Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #1 Skrevet 7. oktober 2006 Jeg undrer meg ofte hvor forferdelig urettferdige mennesker kan være, og hvordan janteloven lever i beste velgående... Jeg har startet for meg selv i ung alder, og jeg har lykkes med det jeg holder på med. Ikke har jeg blitt rik, ikke har jeg noe stort ønske om det heller.. men virksomheten har vokst seg stor. Mens dette gradvis har blitt bedre og bedre de siste 5 årene har flere og flere venner forsvunnet... ikke fordi jeg har forsømt dem, men fordi jeg har oppnådd noe. Sjalusi og misunnelse er vel stikkordene her. Får stadig høre "du er så heldig som har ny bil og leilighet"... HELDIG??? Er det noen som aner hvor mange timer som ligger bak?.. jeg har slitt med jobb og skole mens andre har vært på fylla hver eneste helg. Jeg har brukt alt av kroner på å investere i firmaet.. ikke kjøpt alt mulig annet... Jeg vet ikke om det kan kalles heldig...? Mange ganger har jeg tenkt på om jobben min faktisk er verdt det.... men samtidig prøver jeg å overbevise meg selv om at dette er venner jeg ikke trenger... Jeg merker meg jo at de fortsatt kontakter meg hvis de vet det er noe jeg kan bistå dem med... men de holder seg langt unna ellers.... Slike ting gjør meg så forferdelige trist.... De få vennene mine som kan kalles virkelige venner kunne jeg aldri behandlet på denne måten. En av dem prøver nå å starte for seg selv.. og jeg gjør alt jeg kan for å hjelpe til.. - fordi det er helt naturlig for meg.. Jeg gleder meg over et hvert lite fremskritt de gjør... Jeg skulle bare ønske noen kunne gjort det samme for meg.. når jeg for flere år siden stod der mer eller mindre alene i en ukjent verden...
Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #2 Skrevet 7. oktober 2006 Du har vært flink og du har jobbet hardt for å få til det du har klart. Prøv å snu det, og vær glad for at misunnelsesvennene dine nå viser sitt sanne ansikt, så du slipper å bruke mer tid på dem. Bruk heller den tiden på å skaffe deg nye venner. Husk på å kose deg litt underveis i all jobbinga også
Gjest Neffi Skrevet 7. oktober 2006 #3 Skrevet 7. oktober 2006 Du har vært flink og du har jobbet hardt for å få til det du har klart. Prøv å snu det, og vær glad for at misunnelsesvennene dine nå viser sitt sanne ansikt, så du slipper å bruke mer tid på dem. Bruk heller den tiden på å skaffe deg nye venner. Husk på å kose deg litt underveis i all jobbinga også ← Dette er hva jeg også ville ha sagt! Tenk på at de bare viser hvem de virkelig ER! Det finns nok av gode venner der ute, som faktisk liker deg for alt du er - ikke bare det som passer dem.
Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #4 Skrevet 7. oktober 2006 Enig i det som er sagt. Vær glad du slipper unna dem, selv om det selvsagt er sårende. Jeg tror dessuten noen blir usikre, jeg, når en de omgåes etter hvert virker mer/veldig vellykket i deres øyne. De tror at fordi de ser opp til eller misunner DEG, ser sikkert du ned på dem. Har i hvert fall opplevd ting som tyder på at det er sånn med noen.
onyx Skrevet 7. oktober 2006 #5 Skrevet 7. oktober 2006 Mens dette gradvis har blitt bedre og bedre de siste 5 årene har flere og flere venner forsvunnet... ikke fordi jeg har forsømt dem, men fordi jeg har oppnådd noe. Sjalusi og misunnelse er vel stikkordene her. Får stadig høre "du er så heldig som har ny bil og leilighet"... HELDIG??? Er det noen som aner hvor mange timer som ligger bak?.. jeg har slitt med jobb og skole mens andre har vært på fylla hver eneste helg. Jeg har brukt alt av kroner på å investere i firmaet.. ikke kjøpt alt mulig annet... Jeg vet ikke om det kan kalles heldig...? Mange ganger har jeg tenkt på om jobben min faktisk er verdt det.... men samtidig prøver jeg å overbevise meg selv om at dette er venner jeg ikke trenger... Jeg merker meg jo at de fortsatt kontakter meg hvis de vet det er noe jeg kan bistå dem med... men de holder seg langt unna ellers.... Slike ting gjør meg så forferdelige trist.... De få vennene mine som kan kalles virkelige venner kunne jeg aldri behandlet på denne måten. En av dem prøver nå å starte for seg selv.. og jeg gjør alt jeg kan for å hjelpe til.. - fordi det er helt naturlig for meg.. Jeg gleder meg over et hvert lite fremskritt de gjør... Jeg skulle bare ønske noen kunne gjort det samme for meg.. når jeg for flere år siden stod der mer eller mindre alene i en ukjent verden... ← Tja... siden jeg kjenner GODT til hvordan det er å være gründer, så vet jeg også at man ofrer MYE for jobben sin, deriblant venner. Du sier selv at du har jobbet og spart fremfor samvær med venner. Jeg synes du virker litt hovmodig når du forteller hvor mye du har ofret, samtidig som du gleder deg over hvert lille fremskritt de gjør... At du har lykkes er faktisk like mye hell som hard jobbing! Tror du at alle andre som prøver seg ikke lykkes fordi de ikke jobber hardt nok? Hell er å være på riktig sted til riktig tid, hard jobbing alene er ikke nok. At de kaller deg heldig er sant, men det betyr IKKE at de er misunnelige..
