Jobbintervju

[Gjest Revenka]

Ofte sier de: du kan jo begynne å fortelle litt om deg selv... Hva bør man si da?

Blir man personlig eller er det litt om hva slags utdannelse man har tatt osv?

[Gjest gjesta]

Jeg har ikke så mye erfaring fra jobbintervjuer, men svarer likevel.

Jeg hadde fortalt kort om meg personlig, sånn hvor gammel jeg er og sivilstatus, hvorfor jeg flyttet hit etc, før jeg hadde gått inn på utdannelsen jeg har tatt og hvorfor. Om man ikke blir avbrutt underveis hadde jeg avslutta med å fortelle hvorfor jeg har søkt på jobben.

[Gjest Gjest]

Jeg pelier da å svare:

Det kommer litt an på hva dere ønsker å vite...hva vil dere vite noe om?

Som regel svarer bare arbeidsgiveren brydd "nei, bare fortell du".

Arbeidsgivere som ikke vet hva de vil vite, de har ikke jeg bruk for hvertfall.

[Gjest Gjesta]

Hvis de ber deg fortelle om deg selv, tenker jeg de ønsker å vite litt om de valg du har tatt i livet, hvordan/hvorfor du er der du er i dag, osv. De faktiske data har de jo i din cv

[Gjest Gjest]

Det blir jo litt søkt da...

"Jeg valgte å studere til sivilingeniør, fordi det virket så interessant"...

"Jeg valgte å søke jobb her fordi det virket så interessant, og fordi jeg trenger en jobb"...

Hvis arbeidsgivere ikke klarer å stille bedre og mer spissede spørsmål enn det, stiller hvertfall jeg spørsmålstegn ved om de er kompetente og bevisste.

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg pelier da å svare:

Det kommer litt an på hva dere ønsker å vite...hva vil dere vite noe om?

Som regel svarer bare arbeidsgiveren brydd "nei, bare fortell du".

Arbeidsgivere som ikke vet hva de vil vite, de har ikke jeg bruk for hvertfall.

←

Veldig ofte stiller man et slikt spørsmål for å se hva den potensielle arbeidstakeren velger å legge vekt på. Et åpent spørsmål kan si mye om en person gjennom hva man velger å fortelle, og hva vedkommende ikke nevner. Det er en teknikk som er relativt vanlig å bruke, og kartlegger mye om personen. Konkrete spørsmål får man konkrete svar på, og utfordrer ikke i den grad et åpent spørsmål gjør. Derfor kan det lønne seg å benytte begge typer.

I et jobbintervju ville jeg ikke stilt noe særlig motspørsmål; heller fortalt det du ønsker å legge vekt på, for deretter å spørre om de har noen supplerende spørsmål, eller om noe er uklart. Sivil status, alder, etc ville jeg nok ikke dratt fram, for det står så tydelig på CV'en. Ved et slikt spørsmål ville jeg nok heller på forhånd gått gjennom hvilke nøkkelkvalifikasjoner denne stillingen ønsker som du besitter, for så å trekke fram disse på et så tidlig tidspunkt som mulig. Gjerne lurt hvis du klarer å få disse nøkkelkvalifikasjonene fram ved flere naturlige anledninger gjennom hele intervjuet, og ikke kun under spørsmålet: "Hvorfor bør vi gi denne jobben til akkurat deg?"

Dersom en person som på et jobbintervju svarer mine intervjuspørsmål med motspørsmål, ville jeg lurt på hva det er med vedkommende som gjør at h*n ikke klarer å svare på et åpent spørsmål uten veiledning. Dersom dette hadde gjentatt seg flere steder, ville jeg nok blitt skeptisk.

MEN; Jeg har rekruttert til diverse stillinger til kontorarbeide, noe som nok er en del forskjellig fra stillinger som telefonselger (hvor du skal være litt frampå) og feks butikker, hvor man muligens ønsker og ser etter en del andre kvaliteter.

Hvordan du bør svare på et slikt spørsmål, ville jeg derfor si at varierer med hva slags stilling du er på intervju til.

