Gjest Gjest_Gjestine_* Skrevet 8. oktober 2006 #1 Skrevet 8. oktober 2006 Jeg har en sånn sms-frier, og har hatt det lenge, lenge. Jeg har i natt fått en del meldinger med at han elsker meg og sånn, men at han ikke vil ha noe forhold til meg. Det er jo kjekt, for jeg er jo i et forhold fra før av!! Jeg har gitt han tydelig beskjed om at han ikke skal sende meg sånne kjærlighetserklæringer fordi jeg ikke syns det er noe ok. Nå lurer han hvorfor det ikke er ok for meg, og krever forklaringer. Og han sier at han bare sender sånne meld når han har drukket, og om det er greit.. Og at han vil at vi skal ha et ukomplisert vennskapsforhold. Jeg har aldri fått til å ha dype inngående samtaler på sms, og har selvfølgelig ikke svart ham på sms. Jeg føler at en hel del ting dirrer litt i luften nå, og lurer veldig på om jeg skal foreslå at vi kan møtes å snakke ut om sakene. Men jeg vet ikke om det er så lurt heller. Vi har snaktes før om dette, men nå er det litt nye problemstillnger oppe. Skal jeg bare la tausheten råde, eller skal jeg møte ham litt på det han har behov for å snakke om. Jeg føler litt godhet for denne karen, og ser på ham som litt sånn "stakkars deg". Han er snill, men han er litt besatt av meg... (det høres teit ut å si det sånn, men det har vart i maaaaaange år, og jeg har vært veldig opptatt hele tida)
Gjest niomi Skrevet 8. oktober 2006 #2 Skrevet 8. oktober 2006 Jeg har hatt en sånn n. Prøvde alt, jeg, fra "snakke sammen" til å si "ærlig talt - la meg være i fred!" Til slutt så jeg ingen annen løsning enn å kutte han helt ut. Blokket han på MSN og mob., svarte ikke på e-post, hilste når vi møttes, men ikke mer. Noe som kompliserte det hele, var at vi var i samme gjeng og begge var single... Men involverte et par venner i det som skjedde, slik at de passet litt ekstra på når vi alle var ute sammen og han ble ekkel og klengete i fylla. For meg funket det ikke å snakke med fyren. Var som å prate til en vegg. Jeg tror du faktisk må være litt slem mot han, og kutte ut all kontakt md han.
Mossa Skrevet 8. oktober 2006 #3 Skrevet 8. oktober 2006 Du har gitt han klar beskjed at du ikke ønsker slike sms...enten får du bare enkelt og greit forklare at du ikke gidder å svare på slike sms, eller så får du si fra enda klarere...med såpass klare ord at han virkelig oppfatter det du forsøker å si! Om du føler for å møte han, er selfølgelig opp til deg. Men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal være nødvendig (med mindre dette er en nær venn av deg, som du ikke ønsker å miste)
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2006 #4 Skrevet 8. oktober 2006 Vel, han er egentlig en venn, som jeg har satt veldig høyt lenge. Men nå begynner dette å bli litt for komplisert: -Han elsker meg (siden han traff meg for 7 år siden) -Vil bare at jeg skal vite det, og at han får "si" det i fylla til meg noen ganger pr. mnd -Vil ha et ukomplisert vennskapsforhold til meg utenom fyllepratet (vi er nødt å treffes jevnlig) -Jeg er hans skjebne, og han er ikke villig til å forsøke å finne seg noen andre (hvilket han lett kunne klart dersom han ønsket det) Jeg er "snill pike" og forstår ham, og syns litt synd om han. Vil ikke "være slem" mot ham, og syns også det styrker selvbildet mitt når jeg vet at han går der og bare forguder meg....... (veldig dårlig følelse, er jeg fullstendig klar over, men sånn er det jo) Jeg kjenner at jeg har en del ting jeg har lyst å forklare for ham, men vet ikke om jeg får ham til å forstå om vi treffes. Han forstår tydligvis ikke noe nå iallefall. Så kanskje jeg kan oppnå noe ved å ta en skikkelig prat om sakene?