Gjest Neffi Skrevet 7. oktober 2006 #6 Skrevet 7. oktober 2006 Tja... siden jeg kjenner GODT til hvordan det er å være gründer, så vet jeg også at man ofrer MYE for jobben sin, deriblant venner. Du sier selv at du har jobbet og spart fremfor samvær med venner. Jeg synes du virker litt hovmodig når du forteller hvor mye du har ofret, samtidig som du gleder deg over hvert lille fremskritt de gjør... At du har lykkes er faktisk like mye hell som hard jobbing! Tror du at alle andre som prøver seg ikke lykkes fordi de ikke jobber hardt nok? Hell er å være på riktig sted til riktig tid, hard jobbing alene er ikke nok. At de kaller deg heldig er sant, men det betyr IKKE at de er misunnelige.. ← Hvordan vet du at TS har ofret sine venner - fordi hun har konstentrert seg på jobb istedenfor fest?? Er det bare på fest man er sammen med sine venner?
onyx Skrevet 7. oktober 2006 #7 Skrevet 7. oktober 2006 Hvordan vet du at TS har ofret sine venner - fordi hun har konstentrert seg på jobb istedenfor fest?? Er det bare på fest man er sammen med sine venner? ← Og hvordan vet du at hun ikke har ofret venner? Nei, man er ikke sammen med venner bare på fest, men annet enn helger har man tid da tror du? Trådstarter sier ingenting om at venner har vært en prioritet og måten hun snakker om de på får det ikke ut til å høres sånn ut heller. Det kommer vel egentlig tydelig frem at trådstarter har prioritert jobben?
Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #8 Skrevet 7. oktober 2006 Det trenger veld nødvendigvis ikke være sjalusi som gjør at vennene forsvinner. Det kan godt hende at de ikke føler at du har stilt nok opp for dem. Du sier du har jobbet hardt for å komme dit du er nå, men hvordan har du stilt opp for dine venner i denne tiden? Det handler ikke bare om deg og at de skal stille opp for deg... Det må være gjensidig. Kan hende de er lei av å ikke få din oppmerksomhet og derfor bare har glidd vekk... At noen sier at du er heldig som har ditt og datt, trenger nødvendigvis ikke bety at de er sjalu, de kan være oppriktig glad på dine vegne... Kan og hende de føler at dere ikke har så mye til felles lenger. Du sier jo selv at de er på fylla hver helg mens du jobber. Da er det jo tydelig at dere har ulik fokus her i livet.
Gjest Neffi Skrevet 7. oktober 2006 #9 Skrevet 7. oktober 2006 Og hvordan vet du at hun ikke har ofret venner? Nei, man er ikke sammen med venner bare på fest, men annet enn helger har man tid da tror du? Trådstarter sier ingenting om at venner har vært en prioritet og måten hun snakker om de på får det ikke ut til å høres sånn ut heller. Det kommer vel egentlig tydelig frem at trådstarter har prioritert jobben? ← Nå kan jeg ikke svare for TS, men kun som jeg ser det. Man kan prioritere jobb OG venner. Les innlegget igjen, der står det klart.
onyx Skrevet 7. oktober 2006 #10 Skrevet 7. oktober 2006 Nå kan jeg ikke svare for TS, men kun som jeg ser det. Man kan prioritere jobb OG venner. Les innlegget igjen, der står det klart. ← Nei, det står ikke klart. Ja, det står hun mener hun ikke har forsømt dem, men samtidig skriver hun at hun har prioritert jobben, og at hun ser ned på at de fester og bruker pengene sine "feil". Jeg får slett ikke noe inntrykk av at hun har prioritert vennene, men du kan gjerne tolke det annerledes.
Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #11 Skrevet 7. oktober 2006 Trådstarter her.... Det kom kanskje ikke godt nok frem av innlegget.. men jeg har IKKE nedprioritert noen venner... Har faktisk brukt mye tid på dem, men jeg opplevde stadig at de ikke var interessert... fordi i deres øyne så var jeg et steg lenger enn dem. Fordi jeg driver en bedrift som det siste året har blitt suksessfull... betyr det at jeg er annerledes enn før? Jeg føler meg som den samme venninnen jeg har vært siden jeg var liten..... Saken er vel at jeg alltid har stilt opp masse når de har trengt meg, om det har vært råd og vink, låne noen kroner, noen å snakke med om vanskelige ting - i ettertid har jeg vel sett at dette har gått på utnytting. Jeg har lært mye av å starte for meg selv, og deler det gledelig med andre. Men når jeg har trengt dem, har de ikke vært der.... Det med at jeg gleder meg over fremskritt vennene mine gjør... det handler ikke om hovmodighet... Men jeg har faktisk en evne til å glede meg med andre... ! Jeg er ikke spesielt sjalu eller misunnelig. Men jeg blir fryktelig sint når noen mener det er hell som gjør at jeg er hvor jeg er i dag... for det er det ikke... det er kun hardt arbeid som ligger bak... og nedturene har vel vært flere enn oppturene... i hvertfall i starten. Ja, jeg har jobbet mye.... jeg har ofret mye.... men det er ingen som skal komme og kunne si at jeg har sviktet noen fordi jeg måtte jobbe... For joda, jeg har da for all del blitt med ut på fest - dog ikke hver helg. Jeg har valgt å prioritere noe annerledes. Man er slett ikke en sviker fordi man ikke møter opp på byen hver eneste helg. Og til deg NEFFI, sjalusi og misunnelse oppstår når folk tror man blir rik av å starte for seg selv. Slik er det sjelden, hvertfall ikke på mange år!! Men når det ikke hjelper å forklare folk at man nødvendigvis ikke er noe annerledes enn før, så hjelper det ikke da... Forøvrig synes jeg du virker ganske dømmende.. innlegget mitt var vel ikke langt nok til at du kunne bedømme hele situasjonen!
Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #12 Skrevet 7. oktober 2006 Trådstarter igjen.... Det siste var rettet til ONYX.. ikke til NEFFI.. beklager Neffi.. det er sent på kvelden og det gikk litt fort i svingene...
Gjest Fjellsippa Skrevet 7. oktober 2006 #13 Skrevet 7. oktober 2006 Det er når det går godt man lærer å kjenne sine venner. Når det går dårlig er de der for å trøste, men hvorfor? Er det for for at andres ulykke er så mye lettere å bære enn andres lykke? Andres ulykke gjør at en selv føler seg bedre, mens andres lykke er verre å takle. Kanskje det er noe der?
Sukkersøta Skrevet 7. oktober 2006 #14 Skrevet 7. oktober 2006 (endret) Jeg undrer meg ofte hvor forferdelig urettferdige mennesker kan være, og hvordan janteloven lever i beste velgående... Jeg har startet for meg selv i ung alder, og jeg har lykkes med det jeg holder på med. Ikke har jeg blitt rik, ikke har jeg noe stort ønske om det heller.. men virksomheten har vokst seg stor. Mens dette gradvis har blitt bedre og bedre de siste 5 årene har flere og flere venner forsvunnet... ikke fordi jeg har forsømt dem, men fordi jeg har oppnådd noe. Sjalusi og misunnelse er vel stikkordene her. Får stadig høre "du er så heldig som har ny bil og leilighet"... HELDIG??? Er det noen som aner hvor mange timer som ligger bak?.. jeg har slitt med jobb og skole mens andre har vært på fylla hver eneste helg. Jeg har brukt alt av kroner på å investere i firmaet.. ikke kjøpt alt mulig annet... Jeg vet ikke om det kan kalles heldig...? Mange ganger har jeg tenkt på om jobben min faktisk er verdt det.... men samtidig prøver jeg å overbevise meg selv om at dette er venner jeg ikke trenger... Jeg merker meg jo at de fortsatt kontakter meg hvis de vet det er noe jeg kan bistå dem med... men de holder seg langt unna ellers.... Slike ting gjør meg så forferdelige trist.... De få vennene mine som kan kalles virkelige venner kunne jeg aldri behandlet på denne måten. En av dem prøver nå å starte for seg selv.. og jeg gjør alt jeg kan for å hjelpe til.. - fordi det er helt naturlig for meg.. Jeg gleder meg over et hvert lite fremskritt de gjør... Jeg skulle bare ønske noen kunne gjort det samme for meg.. når jeg for flere år siden stod der mer eller mindre alene i en ukjent verden... ← Du skal være kjempe stolt av deg selv, for du må være enormt dyktig!!! Som du sier, janteloven!!!! De vennene du har nå er ikke ekte venner vil jeg si! Når folk ikke kan glede seg på andres venner har de et problem! Men lær deg å sette grenser for "vennene". Du sier at de kontakter deg når de trenger noe eller om det er noe du kan hjelpe med! Her må du kunne si NEI. Kan du være ærlig med de du betrakter som dine nærmeste venner? Spørre direkte ut om hvorfor det er slik du oppfatter det nå, misunnelse etc? Endret 7. oktober 2006 av Sukkersøta
Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #15 Skrevet 7. oktober 2006 først og fremst, gratulerer så mye med din suksess! Det ligger hardt arbeid bak, og du fortjener at det går bra når du har ofret så mye! Likevel er det noe som skurrer i mine ører, du virker nedlatende overfor dine venner! De har festet, du har lånt dem penger, du har stilt opp for dem, du har spart, du har lært mye som du gjerne deler med dem, du har evnen til å glede deg over andres fremskritt.... Og så blir du sur på dem fordi de sier at du er heldig som har lykkes? Dette er hovmodig og arrogant! Sannheten er at du er heldig, du er heldig fordi du har lykkes! Sannheten er at suksess skyldes like mye hell, som hardt arbeid. Rett person, til rett tid, på rett sted, med riktig produkt.... hadde en av disse faktorene manglet, så kunne suksessen fort ha blitt til et nederlag! Jeg kjenner mange som har ofret ALT, som hadde kunnskapen, som hadde lokalitetene, som hadde alle forutsetninger, men som likevel har mislykkes fordi tidspunktet ikke var rett og fordi markedet ennå ikke var rede for det de hadde å tilby. Til og med Røkke var på randen av konkurs for få år siden, og ingen kan si at det var fordi han ikke jobbet hardt nok! En kombinasjon av hell og hard arbeid fikk ham på beina igjen... Mange har jobbet hardt, men har falt hardt fordi markedet har snudd.. Hvorfor er ting så annerledes for deg? Du har vært heldig, hvorfor er det så grusomt for deg å innrømme det?
onyx Skrevet 7. oktober 2006 #16 Skrevet 7. oktober 2006 Og til deg NEFFI, sjalusi og misunnelse oppstår når folk tror man blir rik av å starte for seg selv. Slik er det sjelden, hvertfall ikke på mange år!! Men når det ikke hjelper å forklare folk at man nødvendigvis ikke er noe annerledes enn før, så hjelper det ikke da... Forøvrig synes jeg du virker ganske dømmende.. innlegget mitt var vel ikke langt nok til at du kunne bedømme hele situasjonen! ← Vel, jeg har årelang erfaring med gründere, så jeg vet faktisk utmerket godt at man ikke nødvendigvis blir rik av å starte for seg selv. Hvor har jeg skrevet at jeg trodde det?? Jeg vet også at alle gründere ofrer MYE, deriblant samvær med venner og familie. Noen gründere har også tendenser til å bli beserwissere og mangler forståelse for at ikke alle kan/vil/har mulighet til å gjøre som dem. Og jeg VET også at HELL er nødvendig for å lykkes, så ja, du er heldig, men det betyr ikke at du ikke har jobbet hardt. Og i løpet av disse årene så har ikke du forandet deg i det hele tatt? Og alle andre er sjalu og misunnelig? Tja... ?
Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #17 Skrevet 7. oktober 2006 Det er når det går godt man lærer å kjenne sine venner. Når det går dårlig er de der for å trøste, men hvorfor? Er det for for at andres ulykke er så mye lettere å bære enn andres lykke? Andres ulykke gjør at en selv føler seg bedre, mens andres lykke er verre å takle. Kanskje det er noe der? ← Mange vennskap bygger på det å holde sammen i trange tider, støtte hverandre gjennom tykt og tynt... eller bare tynt??? Ja - det er ofte enklere å være der for en som sliter, enn for en som har suksess. En blir så liten selv da liksom - føler kanskje at en da ikke har noe å gi, at den suksessfulle ikke trenger en lenger. Så det kan hende det er noe i det også - at vennner ikke nødvendigvis forsvinner som følge av jantelov og sjalusi, men fordi en ikke føler seg til noe nytte lenger..... Vi mennesker er rare
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2006 #18 Skrevet 8. oktober 2006 Synes det bare hørres ut som om du skryter av deg selv jeg. Er nok en god grunn til at de har forsvunnet,men at du selv ikke ser det sånn.
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2006 #19 Skrevet 8. oktober 2006 Synes det bare hørres ut som om du skryter av deg selv jeg. Er nok en god grunn til at de har forsvunnet,men at du selv ikke ser det sånn. ← Obs!!! Apropos jantelov..... Trådstarter - ikke bry deg om denne, men fortsett å være stolt av det du har oppnådd. Hadde flere av oss Ola Dunker vært som deg, kunne vi klart oss fint uten oljemilliardene.. Men her sitter vi på bjerget og slenger dritt til de som skaper produktivitet i landet vårt. Typisk norsk å være sjalu.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå