Hva skal barnløse - og andre - akseptere?

[Brunhilde]

Inspirert av svømmehalltråden ble jeg sittende og tenke på hva barnløse - og andre - egentlig skal akseptere når det gjelder barn.

Diskusjonen gikk hett og jeg opplevde vel en del som hevdet at mitt barn kan umulig klare seg alene i garderoben.

Det jeg da lurer på er, sånn omtrent, følgende:

* Må man akseptere barn opp til 9-10-års alder i "motsatt" kjønns garderobe, med alt det innebærer av ubehag for de som ikkehar barn, fordi foreldrene mener at de ikke kan klare seg alene?

* Må man akseptere barn som bråker på kino når man endelig har tatt turen dit og gleder seg til en god filmopplevelse fordi foreldrene mener at de ikke kan la være å se akkurat den filmen, selv om de egentlig er for små?

* Må man akseptere at barn er med på pub til klokka er både 9 og 10 om kvelden, når man selv har skaffet barnevakt, fordi ungen "ikke vil ha barnevakt" når mor og far skal ut?

* Må man godta at når man inviterer til fest så er det noen som har babyen med fordi "h*n er så liten, stakkar, ville ikke la andre se etter en hel kveld"?

Jeg syns ingen av de nevne eksemplene er OK - hva mener DU?

[Kykkelikokos]

Personlig er jeg VELDIG glad i barn selv om jeg ikke har noen selv enda. Likevel reagerer jeg på at noen foreldre drasser med seg barna sine alle tenkelige og utenkelige steder. I går var jeg på en bryllupsmesse hvor noen hadde dratt skrikerungene sine med seg. Det er et sted som er DØNN kjedelig for barn å være med.

Barn har heller ikke noe å gjøre på en typisk fest eller en pub sent på kvelden. Dette er ikke fordi jeg ikke liker barn, det er fordi det strider i mot det jeg synes er barnas beste.

Ang. dusjingen, så er jeg litt i tvil. Jeg er en av dem som synes det er litt ubehagelig med andres barn av motsatt kjønn i dusjen. Når barna er i 9-10årsalderen er det vel strengt tatt på tide at de går i riktig garderobe.

Bråkende barn på kinoen er ikke noe særlig koselig, men jeg synes ikke man skal nekte barna å være med. Problemet er heller foreldre som ikke har vett til å hysje på barna eller ta dem med ut hvis dem begynner for fullt. Dette gjelder også på bussen og annen kollektivtrafikk (man kan selvfølgelig ikke gå av i slike sammenhenger, men i det minste prøve å hysje på ungen).

[Gjest Gjest]

skal barn være med i en voksen setting så må barnet kunne være stille, og foreldrene må kunne ta det vekk når det er til sjenanse for de voksne.

Har ikke noe i mot at småbarn (diebarn) er med de fleste steder så leve de tas vekk når de skriker, og så lenge det ikke blir for mye fokus på den lille.

Barna skl ikke behøve å se voksne fulle, verken de de kjenner eller andre. Noen øl er helt ok, men så blir det værre.

Har man ufrivillig barneløse i blandt venner så bør man vise ekstra omtanke, og i størs mulig grad ikke ta med den lille når venner møtes (ta en prat med den barnløse om det, dette varierer vel)

[Gjest Fruktfat]

jeg har ikke barn, og er enig med brunhilde.

barn på 9-10 år som ikke klarer seg alene i garderoben? :klø: vi begynte med svømming i 1klasse -6/7 år gamle- og jeg mener da at vi var alene i garderoben.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med trådstarter. Jeg har et annet eksempel og det er da jeg var i London for å se musikalen Mamma Mia. Da var det en dansk mor som hadde dratt ungene sine med seg. De satt på raden bak oss. Den ene var ca 10-11 år og forstod ikke engelsk så godt tydeligvis. Så moren mente at hun gjennom hele musikalen kunne oversette hva som ble sagt på scenen, høylydt, samtidig som de brukte alle musikknumrene til å prate høylydt seg mellom. Da snudde jeg meg, og hadde de ikke holdt kjeft etter dette hadde jeg fått dem kastet ut.

[Gjest Tweetypie]

Jeg mener klart nei på punkt 1-3.

Barn på 9-10 år kan helt fint skifte alene i en svømmehall. Og når det gjelder kinofilmer som er for "voksne" og å ta med barn på pub, så mener jeg at det bør være unødvendig både av hensyn til omgivelsene, og av hensyn til barna.

Punkt 4 blir mer et vurderingsspørsmål. Jeg har selv hatt med barna, ikke på "fest-fest", men på små fester og vennemiddager. Dette fordi jeg ikke hadde barnevakt/ barnet var for lite til barnevakt, og heldigvis syntes vennene mine det var hyggelig å se meg likevel   At barna sov på et annet rom sjenerte da ingen.

←

Signerer denne jeg fullt ut. Har også hatt ungene med på vennemiddager hvor det ikke er konsumert alkohol. Har spurt vertene først og det har alltid vært positiv respons der. Har hatt med reisesenga.

[Gjest Tweetypie]

Har man ufrivillig barneløse i blandt venner så bør man vise ekstra omtanke, og i størs mulig grad ikke ta med den lille når venner møtes (ta en prat med den barnløse om det, dette varierer vel)

←

Neimen ærlig talt skal man gjemme bort ungene ? Jeg har mange ufrivillige barnløse blant mine venner og har aldri opplevd at de ikke ønsker små rundt seg i det hele tatt. Det må jo være måte på og da. Man kan ikke gå rundt og ha dårlig samvittighet for at man faktisk har fått barn. Det blir jo helt hull i hodet.

[Gjest Gjest]

Det er faktisk forskjell på 5 år (som var diskutert i svømmehalltråden) og 9-10.. Jeg har selv en 5-åring som aldri ville ha våget å gå i en annen garderobe enn den forelderen som var med. Jeg håper h*n er klar for slikt når skolen begynner neste høst. Min 5-åring vil da være minst i klassen (født rett før nyttår). Jeg blir provosert når noen mener at h*n er stor nok til å klare seg selv. H*n trenger hjelp til å vaske håret og bader ikke alene hjemme engang..

Men å trekke det til 9-10 åringer blir for drøyt!

Og det å ta med seg baby på fest hos venner syntes jeg er greit. Det må avklares med de som holder festen selvsagt. Men slik det var hos oss (tok ikke flaske) ville det blitt oss og babyen - eller ikke noen av oss.. Slik er det å få barn og de som ikke har barn ennå vil oppdage dette når de selv engang får barn.

Kino må barna få lov å gå på. Dersom man vil unngå barn, går man på kino veldig sent eller på filmer som barn ikke ser. Da er det løst! Men det er også et foreldreansvar å ta barna ut av salen om det viser seg å være feil film og at det blir bråkete/prating. (har selv gjort det - på barnefilm).

Pub er vel alle enige om at er feil sted for barn å oppholde seg.

Skal vi foreldre slutte å leve når vi får barn da? Ser slik ut på holdningene her. Blir litt provosert av de barnløses holdninger må jeg si...

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er enig i noe av det som sies her. Noe av det fordi det ikke er for barnas beste å se for voksne filmer eller være med på pub.

Selv om jeg selv syns det er koselig med barn, så har jeg også forståelse for at ikke alle syns det. Og det må være lov, uten at man skal bli sett ned på av den grunn. Ikke alle syns det er sjarmerende med skrik og skrål og fokus på barna framfor voksenprat. Har inntrykk av at det ikke er helt sosialt akseptert å si det, særlig som kvinne.

Men å holde barna unna pga. av venner som er ufrivillig barnløse? Kan ikke tenke meg at jeg ville ønske å kontrollere venninnene mine på den måten at de måtte tilpasse seg så mye bare pga. mitt problem.

Til slutt vil jeg også legge til at de som generelt irritererer seg over barn i samfunnet uten at de har oppført seg spesielt ufordragelig (i bussen, i byen osv.), har jeg mindre forståelse for. Dette gjelder også gravide på bussen (jfr. annen tråd). Selv om man ikke ønsker barn selv, så er man avhengige av at noen setter barn til verden for at samfunnet skal gå videre. Og selv om jeg absolutt syns foreldrene skal prøve å ta hensyn til andre, så hender det at barn er umulige i butikken el. Barn er barn, ikke små voksne.

Jeg er forøvrig frivillig barnløs for øyeblikket.

[Gjest Frk Åberg]

Skal vi foreldre slutte å leve når vi får barn da? Ser slik ut på holdningene her. Blir litt provosert av de barnløses holdninger må jeg si...

←

Nei, man skal ikke slutte å leve. Men jeg syns at man bør tilpasse seg litt til sin nye tilværelse, også for barna skyld.

[L@dy]

Kan svare nei på stort sett alle her. Dvs, det med å ta med en baby på fest synest jeg er greitt. Men som en skrev her, må avklares med de som har festen. Jeg hadde f.eks ikke tatt med meg min ettåring, det hadde bare blitt pes. Men en liten baby på noen mnd, så hadde gjerne valget vært å ikke kommet på fest. Det er ikke ALLE babyer som tar flaske, så det er ikke så lett alltid å bare la babyen være hjemme når den er så liten.

Uansett, er nok heller ikke alle typer fester jeg hadde ville tatt med en baby heller da, men dersom det hadde vært en rom den kunne sove i, så hadde det vært supert.

[Belit]

Barn hører ikke hjemme i sammenhenger hvor det inntas mye alkohol, som feks på pub eller en "fest-fest". Men det er mest av hensyn til barna selv, ikke til de voksne. Baby på fest fordi h*n er for liten til barnevakt synes jeg er OK i noen sammenhenger, feks når vertskapet synes det er OK, når det ikke røykes, når babyen ikke holdes oppe når h*n egentlig vil sove, og når babyen er rolig og fornøyd med å være med. Tar jeg med baby på voksenfest går jeg som regel tidlig, dvs før 22, både av hensyn til barnet og de andre gjestene.

Tar man med barn på kino mener jeg man må vite med sikkerhet at de ikke vil forstyrre de andre kinogjengerne.

Garderobeproblemstillingen har jeg aldri tenkt over. Jeg tror jeg ville sørget for at barnet gikk i sitt eget kjønns garderobe uansett alder, og heller spandert på en ekstra voksen ledsager for å få det til.

Jeg skjønner jo at ikke alle har penger/nettverk til å ha barnevakt og betale for andre, men det er jo engang slik at når man får barn må man forandre livsstil. Kanskje man ikke kan gjøre alt som man gjorde før.

[c",)]

Har man ufrivillig barneløse i blandt venner så bør man vise ekstra omtanke, og i størs mulig grad ikke ta med den lille når venner møtes (ta en prat med den barnløse om det, dette varierer vel)

←

Det er selvsagt vondt å være ufrivillig barnløs, men de som er det vet at de kan treffe på barn i veldig mange situasjoner.

Man bør ta hensyn til dem ved bl.a å ikke bare snakke om graviditet og barn når man møtes, men jeg tror ikke noe på å skåne de fra barn, noe som kan oppleves sårende for mange. Da tror jeg heller på å inkludere de og være åpne mot de.

Ellers klarer vel barn på 9 - 10 år seg selv i en garderobe.

På kino med høy aldersgrense bør vel kinoansatte nekte små barn adgang. Det er en grunn til at det er aldersgrenser.

Barn har ingenting på en pub eller bar å gjøre på kveldstid.

[Gjest Gjest]

Har man ufrivillig barneløse i blandt venner så bør man vise ekstra omtanke, og i størs mulig grad ikke ta med den lille når venner møtes (ta en prat med den barnløse om det, dette varierer vel)

←

Måtte bare kommentere denne.

Vi var ufrivillige barnløse i noen år og jeg hadde faktisk blitt ganske lei meg om noen av våre venner/familie hadde følt at de ikke kunne ta med den lille fordi vi ufrivillige barnløse. Vi syns nemlig at det er/var utrolig stas med andre sine barn selv om vi ikke fikk egne de første årene vi prøvde. Barn er alltid en berikelse! Dette selv om det finnes mange eksempler på situasjoner der barn ikke bør være med.

[FrøkenHobart]

Jeg hadde ikke reist på middagsselskap uten min baby, da kan jeg likeså godt være hjemme. Men man gjør vel vertskapet oppmerksom på det på forhånd....

Ta med barna på pub på kvelden er for meg helt uhørt!

[Gjest gjesta]

Jeg har ikke barn selv, og det blir nok noen år til jeg får noen og, men jeg irriterer meg ofte grønn over veldig mange foreldre som skal leve akkurat som før når de får barn. Jeg er enig i at man skal leve, men man på kunne tilpasse seg litt med tanke på valget man tar og.

Barn på 9-10 år av motsatt i garderoben har jeg aldri møtt på tror jeg. Jeg var 6 år da jeg begynte på skolen, og da hadde vi svømming hver uke. Det var ikke noe problem for noen av oss det, selv ikke det som bare var 5 og født i desember med langt hår på rumpa. Det er jo "bare" å forberede barna godt før de begynner, og øve litt på å dusje og vaske hår hjemme.. Barn under skolealder må være greit.

På kino har jeg irritert meg grønn over voksne som har tatt med seg barna sine for å se en film, men så er ikke filmen interessant for barna. Men de voksne skal fortsatt se, mens barna klatrer i setene, bråker, prater, lugger meg hvis jeg sitter foran.. Men foreldrene er så opptatt av å se filmen, at de ikke kan gå ut.. Selvfølgelig finnes det noen gode eksempler på at foreldre har tatt med seg barna og gått, men ikke alle.

En lørdagskveld klokka 9 skulle jeg, sambo og en kompis ut og kose oss med øl og pizza på Peppes. Det var god stemning og det var muligens et selskap i ene enden og, siden alle satt på langbord. Og de sang og skråla.. Og inn kom et par trillende med barnevogn og baby, og skulle spise.. Babyen var ikke stille et sekund etter den kom inn døra, men spise skulle de absolutt, så da ble vi sittende der i babyhylinga. Det endte med at vi gikk rett etter vi var ferdige med maten, og selskapet ble betydelig labrere og gikk også tidlig.. Snakk om å ta hensyn til andre.. Greit at man skal leve etter man får barn altså, men å ta med en baby på Peppes på en lørdagskveld synes jeg er drøyt. Man tar ikke mye hensyn til andre iallefall.. Nå er ikke Peppes noe pub akkurat, men det var bare et eksempel på et sted hvor folk møtes på en lørdagskveld, spiser pizza og pilser da. Det er ikke noe familierestaurant så sent på kvelden.. Å ta med barn på pub er jo uhørt..

Vennefester og middager synes jeg at er greit at man tar med seg babyen i. Da får jo babyen stort sett sove på eget rom, og når mine venninner får barn vil jeg jo gjerne ha de til fest eller middag.. Da stiller jeg heller rommet mitt til disposisjon om kvelden slik at de kan ta med seg babyen. Men man må igjen se an festen da..

Men barn er stort sett koselige de. Jeg er veldig glad i barn, bare ikke i de tre første settingene

[Gjest Gjest]

Inspirert av svømmehalltråden ble jeg sittende og tenke på hva barnløse - og andre - egentlig skal akseptere når det gjelder barn.

Diskusjonen gikk hett og jeg opplevde vel en del som hevdet at mitt barn kan umulig klare seg alene i garderoben.

Det jeg da lurer på er, sånn omtrent, følgende:

* Må man akseptere barn opp til 9-10-års alder i "motsatt" kjønns garderobe, med alt det innebærer av ubehag for de som ikkehar barn, fordi foreldrene mener at de ikke kan klare seg alene?

* Må man akseptere barn som bråker på kino når man endelig har tatt turen dit og gleder seg til en god filmopplevelse fordi foreldrene mener at de ikke kan la være å se akkurat den filmen, selv om de egentlig er for små?

* Må man akseptere at barn er med på pub til klokka er både 9 og 10 om kvelden, når man selv har skaffet barnevakt, fordi ungen "ikke vil ha barnevakt" når mor og far skal ut?

* Må man godta at når man inviterer til fest så er det noen som har babyen med fordi "h*n er så liten, stakkar, ville ikke la andre se etter en hel kveld"?

Jeg syns ingen av de nevne eksemplene er OK - hva mener DU?

←

barn på pub så sent. da kan du kontakte barnevernet. hadde jeg oppdaget barn på pub kl 22 HVIS foreldrene satt der med øl, så hadde jeg ringt barnevernet. Dessuten så vil en ansvarlig pubvert si i fra til slike foreldre

[MAcy]

På de tre første punkten så absolutt NEI. men på det fjerde er det litt vurderingssak. Det er ikke så lette å gå fra barnet når man ammer. men om man har et barn som griner beldig mye bør man kansje de om man kan pumpe seg og finne en barnevakt. men ofte er det jo et problem at nye foreldre kommer lite ut, så om de kan ta med seg barnet sitt så er det en mulighet til å komme seg ut litt.

[Gjest Gjest1]

Inspirert av svømmehalltråden ble jeg sittende og tenke på hva barnløse - og andre - egentlig skal akseptere når det gjelder barn.

Diskusjonen gikk hett og jeg opplevde vel en del som hevdet at mitt barn kan umulig klare seg alene i garderoben.

Det jeg da lurer på er, sånn omtrent, følgende:

* Må man akseptere barn opp til 9-10-års alder i "motsatt" kjønns garderobe, med alt det innebærer av ubehag for de som ikkehar barn, fordi foreldrene mener at de ikke kan klare seg alene?

* Må man akseptere barn som bråker på kino når man endelig har tatt turen dit og gleder seg til en god filmopplevelse fordi foreldrene mener at de ikke kan la være å se akkurat den filmen, selv om de egentlig er for små?

* Må man akseptere at barn er med på pub til klokka er både 9 og 10 om kvelden, når man selv har skaffet barnevakt, fordi ungen "ikke vil ha barnevakt" når mor og far skal ut?

* Må man godta at når man inviterer til fest så er det noen som har babyen med fordi "h*n er så liten, stakkar, ville ikke la andre se etter en hel kveld"?

Jeg syns ingen av de nevne eksemplene er OK - hva mener DU?

←

Jeg har barn selv, men vil svare nei på alle Brunhildes punkter.

[Daria]

Inspirert av svømmehalltråden ble jeg sittende og tenke på hva barnløse - og andre - egentlig skal akseptere når det gjelder barn.

Diskusjonen gikk hett og jeg opplevde vel en del som hevdet at mitt barn kan umulig klare seg alene i garderoben.

Det jeg da lurer på er, sånn omtrent, følgende:

* Må man akseptere barn opp til 9-10-års alder i "motsatt" kjønns garderobe, med alt det innebærer av ubehag for de som ikkehar barn, fordi foreldrene mener at de ikke kan klare seg alene?

* Må man akseptere barn som bråker på kino når man endelig har tatt turen dit og gleder seg til en god filmopplevelse fordi foreldrene mener at de ikke kan la være å se akkurat den filmen, selv om de egentlig er for små?

* Må man akseptere at barn er med på pub til klokka er både 9 og 10 om kvelden, når man selv har skaffet barnevakt, fordi ungen "ikke vil ha barnevakt" når mor og far skal ut?

* Må man godta at når man inviterer til fest så er det noen som har babyen med fordi "h*n er så liten, stakkar, ville ikke la andre se etter en hel kveld"?

Jeg syns ingen av de nevne eksemplene er OK - hva mener DU?

←

De tre første er jeg helt enig i, det fjerde kommer veldig an på sammenhengen. Det er forskjell på å ha med et spedbarn som stort sett sover i et annet rom (og som ofte er så avhengig av mor at alternativet hadde vært at mor holdt seg hjemme) og en 2-3-4-åring som løper rundt og krever oppmerksomhet og hvor foreldrene bare ikke vil ha barnevakt. Dessuten kommer det jo an på hvordan fest/sammenkomst det er.

Kino må barna få lov å gå på. Dersom man vil unngå barn, går man på kino veldig sent eller på filmer som barn ikke ser. Da er det løst! Men det er også et foreldreansvar å ta barna ut av salen om det viser seg å være feil film og at det blir bråkete/prating. (har selv gjort det - på barnefilm).

←

Så før klokka 20 må vi bare finne oss i det? Selvfølgelig regner jeg med bråk hvis jeg ser en typisk barnefilm, men jeg har sett nok av eksempler på barn på filmer som ikke er beregnet på dem, uavhengig av klokkeslett. Og er ikke ungen nok til å klare å lese tekstene, er h*n antagelig for ung for filmen -har opplevd foreldre som har dubbet hele filmen til ungene underveis