe jeg hører hvor mongo det selv høres ut, men innrømmer at jeg har tenkt tanken tidligere på at jeg vil ha en som "opphever" mine dårlige trekk med tanke på å lage barn... Er det helt fjernt å tenke?

←

Jeg har hørt disse tankene før, jeg hadde nemlig en venninne som var livredd for å få barn med rødt hår og fregner...

Hadde det dreid seg om at dere begge var født med hareskår, og var redde for at dette kunne overføres genetisk, så kunne jeg forstått det. Hareskår medfører jo mye smerter og problemer, men når det kun dreier seg om kosmetiske ting, så er det "fjernt"...

Genetikk er komplisert, og kanskje vil ikke barna bli hverken høye eller tynne, eller vise tannkjøttet når de smiler. Kanskje oldemor på mannens side var kort og kraftig, med normalt smil, og kanskje hennes gener plutselig vil slå igjennom?

Eller kanskje tippoldefar var rødhåret og grønnøyd, og hans gener vil slå igjennom?

Dere vil sikkert på nydelige barn, og blir de ikke nydelige, hva er problemet? De er jo uansett skjønne!

[Gjest TS]

Koselig å lese dette da, og å tenke tanken at vi kanskje skal lage barn en dag... Han er helt mørk da, nesten svart. mens jeg er blond. så hadde blitt spennende om ungen ble lys eller mørk. men det er ikke sånn at ungen arver mest fra foreldrene altså. både min mor og far er tynne, og jeg er tynn. Besteforeldrene på farssiden er tynne, men ikke på morssiden...

[Gjest Gjest]

Koselig å lese dette da, og å tenke tanken at vi kanskje skal lage barn en dag... Han er helt mørk da, nesten svart. mens jeg er blond. så hadde blitt spennende om ungen ble lys eller mørk. men det er ikke sånn at ungen arver mest fra foreldrene altså. både min mor og far er tynne, og jeg er tynn. Besteforeldrene på farssiden er tynne, men ikke på morssiden...

←

Selvfølgelig er det slik at ungen arver mest fra foreldrenes gener, men tenk på at dine gener består av flere hundretalls individer, generasjoner bakover i tid...

Det samme gjelder selvsagt din partner.

Om du kanskje ligner mest på din mor, så har du likevel din fars gener i deg, og

disse er en del av arvematerialet du viderefører til dine barn.

Jeg kan gi ett eksempel:

Min onkel er en direkte kopi av sin far, han ingenting av sin mor utseendemessig.

Min onkel har også to døtre. Den eldste datteren ligner på sin mor, mens den yngste ligner hverken på sin far eller mor. Hårfarge, øyenfarge, ansiktsfasong osv, ingenting hadde hun felles med sin far eller mor.

Vi kunne ikke se noe familielikhet hos den yngste helt til vi så et ungdomsbilde av hennes oldemor, altså onkels mormor. Denne likeheten kom til tross for at onkel ikke har noe ved sitt utseende som tilsier at hun skulle fått noe fra morssiden...

[Gjest Gjest]

Har ikke du hatt et lykkelig liv? Ble du ikke forelsket i din mann selv om harn er så syndig at han er høy og tynn? Syntes han ikke du er vakker når du smiler? Syntes han ikke dine lange ben er pene? Og ikke minst elsker du ikke din mann og han deg for den du er?

Jeg tenker at ingen av de tingene du beskriver skulle gjøre at dere ikke skulle ha barn sammen. Og må desverre inrømme at jeg er litt sjokket over at noen tenker slik. Er de egenskapene du beksriver så grusomme at et barn ville være mindre verdt dersom de arvet dette? Er et høyt og tynt menneske ikke et vakkert menneske? Skal jeg skjule mitt store smil som viser masse tankjøtt? (Min mann liker smilet mitt, fordi det er så stort og inderlig forresten)

Nei, om det ikke er viktigere at dere skal skape et menneske sammen som dere skal elske over alt i verden, enn at barent mulg får noen egenskaper som du mener ikke er pene da burde dere kanskje ikke få barn i det hele tatt. Om utseendet til barnet er det viktigeste, så er du kanskje ikke moden nok til å få barn?

Nei, nå skal jeg ut å vise mitt tankjøtt til verden i et stort smil, fordi ingenting er finere enn et menneske som smiler, uansett hvordan smilet ser ut.