Æresdrap, utført av hvite, norske, sårede menn!?!

[aline]

Denne artikkelen syntes jeg var så vesentlig i dagens diskusjoner rundt andre kulturers kvinnesyn og mannemakt, at jeg bare MÅ sette den inn her!

Jeg bet meg spesielt merke i dette:

"Isdal mener man i mange tilfeller kan sammenligne drapssaker der menn tar livet av seg selv og partneren, med æresdrap.

- Det finnes fortsatt spor av at kvinner skal være menns eiendom i den vestlige kulturen.

Når man i tillegg dreper barna, kan det komme av at man ser på dem som kvinnens eiendom."

Kanskje vi ikke er de perfekte mennesker allikevel?

Kanskje spørsmålene ikke bare bør være rettet mot de så altfor synelige utlendingene med annen hudfarge og annen religion?

Kanskje kvinner bør være forsiktige når de går inn i ekteskap, uansett hva slags religion mannen kommer fra?

Kanskje det ligger i mannen, og ikke i religionen, kulturen eller fargen?

Men hva vet vel jeg?

[RaGnA]

hei aline!

en tankevekker det der

interessant, og helt enig

har egentlig ikke mer å si

[Kristian (71)]

Jeg blir skremt når jeg leser om alle drapssakene som har skjedd de siste dagene, hva kommer det av at man plutselig tar liv av all sine nærmeste?

Som mann selv er det ekstra skremmende dersom det viser seg at det ligger potent i oss å være voldelige. At det bare er sprøsmål om tid før enhver mann eksploderer liksom.

Samtidig lurer jeg på hvorfor disse mennene ikke er i stand til å kontakte profesjonell hjelp mot problemene? Er det stoltheten? Er det slik at samfunnet fortsatt ser på menn som søker hjelp som pyser? Finnes det apparat nok til å ta tak i og hjelpe menn som har problemer og som forsøker å få hjelp før det er for sent?

- Det finnes fortsatt spor av at kvinner skal være menns eiendom i den vestlige kulturen.

Når man i tillegg dreper barna, kan det komme av at man ser på dem som kvinnens eiendom."

Det finnes jo uten tvil menn som fortsatt mener det, det ser vi jo i enkelte diskusjoner her inne også.

Og at det finnes kvinner som fortsatt mener at barna er deres eiendom er det vel heller ingen tvil om.

Hvordan er dette mulig når likestillingen skal ha kommet så langt?

Og hva med dere kvinners rolle i dette? Jeg sier ikke her nå at noen fortjener å bli tatt livet av (la det være hevet over enhver tvil), men er det bare mannen som er årsaken til at han blir så fortvilet at han går til det skritt å tar livet av alle han er glad i? Noe må det da vel være som utløser en så fatal reaksjon?

[aline]

Jeg tror både kvinner og menn og vår (også vestlige) oppdragelse har sin grunn i at slike tragedier faktisk skjer, såvel med norske familier som med annen-kulturelle, og blanda-kulturelle.

Kristian71, du spør om en ting som kanskje er vesentlig, og som vi kanskje overser pga våre vaner og tanker om at slik og sånn skal menn være;

Du spør hvorfor disse mennene ikke er i stand til å søke hjelp, før det fatale skjer, om det er stolthet, eller samfunnet som ser på menn som søker hjelp som pyser?

Vel, etter å ha lest menn-som-gråter-diskusjonen, så ER det jo faktisk både menn og kvinner som i fullt alvor mener at menn ikke engang skal gråte! Dersom bare den lille tingen å få lov til å gråte, få ut frustrasjon, følelsen av å ha tapt, følelsen av å ha blitt urettferdig behandlet etc etc etc ikke skal få komme ut, er det da så rart at noen til slutt eksploderer?

Men at den norske mann også føler at han "mister ansikt" ved brudd eller utroskap eller annet i livet sitt, og derfor klikker noen og tar livet av de som har gjort skam på en, samt en selv, det er en "ny" tanke, skremmende, men viktig å erkjenne dersom den er rett.

Vi hever oss gjerne over disse "barbariske" kulturene som vi ikke kjenner, og som vi liksom ikke kjenner oss igjen i, men vi ser ikke på vår egen kultur, våre egne tanker og følelser når det mange av oss bygger hele tilværelsen vår på, går i stykker.

[Gjest Ola]

Disse drapene er utført av fanatiske kristne.

Ser en kraftig nedside på Bondevik & Co.

[chimp]

Disse drapene kan ikke sammenlignes uten videre, mener jeg...

Æresdrap på sine døtre/sønner/koner utføres fordi man mener at disse har brakt vanære over familien; altså helt bevisst og skruppelløst utføres disse drapene pga en såkalt æreskodeks og redsel for fordømmelse fra familie og samfunn. Bak disse familietragediene, som jeg skjønner dere har lyst til å putte i samme gruppe, kan d vel ligge mangt og mye: uten å spekulere i dette, tør jeg påstå at d neppe er fordi 'mannen i huset' føler seg vanæret av BARNA, og at d er grunnen til at de blir tatt av dage. Når d gjelder de sk æresdrapene, er d grunnen og DEN ENESTE grunnen....

'Æresdrap' er forøvrig et grusomt begrep; d forteller om en kulturs syn på mennesker/kvinner, og personlig syns jeg ikke begrepet på noen måte unnskylder at disse drapene skjer; tvert i mot er d meg totalt uforståelig hvordan disse fedrene, brødrene, ektemenn/sønner kynisk henretter sine egne barn/søstre/koner/mødre helt og totalt uten nåde.....

[aline]

slettet, kom med feil info, og rakk ikke å stoppe den, nedenfor er korrekt info.

[aline]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=8483741

ehh.... :oops: :oops: :oops:

jeg hadde jo helt glemt å sette inn selve saken....

chimp, det er ikke jeg som sier dette, det er ikke jeg som sammenligner disse sakene, det er Psykolog Per Isdal ved Alternativ til vold, som også påpeker at det å drepe partneren og senere seg selv, er et ganske vanlig fenomen.

kanskje litt lettere å se hvor jeg tar min tanke fra når jeg tar med filen da.....

[Gjest Anonymous]

Aline, innlegget mitt skulle vært plassert i den andre tråden som heter 'Æresdrap er blitt en del av norsk kultur' el noe sånt....under innlegget til L

[chimp]

Sorry! Innlegget over er fra meg altså.....

[aline]

gjest; hvilket er ditt innlegg da?

[chimp]

Gjesten er meg; vet ikke hvorfor jeg ikke var innlogga.....

Ble bare rot dette jo..... :oops: :o

[aline]

synes det er veldig fint at du svarte på feil sted jeg, ellers hadde jeg vel ikke oppdaget at jeg hadde glemt selve linken.... og det er jo den som er utgangspunktet mitt... så takk for feil-leggingen! :blunke:

[chimp]

......aldri så gæernt, vet du.....

[Bettie]

Jeg tror psykologen har litt rett.

Det har vært en del tragiske saker nå - men kanskje det ikke er fler enn det har vært før - bare at media sørger for å gjøre oss oppmerksomme på dem.

Men det er tragisk, uansett.

Så vi bør nok ta en grundig titt på oss selv også, for å finne ut hva som går galt i slike saker - og hva som må endres for å forhindre slike saker. Men jeg tror ikke på å dele ut "skyld" - det er løsningene vi må finne.

[Usikker]

Vel, etter å ha lest menn-som-gråter-diskusjonen, så ER det jo faktisk både menn og kvinner som i fullt alvor mener at menn ikke engang skal gråte! Dersom bare den lille tingen å få lov til å gråte, få ut frustrasjon, følelsen av å ha tapt, følelsen av å ha blitt urettferdig behandlet etc etc etc ikke skal få komme ut, er det da så rart at noen til slutt eksploderer?