Tiit Skrevet 8. oktober 2006 #5 Skrevet 8. oktober 2006 (endret) Kan det være sånn at han klarte å gjøre seg ferdig med følelsene for deg dersom du gjorde deg mer utilgjengelig for ham? Det er vel ikke greit med meldinger i fylla flere ganger i måneden? Du er jo i et forhold, og hva sier partneren din til dette? Endret 8. oktober 2006 av Tiit
Cata Skrevet 8. oktober 2006 #6 Skrevet 8. oktober 2006 Jeg tror ikke det vil hjelpe å prate om sakene i akkurat dette tilfellet. Han ser ut til å ha bestemt seg for at du er "kvinnen i hans liv" selv om du er uoppnåelig. Jeg tror rett og slett ikke noe du sier eller gjør vil få ham til å forandre den innstillingen. Har du sagt fra om at du ikke svarer på den type SMS så tror jeg det er lurest om du holder deg til det. Slett dem så fort de kommer inn så de ikke blir liggende der og gnage. Han kan si hva han vil, men du kan også nekte å "høre etter".
Gjest Bellatrix Skrevet 8. oktober 2006 #7 Skrevet 8. oktober 2006 Ta en ordentlig prat med han, hvis han fortsetter etter det så må du bare gjøre som niomi skriver.
Gjest Blondie65 Skrevet 8. oktober 2006 #8 Skrevet 8. oktober 2006 Jeg ville ikke oppmuntret en med slike forfølgelses tendenser. Det eneste de ønsker er oppmerksomhet, og da er all type oppmerksomhet greit. Du må være klar og konsekvent i din handlemåte. At du ikke orker være slem skjønner jeg - for noen av oss ligger det ikke i oss. Men noen ganger er det helt nødvendig hvis ikke blir man plaget. Du vet allerede hva han føler, hvis han har hørt etter vet han også veldig godt hva du føler. Dermed er ytterligere forklaring unødvendig. Når du prater med han på fest bør du snakke om kjæresten din - hvor glad du er i han og at han betyr ALT for deg ... Meldinger mottatt på natten og i fylla er bare tømming fra hans side. Dersom han virkelig hadde elsket deg hadde han respektert deg. Slik som det er nå er du dørmatte for sykelig forfølgelsestrang, eller noe som ligner veldig. Misforstå meg rett: Det finnes kjærlighet som varer selv om den ikke blir gjengjeldt. Men vanligvis er det ikke slik at den som elsker "plager" offeret sitt med fyllemeldinger og gjentatte kjærlighetserklæringer. Når man begynner med det er det en selv og ens egen virkelighetsforståelse man er opptatt av ikke den man elsker. Forfølgelsestendenser eller stalking er ofte sammenlignbart med det som skjer oppe i enkeltes hode når partneren gjør det slutt: hvis ikke jeg får han/henne så skal hun/han i hvertfall ikke ha noe liv. Hvis jeg gjør livet surt nok kommer nok vedkommende krypende på sine knær og da skal jeg være kostbar da. Den som elsker respekterer sin elskede - også ved et brudd. Selv om en selv har det vondt, setter man dette til side og tenker på hva som er best for begge.
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2006 #9 Skrevet 8. oktober 2006 Bestevenninna mi traff en som forgudet henne og virket helt besatt i begynnelsen. I dag seg ser på henne som den heldigste jeg kjenner så jeg har nesten lyst til å råde deg til å prøve et forhold med han for å se hva det innebærer. Hadde det ikke vært for at du sier han krever forklaringer og bare sender deg meldinger i fylla. Det høres frekt å feigt ut.
Gjest gjest1 Skrevet 8. oktober 2006 #10 Skrevet 8. oktober 2006 Beklageligvis er det noen som ikke vil forstå - jeg har selv måttet kutte ut en som ble altfor intens og ikke gav seg da han fikk beskjed om å la være. Gi han en kraftig advarsel om å skjerpe seg med beskjed om at hvis han ikke innretter seg etter hva du har sagt, så kutter du kontakten.
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2006 #11 Skrevet 8. oktober 2006 Beklageligvis er det noen som ikke vil forstå ← Merkelig svar. Har du den minste anelse om hva forelskelse er? Unskyld meg men det høres ikke sånn ut.
Kylling Skrevet 8. oktober 2006 #12 Skrevet 8. oktober 2006 Jeg hadde en slik fyr etter meg en gang. Han ringte meg, sendte epost, sendte sms.. osv. OFTE! Var hele tiden sammen med min nåværende. Det gikk så langt at han sendte sms til mannen min hvor han skrev at jeg hadde vært utro. Fra anonymt tlf-nummer. Det skjedde akkurat når det holdt på som verst, derfor var jeg ikke i tvil om hvem som stod bak. Dette kunne ha ødelagt forholdet vårt, men heldigvis valgte mannen å stole på meg framfor en anonym sms. Jeg kuttet helt ut å svare ham. Slettet sms-ene og epostene så fort de kom inn. Tok aldri telefonen når det ringte fra skjult nr. Etter et halvt års tid hørte jeg ikke noe mer. Har blitt kontakta kun et par ganger i ettertid, og nå er det over et år siden sist. Du bør kutte all kontakt med denne mannen. Aldri svar ham på meldinger. Og du må iallfall ikke finne på å treffe ham for å "prate ut". Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor du har behov for det. Jeg tror at hvis du konsekvent lar være å svare ham, vil det stilne etterhvert. Det du ikke gir næring vil dø. Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2006 #13 Skrevet 8. oktober 2006 Huff opplevde dette en gang for mange år siden. Hadde en brevvenn i bergen som jeg også hadde mye tlf kontakt med over noen mnd. Jeg hadde lovet å komme på besøk til han og reiste også over dit en helg. 3 uker tidligere hadde jeg møtt en he r i oslo jeg hadde begynt å date så jeg hintet jo både før jeg dro at det kanskje ikke var så lurt at jeg kom pga han andre siden det det liksom ikke var noe fremtid for oss sammen uansett. Vel han ville ha meg dit uansett så siden jeg hadde lovet så dro jeg dit mot bedre vitende. Det var en forferdelig helg Han gråt og var helt ute av seg omtrent fra jeg kom til jeg dro. Prøvde"alt" for å få meg til å forandre mening. Da jeg kom tilbake til oslo hadde han allerede fylt tlf svareren min med gråtfalte beskjeder og trusler om selvmord osv. Han sendte også masse brev og ringte og ringte slik at jeg tilslutt unngikk å ta tlf. Så plutselig onsdag 3 dager etter jeg kom tilbake far han sier han på tlf svareren at han har bestilt bilett til oslo for han MÅ prate med meg Jeg ringer med en gang og sier at det MÅ han ikke gjøre da jeg ikke kommer til å treffe han under noen omstendigheter. Jeg dro for sikkerhets skyld til typen den helgen og tror du ikke han ringte dit midt på natta Han hadde drevet litt detiktivarbeid for å finne ut hva typen het og tlf nr hans. Jeg hadde jo sagt ifra at jeg hadde en som ikke ville gi opp men dette var jo mildt sagt ytterst pinlig. Han gråt og bar seg overfor typen min også og sa det var utrolig lumpent gjort av meg ikke å møte han når han var i oslo pga meg. Han hadde visstnok sittet på trappa mi i flere timer Igjen hadde han også fylt opp tlf svarern min med gråt og bønn om at vi skulle bli sammen. Jeg fikk tilogmed tlf fra hans mor da hun var veldig bekymret overfor sønnen som var helt ned i kjelleren og slik hadde de aldri sett ham før. Han var også ute av stand til å jobbe. Jeg måtte bare si som sant er at det syns jeg var leit men at det ikke er noe jeg kan ha på mine skuldre. Hun forsikret meg om at jeg ikke måtte ha dårlig samvittighet og at de skulle passe på han fremover. Etter dette fikk jeg nok og ringe og var skikkelig sint i tlf. Ba han om å la meg være i fred og sa jeg kom til å kontakte politiet om det fortsatte. Det ble da også slutt og det tok faktisk ikke så lang tid før han hadde kommet over meg heller.
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2006 #14 Skrevet 8. oktober 2006 At det alltid skal være sånn at de som erkærer at de elsker en må være slum av noen fyrer som bare tør å si ting i fylla! Hvorfor kan det ikke være noen som bare er snille og tør å si ting uten å helle i seg 15 drinker først?? Null peil på føringer, ikke et snev av gjenomtenkte tanker å null sans for romantikk. På sms: "Du er akkurat sånn dame jeg vil ha! Jeg eeelsker deg å du er søtere enn sukker!" Tror de vi faller for noe sånnt?? Dropp han!
Gjest TS Skrevet 8. oktober 2006 #15 Skrevet 8. oktober 2006 Bestevenninna mi traff en som forgudet henne og virket helt besatt i begynnelsen. I dag seg ser på henne som den heldigste jeg kjenner så jeg har nesten lyst til å råde deg til å prøve et forhold med han for å se hva det innebærer. Hadde det ikke vært for at du sier han krever forklaringer og bare sender deg meldinger i fylla. Det høres frekt å feigt ut. ← Jeg er jo gift for søren, og null interessert. Nå har jeg lekset opp for ham på en sms (hater den kommunikasjonsformen når det er snakk om slike ting!), og sagt at dette må bli slutt. Det har jeg jo sagt før, så jeg har ikke sånn veldig tro på at det nytter. Må man virkelig gå til anmeldelse for at folk skal forstå? Han svever jo i sin egen verden, det er helt tydelig. Han påstår at vi har et avklart vennskapsforhold, og så forventer han at jeg skal akseptere at han har behov for å meddele seg i fylla. Og han har masse bilder av meg på soverommet sitt!! Jommen sa jeg vennskapsforhold....!!!
Gjest Bellatrix Skrevet 8. oktober 2006 #16 Skrevet 8. oktober 2006 Bestevenninna mi traff en som forgudet henne og virket helt besatt i begynnelsen. I dag seg ser på henne som den heldigste jeg kjenner så jeg har nesten lyst til å råde deg til å prøve et forhold med han for å se hva det innebærer. Hadde det ikke vært for at du sier han krever forklaringer og bare sender deg meldinger i fylla. Det høres frekt å feigt ut. ← Hun er jo allerede i et forhold. Hvis hun har det bra der hun er, hvorfor skal hun da bryte ut på grunn av en tulling som ikke tar et hint?
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2006 #17 Skrevet 8. oktober 2006 Hun er jo allerede i et forhold. Hvis hun har det bra der hun er, hvorfor skal hun da bryte ut på grunn av en tulling som ikke tar et hint? ← Hvem har sagt at hun skal bryte ut på grunn av en tulling som ikke tar et hint?
Gjest Bellatrix Skrevet 8. oktober 2006 #18 Skrevet 8. oktober 2006 Hvem har sagt at hun skal bryte ut på grunn av en tulling som ikke tar et hint? ← så jeg har nesten lyst til å råde deg til å prøve et forhold med han for å se hva det innebærer. Den gjesten som skrev det her.
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2006 #19 Skrevet 8. oktober 2006 Jeg hadde en gang en tuling etter meg. jeg var singel, og vi var ute på byen sammen med en vennegjeng. Da jeg begynte å snakke med noen andre ble han forferdelig sjalu, og sendte masse tekstmeldinger hele natta. Dette skjedde flere ganger, og han ringte og oppsøkte meg hjemme flere ganger. Når han ringte ba han alltid om unnskyldning for at han hadde sendt ufine tekstmeldinger (ble kalt hore siden jeg snakket med andre på byen... ). Det som gjorde at han slutta var at jeg bare var helt likegyldig til han. Svarte ikke på tekstmeldinger, og når han ringte sa jeg at jeg ikke var sint på han pga tekstmeldingene. Til slutt sluttet han. Og senere fikk jeg vite at han i samme periode hadde vært like hodestups forelsket i en annen. Så så dypt satt den forelskelsen jeg ville bare kuttet ut fyre, ikke svart på sms, ikke tatt telefonen osv. Når du treffer han holder du en veldig formell tone, høflig men ikke innby til noe mer.
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2006 #20 Skrevet 8. oktober 2006 Den gjesten som skrev det her. ← Jeg skrev det der. Det jeg mente og som du ikke skjønnte var at når jeg ser på venninna mi og leser det her så ser jeg visse likhter. For hennes del så endte det med at hun skøt gullfuglen eller hva man skal kalle det. Så jeg har fått et litt annet bilde av disse tingene etter det. For HAN var besatt skal jeg love deg! Helt vill. Skrev dikt til henne, sparte opp penger til turer for henne, kjøpte blomster, og en gang gikk han nesten 5 mil!!! for å treffe henne. Hun ble litt betatt etterhvert kan du si og så gikk det som det gikk og nå har de vel vært sammen i snart 7 år. Han er ikke besatt av henne lenger men forguder bakken hun går på og det er det jeg mente. Men jeg mente også at han ikke pleide å ringe eller sende sms i fylla og han krevde aldri noe av henne. Det er en stor forskjell derfor rådet jeg ingen ting
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå