Jobbintervju

[abelille]

Tilbake til saken!

Jeg bruker å si bare en setning eller to om meg selv før jeg går videre til utdannelse. (Jeg skiftet høgskole underveis og blir vanligvis stoppet og spurt om det før vi går videre). Så forteller jeg om tidligere jobberfaring og trekker gjerne inn litt egenskaper og kunnskaper jeg vet bedriften er på jakt etter. Det varierer om jeg blir avbrutt underveis eller om jeg rekker å fortelle ferdig, vanligvis vil de når jeg snakker om tidligere jobberfaring ha spørsmål og da kommer samtalen inn mot et mer "vanlig" intervju.

[Susan Sto Helit]

Starter med å si litt om meg og min oppvekst, fortsetter litt med skolegang, og hvorfor jeg valgte den retningen jeg gjorde. Og kanskje hvorfor dette har vist seg å passe meg.

Jeg forteller gjerne litt om hvorfor jeg har gjort de jobbbyttene jeg har gjort. Hva jeg har likt og ikke likt med de forskjellige jobbene, men vinkling på hva jeg tror jeg kan møte i denne nye jobben.

Ofte liker potensiell arbeidsgiver at jeg begrunner hvorfor mine korte vikariater ikke har blitt lengere, så de vet at jeg ønsker å bli hos dem en stund, og ikke bare hopper fra sted til sted.

Har hørt at jeg gjør gode intervjuer, så jeg tror ikke det er så galt.

[Gjest Gjest]

Hva er poenget med å fortelle om sin oppvekst? Hva har det med saken å gjøre?

Hvis man på død og liv må snakke om oppveksten sin, hva i all verden nevner man da?

"Vokste opp i en gate i et hus med to snille foreldre, gikk på skolen, og gjorde som alle andre barn: var med på fritidsaktiviteter, gjorde leksene, var snill og grei"?

[Susan Sto Helit]

Hva er poenget med å fortelle om sin oppvekst?  Hva har det med saken å gjøre?

Hvis man på død og liv må snakke om oppveksten sin, hva i all verden nevner man da?

"Vokste opp i en gate i et hus med to snille foreldre, gikk på skolen, og gjorde som alle andre barn: var med på fritidsaktiviteter, gjorde leksene, var snill og grei"?

←

Forteller gjerne at jeg har bodd i samme område siden jeg var liten, og fortsatt bor der. (Og at jeg ikke flytter på meg.)

Hvertfall når jeg er på intervjuer i firmaer som holder til i nærheten.

Kanskje slenger jeg med litt om hva slags yrker min far, mor og bror har også, noe som sier litt om hva slags anlegg vi har i familien, og at det ikke er helt tilfeldig at jeg jobber med det jeg gjør.

Det er mer enn du tror som kan være relevant for en jobb. (Det viktige er jo å sile ut hva du kan fortelle om deg selv som kan gjøre deg mer attraktiv for en arbeidsgiver. )

Stabilitet, familieliv og utdannelse, samt hvor du bor kan være relevant, avhengig av hva slags jobb du er ute etter.

[Gjest Revenka]

Fikk forresten ikke spørsmålet da jeg var på intervju i dag. Bare så det er sagt

[Gjest Gjest]

Spørsmålet er ikke om en klarer å svare (!), men om en mener spørsmålene er for dumme. Det er en vesensforskjell her, ja?

←

Litt avhengig av hva slags jobb man søker på må man jo nesten se gjennom fingrene med at enkelte spørmål fortoner seg dumme. I hvert fall hvis man vil ha jobben. Jeg vet om folk som har blitt spurt om hvilket dyr de sammenlikner seg med - ja, det er et litt teit spørsmål, men arbeidsgiver har tro på at man assosierer seg fram til noe som sier noe om en selv (et riktig svar er forøvrig hest eller et annet arbeidssomt dyr). Men klart, hvis du ikke vil ha jobb der må man jo gjerne svare hva man vil. Noen av svarere i tråden her er jo underholdende nok, og i noen jobber er det bedre man svarer overraskende og kreativt enn fornuftig... Uten at jeg vil anbefale folk å svare frekt eller helt på vidda.

Jeg ville på spørsmål om meg selv gått nøyere inn på noen ting i cven min som ikke er "opplagte" - bytte av arbeidsfelt, pågangsmot, egne valg, arbeid som selvstendig næringsdrivende, eventuelle hull o.l. Og hvorfor jeg søkte jobben. Ville trolig IKKE sagt mye om familieliv og sånt, med mindre det er ting som viser at man er stabil/etablert/ferdig med barneproduksjon o.l. Eller at man har tenkt å forbli singel om man søker en veldig krevende jobb...

Det skal sies at jeg ikke har mye erfaring med jobbintervjuer, de fleste steder jeg har jobba før jeg kom inn i nåværende bransje krevde bare at jeg møtte opp, kunne lese og helst hadde to armer.

[Gjest Bjørnsdatter]

Spørsmålet er ikke om en klarer å svare (!), men om en mener spørsmålene er for dumme. Det er en vesensforskjell her, ja?

←

Kommer an på om du vil ha jobben, det. Du hadde ikke fått jobb hos meg hvis du hadde reagert veldig negativt på et spørsmål, uansett hva det var spørsmål om. Det er arbeidsgiver som holder intervjuet og stiller spørsmålene, og dermed bestemmer hva som er relevant, ikke intervjuobjektet.

Selvsagt finnes det unntak, du har lov å reise deg og gå hvis du blir spurt om du liker misjonær eller doggy best

[g@brielle]

Selvsagt finnes det unntak, du har lov å reise deg og gå hvis du blir spurt om du liker misjonær eller doggy best

←

Med mindre man søker en stilling der dette er relevant

[Gjest Bjørnsdatter]

Med mindre man søker en stilling der dette er relevant

←

Tror ikke du behøver å søke på en sånn stilling

[Gjest Gjest]

Forteller gjerne at jeg har bodd i samme område siden jeg var liten, og fortsatt bor der. (Og at jeg ikke flytter på meg.)

Hvertfall når jeg er på intervjuer i firmaer som holder til i nærheten.

Kanskje slenger jeg med litt om hva slags yrker min far, mor og bror har også, noe som sier litt om hva slags anlegg vi har i familien, og at det ikke er helt tilfeldig at jeg jobber med det jeg gjør.

Det er mer enn du tror som kan være relevant for en jobb. (Det viktige er jo å sile ut hva du kan fortelle om deg selv som kan gjøre deg mer attraktiv for en arbeidsgiver. )

Stabilitet, familieliv og utdannelse, samt hvor du bor kan være relevant, avhengig av hva slags jobb du er ute etter.

←

Nei, ærlig talt

Hva har det med saken å gjøre om man har bodd i samme området hele sitt liv? Det er da på ingen måte et minus å ha bodd i inn- og utland? Å flytte på seg er ikke negativt, det er helt flott. Jeg ville heller blitt mistenksom overfor en som har bodd på samme sted altfor lenge.

Hvorfor skal man si noe om hva familien jobber med, og hva sier det om den som er på intervjuet sine anlegg? Det er på ingen måte gitt at alle i en familie har de samme anleggene...en kan være advokat, en kan være frisør, en sykepleier og en annen ingeniør. Det sier lite om den som er på intervjuet hva de andre driver med. Hvis familien jobber med noe helt annet enn den som er på intervju, sier det jo tvert om ingenting om hvorfor jobbsøkeren søker akkurat der, slik du sier.

Stabilitet? Det kommer litt an på hva du mener med det.

Familieliv? Veldig mange over 30 år er høyt utdannet og single. De kan leve stabile liv likevel, man må ikke ha familie for å leve stabilt, (snarer tvert i mot).

Hvor man bor? Det behøver da ikke være relevant? Mange arbeidssøkere flytter til arbeidsgiver, hvis de får jobben.

Svært mange av dagens 25-40-åringer er mobile, flytter mye på seg, har studie- og arbeidsopphold i utlandet, bor på barndomsstedet, på studiestedet, flytter for å få startkarriere hvor som helst for erfaring, og flytter inn til sentrale strøk for å gjøre "karriere"...oppover kurven.

Det bildet du tegner her hørtes snarere ut som en noe satt arbeidstaker som ikke har gått noen sidespor, men har kun fulgt malen. Det er ikke alle arbeidsgivere som ser etter det...

[Gjest Gjest]

Kommer an på om du vil ha jobben, det. Du hadde ikke fått jobb hos meg hvis du hadde reagert veldig negativt på et spørsmål, uansett hva det var spørsmål om. Det er arbeidsgiver som holder intervjuet og stiller spørsmålene, og dermed bestemmer hva som er relevant, ikke intervjuobjektet.

Selvsagt finnes det unntak, du har lov å reise deg og gå hvis du blir spurt om du liker misjonær eller doggy best

←

Jeg kjenner en ganske velutdannet og smart mann som i dag jobber i et privat konsulentfirma. Han reiser seg opp og går under et intervju, hvis han mener arbeidsgiverne virker useriøse og ikke veldig smarte. Det ser han fort...