Dette er en tankevekker - jeg er helt enig her med Aline.

Så snart noen oppfører seg /gjør noe utenfor "vanlige A4-rammer" så blir man jo mistenkeliggjort, sett ned på, "mobbet", baksnakket........

ALLE - og jeg mener ALLE - MÅ få lov å gi uttrykk for følelser - det være seg positive eller negative. Det er da vel ikke noe galt i det.

Fy faen for en verden vi steller i stand

Nå må vi begynne å tenke folkens! Respekter hverandre, hverandres følelser - meninger, beslutninger. Det er ikke fasit-svar på noe her i verden!

[ROBBAN]

Nå må man da huske at det er samfunnet som setter stempel på disse voldelige/aggressive utøverne, det er samfunnet som fordømer dem som avvikere å syke. Hvordan hadde det vart om samfunnet la til rette behandlinger for slike individer med preventivt hensikt. Se bare på holdningen som har vært i tråden familievold Vs psykopati.

Det er viktig at du og jeg å alle andre i vårt samfunn reagerer, det er på tide at politikere våkner opp og ser seg litt rundt. Vold innen familien er ikke noe nytt fenomen, saken er bare at vi ikke gidder å belyse problemet gjennom å snakke om det. Tabu er ordet, de er la da ikke rart at mange menn ikke våger søke hjelp, når vi har en slik syn på dem.

Det Per Isdal forteller er at det kan sammenlignes med æresdrap, men det handler ikke om ære. Det handler mer om fortvilelse øver å kanskje miste det som står en nært og kjært, en slik handling bygger mer på frustrasjon og desperasjon. Jeg mener at mange slike handlinger går å forhindre, men for dette så kreves det kunnskap i alle led, fra mann til kvinne, fra politikere til rettsvesen, fra skole til sykvård, alle må de ha kunnskap om den usynlige daglige tragedien som utspiller seg innen familiens fire vegger.

Det jeg nå siger er ikke at voldelige individer kommer til å drepe, men gjennom å fange opp de voldelige individene, så vill man i ett tidlig stadium kunne hjelpe mennesker til ett bedre liv. Mange familier og forhold går å redde om hjelpen kommer så tidlig som mulig. Det handler ikke om psykopati, det handler om holdninger og fordommer, om vi fokuserer mindre på disse å konsentrere oss mer i hvorfor det skjer, ja da har vi kommet en langt stykke på vei.

jeg aksepterer ikke på noen måte de tragediene som utspiller seg i vårt samfunn, disse tragediene er la mer en indikasjon på at samfunnet vårt ikke fungerer som det skal, og vi må se dette som et nederlag som bidrar til at barn, kvinner og menn blir offer for vår manglende kunnskap og holdning.

[aline]

Veldig enig i det du sier Robban, og dette er en viktig sak å snakke om!

Vi må endre mange holdninger og fordommer før vi får det bedre og sikrere i forhold til hverandre.

men den lille sammenligningen i saken jeg har lagt ved, så mener også disse menn som jobber med dette, at noe av det som vi vestlige også føler, er en følelse av å "miste ansikt". Den følelsen ikke så langt unna det å "miste æren" som vi vil ha det til å tro. Derfor kanskje ikke vi fungerer så forferdelig ulikt som vi vil ha det til. Frustrasjon ja, men frustrasjon over hva? Hva er det som setter oss i den situasjonen at vi er kapable til å drepe? Hvilke følelser er det som utløser dette?

Jeg kan ikke svare på alt jeg spør om altså, men jeg synes det er viktig å se på hva som skjer, se på hvordan vi lever og reagerer på kriser etc. Lære oss "våre egne feil", og samtidig kan da kanskje dette hjelpe oss å forstå andre kulturer som av og til er litt mer synlige, men ikke så ulike i reaksjons mønsteret?

[Mirabella]

Det finnes jo uten tvil menn som fortsatt mener det, det ser vi jo i enkelte diskusjoner her inne også.

Og at det finnes kvinner som fortsatt mener at barna er deres eiendom er det vel heller ingen tvil om.

Hvordan er dette mulig når likestillingen skal ha kommet så langt?

Og hva med dere kvinners rolle i dette? Jeg sier ikke her nå at noen fortjener å bli tatt livet av (la det være hevet over enhver tvil), men er det bare mannen som er årsaken til at han blir så fortvilet at han går til det skritt å tar livet av alle han er glad i? Noe må det da vel være som utløser en så fatal reaksjon?

Jeg lurer på hva du legger i begrepet "eiendom"? Du bruker det slik jeg leser det, i samme betydning overfor kvinner og menn.

Jeg mener at det er et skille her og at man må se på motivet for hvorfor man ser på andre som sin eieindom...

Etter MIN vurdering er det en viss forskjell her - menn ser på sin kone/familie som sin eiendom utifra et "negativt" synspunkt, mens kvinner ser på barna som sin eiendom utifra et "positivt" synspunt. Med negativt synspunkt mener jeg at man ser på andre som sin eiendom utifra ønsket om bl.a å kontrollere og ha makt over. Med positivt synspunkt mener jeg at man ser på andre som sin eiendom utifra ønsket om å bl.a ta vare på og å vise omsorg.

Med en slik definisjon til grunn ser jeg vel heller ingen grunn til å ta opp hvorfor menn handler som de gjør når krisen først er et faktum...

Håper du kan svare meg på mitt spørsmål.

Mirabella

[Scarlet Sax]

Når det har skjedd drap i familier, står folk ofte lamslått tilbake og kan ikke se noe umiddelbart motiv. Ettersom tiden går, kommer det etterhvert frem at mannen i huset har f.eks. mistet jobben (ergo mistet ansikt) eller mannen har utøvd vold mot kvinnen over flere år.

Begrepet "æresdrap" er jeg ikke noe for - men det har i alle fall ikke noe med kultur å gjøre, ei heller en muslimsk term.

Det er ikke TVIL om at samfunnet svikter totalt i alle ender. Og med det mener jeg at i så mange tilfeller har kvinnen bedt om profesjonell hjelp, men har aldri blitt hørt. Og så har vi da mannen, som er blitt opplært til å ikke vise følelser, da dette er et tegn på svakhet, ergo vil han nesten aldri oppsøke hjelp frivillig.

Vi har alltid hørt at vi må akseptere at mann er mann, og kvinne er kvinne. Jada, men er det ikke på tide at det blir aksept for at mannen også snakker om problemer?

Det er vi selv som skaper disse holdningene i samfunnet, vi kan ikke bare skylde på politikere.

Nå vil jeg legge til at det profesjonelle hjelpeapparatet i Norge er under pari - mye å ta tak i ja, men jeg er mer opptatt av våre egne holdninger.

Og en annen ting - i alle år har kvinnen måtte flykte fra mannen - ta med seg barna og flykte til krisesenter, for deretter å skjule seg resten av livet. Faktisk er jeg av den mening at det er mannen som skal bli kastet ut! Ikke ut i intet, men få hjelp. Det kan da umulig være kvinnen som skal fortsette å bli straffet!

Flere menn som har vært på kanten til å gjøre drastiske ting mot familien sin, sier selv at det å få snakke om problemene sine har vært avgjørende. . Et prosjekt i Trondheim for menn som mishandler kvinner, har gitt meget gode resultater - hvor menn nettopp får snakke om sine problemer.

Det er uten tvil at mannen selv må stå for det meste av endring av holdninger, og da må samfunnet være der for å støtte.

Vi må slutte å si at vi aksepterer at mannen ikke vil snakke om følelser - for det er bare "sånn det er".

SSax