[Gjest Gjest]

Jeg har som arbeidssøker til flere intervjuer prøvd ulike taktikker overfor arbeidsgiverne, på "fortell om deg selv":

1) "Jeg er veldig glad i tacos, og trener mye ute i skog og mark"

2) "Nei, jeg har aldri møtt veggen, og synes spørsmålet var upassende"

3) "Jeg synes best om abstrakt kunst, framfor renessansemalerne"

4) "Jeg liker best selvstendige prosjekter og elsker å lede andre"

5) "Jeg er veldig positiv, blid og drar gjerne en vits, samtidig som jeg øker bedriftens omsetning, og spiller en trall på trekkspillet i korridorene for å muntre opp stemingen for å inspirere dere, alt dette til lav lønn"

6) Jeg er både en produsent, integrator, innovatør og planlegger på en gang: elsker å jobbe døgnet rundt, smiler og ler hele tiden og elsker å blidgjøre dere

Kiss my ass.

Norske rekruttere og ledere har et gedigent problem, og er på ingen måte dyktig i menneskehåndtering og kommunikasjon!

[Gjest Revenka]

Takk for svar, men jeg er fortsatt usikker på hva jeg bør si. CV'en min har jo alle fakta, og føler det fort blir en oppsummering av cv + søknaden.

[g@brielle]

Takk for svar, men jeg er fortsatt usikker på hva jeg bør si. CV'en min har jo alle fakta, og føler det fort blir en oppsummering av cv + søknaden.

←

Min erfaring er at det viktigste er å få til en god samtale med den/de som intervjuer.

Vær personlig og ærlig, uten å utbrodere for mye. Prøv å være så trygg og uanstrengt som mulig.

Var det meg ville jeg startet slik:

"Jeg heter [..], er 36 år, gift med [..] som er tekstforfatter i reklamebyrået [..]. Sammen har vi en sønn, [..] på 6 måneder. Vi bor i nyinnkjøpt hus på Kampen, så for tiden går det mye i baby og hus. Ellers er vi opptatt av mat, film, musikk, litteratur og mye annet som gjør livet godt å leve.

Når det gjelder meg selv, har realfag vært min hovedinteresse i skolesammenheng. Det var derfor naturlig å gå denne retningen etter videregående skole."

Videre ville jeg raskt nevnt utdanningen min / hvilke fagfelt jeg fant mest interessant, og så gått videre over på hvilke stillinger jeg har hatt tidligere. Om de ikke hadde stoppet meg innen da, hadde jeg begynt å si litt om hvorfor jeg synes denne aktuelle stillingen ville være interessant.

Men pass på å hele tiden vær lydhør for om de vil avbryte deg for å stille spørsmål, og hvis de begynner å se ut som de kjeder seg, avrund det hele raskt så dere kan komme dere videre

[Gjest Revenka]

"Jeg heter [..], er 36 år, gift med [..] som er tekstforfatter i reklamebyrået [..]. Sammen har vi en sønn, [..] på 6 måneder. Vi bor i nyinnkjøpt hus på Kampen, så for tiden går det mye i baby og hus. Ellers er vi opptatt av mat, film, musikk, litteratur og mye annet som gjør livet godt å leve.

Når det gjelder meg selv, har realfag vært min hovedinteresse i skolesammenheng. Det var derfor naturlig å gå denne retningen etter videregående skole."

Videre ville jeg raskt nevnt utdanningen min / hvilke fagfelt jeg fant mest interessant, og så gått videre over på hvilke stillinger jeg har hatt tidligere. Om de ikke hadde stoppet meg innen da, hadde jeg begynt å si litt om hvorfor jeg synes denne aktuelle stillingen ville være interessant.

←

Veldig fin "oppskrift" takk for den

[g@brielle]

Veldig fin "oppskrift" takk for den

←

Bare hyggelig

Og lykke til!

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at det viktigste er å få til en god samtale med den/de som intervjuer.

Vær personlig og ærlig, uten å utbrodere for mye. Prøv å være så trygg og uanstrengt som mulig.

Var det meg ville jeg startet slik:

"Jeg heter [..], er 36 år, gift med [..] som er tekstforfatter i reklamebyrået [..]. Sammen har vi en sønn, [..] på 6 måneder. Vi bor i nyinnkjøpt hus på Kampen, så for tiden går det mye i baby og hus. Ellers er vi opptatt av mat, film, musikk, litteratur og mye annet som gjør livet godt å leve.

Når det gjelder meg selv, har realfag vært min hovedinteresse i skolesammenheng. Det var derfor naturlig å gå denne retningen etter videregående skole."

Videre ville jeg raskt nevnt utdanningen min / hvilke fagfelt jeg fant mest interessant, og så gått videre over på hvilke stillinger jeg har hatt tidligere. Om de ikke hadde stoppet meg innen da, hadde jeg begynt å si litt om hvorfor jeg synes denne aktuelle stillingen ville være interessant.

Men pass på å hele tiden vær lydhør for om de vil avbryte deg for å stille spørsmål, og hvis de begynner å se ut som de kjeder seg, avrund det hele raskt så dere kan komme dere videre

←

Vi?!! Er det hun som individ eller hele familien som er på intervju?

Det du foreslår hørtes kjedelig ut...og passer kanskje i et intervju for jobb i en klesbutikk.

[g@brielle]

Vi?!! Er det hun som individ eller hele familien som er på intervju?

Det du foreslår hørtes kjedelig ut...og passer kanskje i et intervju for jobb i en klesbutikk.

←

Om familien/partneren er en stor del av ens liv, er det slett ikke feil å bruke "vi" i en slik sammenheng.

Kjedelig eller ei, det kommer helt an på personen du er. Ulike personer kan si det samme, og vekke helt ulike reaksjoner hos den samme personen. Alt handler om kjemi.

Om denne metoden passer i klesbutikk vet jeg ikke, da jeg aldri har søkt jobb der

Men den har absolutt passet i intervjuet til stillinger med høy universitetsutdannelse, som en slags myk start før man går inn på de faglige delene.

[Gjest Gjest]

Om familien/partneren er en stor del av ens liv, er det slett ikke feil å bruke "vi" i en slik sammenheng.

Kjedelig eller ei, det kommer helt an på personen du er. Ulike personer kan si det samme, og vekke helt ulike reaksjoner hos den samme personen. Alt handler om kjemi.

Om denne metoden passer i klesbutikk vet jeg ikke, da jeg aldri har søkt jobb der

Men den har absolutt passet i intervjuet til stillinger med høy universitetsutdannelse, som en slags myk start før man går inn på de faglige delene.

←

Hørtes utrolig kjipt ut, både det med familieliv der normen er "vi" (!) og at dette er normen for høyere stillinger. For et nivå

[Gjest Gjest]

Hørtes utrolig kjipt ut, både det med familieliv der normen er "vi" (!) og at dette er normen for høyere stillinger. For et nivå   

←

Er du ikke riktig navla? Hva vet vel du om høyere stillinger?

[Gjest Gjest]

Norske rekruttere og ledere har et gedigent problem, og er på ingen måte dyktig i menneskehåndtering og kommunikasjon!

←

Fikk du ikke jobben du søkte

[Gjest Bjørnsdatter]

Fikk du ikke jobben du søkte 

←

Det var stygt sagt, men jeg lurer også på om det var greia her. For det er nok ikke de som holder intervjuene og dermed stiller sånne spørsmål som er helt på jordet her. Det er en grunn til at man gjør det. Og hvis du ikke klarer å svare, da er du neppe reflektert eller voksen nok for jobben.

[Gjest Gjest]

Det var stygt sagt, men jeg lurer også på om det var greia her. For det er nok ikke de som holder intervjuene og dermed stiller sånne spørsmål som er helt på jordet her. Det er en grunn til at man gjør det. Og hvis du ikke klarer å svare, da er du neppe reflektert eller voksen nok for jobben.

←

Mitt sammenlikningsgrunnlag er nok way over dette

Jeg er vant med jobbintervjuer fra London og Amsterdam, og synes faktisk at erfaringene derfra fortoner seg mer profesjonelt og med større innsikt overfor ulike typer av mennesker.

Spørsmålet er ikke om en klarer å svare (!), men om en mener spørsmålene er for dumme. Det er en vesensforskjell her, ja?

[Gjest Gjest]

Er du ikke riktig navla? Hva vet vel du om høyere stillinger? 

←

Eh...jobber i en selv?

[Gjest Gjest]

Mitt sammenlikningsgrunnlag er nok way over dette 

Jeg er vant med jobbintervjuer fra London og Amsterdam, og synes faktisk at erfaringene derfra fortoner seg mer profesjonelt og med større innsikt overfor ulike typer av mennesker.

Spørsmålet er ikke om en klarer å svare (!), men om en mener spørsmålene er for dumme. Det er en vesensforskjell her, ja?

←

Du er åpenbart for smart til å få med deg hva tråden handler om Hva spør de om i London og Amsterdam da?