RaGnA Skrevet 21. januar 2003 #1 Skrevet 21. januar 2003 heisann! begynnte å diskutere dette med min mann, i går. Hva tror dere ligger bak alle disse tragiske dødsfallene i det siste ? har hørt at en del av disse, faktisk er en reaksjon på utroskap... ? hva tror dere? RaGnA
Gjest Anonymous Skrevet 21. januar 2003 #2 Skrevet 21. januar 2003 Det kan det være mange grunner til, og som oftest er det familiefaren som dreper familien sin og seg selv til slutt, veldig sympatisk gjort! :evil: Jeg mener at uansett hva som er problemet i en familie, så bør drap unngås, og det kan man gjøre, vet at man søker terapi oftere enn det som blir gjort i dag, folk gjør liksom ikke det, har jeg inntrykk av, og da kan det ende med drap... dessuten burde jo kona også være mer obs på hvilken mannstype hun er sammen med, og GJØRE NOE! tvinge mannen til psykolog eller familieterapi!
Gjest Lea Skrevet 21. januar 2003 #3 Skrevet 21. januar 2003 De fleste mennesker har en liten knapp, som ligger temmelig skjult. Men når noen endelig trykker på denne knappen, enten ved å bruke handlinger, tale eller en knyttneve, så skjer det en reaksjon. Noen har denne knappen mer skjult enn andre og reaksjonene kan være alt fra sinne, gråt/sorg til handlinger som ender med drap. Jeg synes ikke at man skal spekulere i enkelthendelser her. Tenk på de som sitter igjen...
lapya Skrevet 21. januar 2003 #4 Skrevet 21. januar 2003 Jeg synes ikke at man skal spekulere i enkelthendelser her. Tenk på de som sitter igjen... Helt enig! Ikke la dette bli en tråd med mange tråder om hva og hvorfor! La dette temaet ligge...Slike ting kan bare ikke forklares..ihvertfall ikke av oss menige som bare leser/hører om dette.
Gjest Anonymous Skrevet 21. januar 2003 #5 Skrevet 21. januar 2003 Vi må aldri bli sånn at vi IKKE tenker at hva og hvorfor dette skjer, det er naturlig at vi mennesker lurer på hva som skjer oppi hodene til mordere, og jeg har ei venninne selv, som er utsatt for en kjæreste som har truet henne og ungene på livet, så vi må ikke være redd for å diskutere dette, jeg synes vi har rett til å diskutere dette, fordi det er et samfunnsproblem som folk trenger opplysninger og kunnskap om. Mange vet ikke hva de skal gjøre hvis de hører om ei venninne som blir utstatt for trusler og vold fra sin mann, derfor må vi ikke tabubelegge dette! Jeg bryr meg så mye jeg kan om dette, og føler at jeg ikke gjør nok også, men hva skal man gjøre?
Gjest Anonymous Skrevet 21. januar 2003 #6 Skrevet 21. januar 2003 Vi må aldri bli sånn at vi IKKE tenker at hva og hvorfor. Mange vet ikke hva de skal gjøre hvis de hører om ei venninne som blir utstatt for trusler og vold fra sin mann, derfor må vi ikke tabubelegge dette! Jeg bryr meg så mye jeg kan om dette, og føler at jeg ikke gjør nok også, men hva skal man gjøre? Det jeg mente var at skal dette bli en konstruktivt debatt bør ikke alle komme med en masse synsing utifra intet. Håper du kan få noen vettuge innlegg fra noen som har erfaring og kanskje noen gode råd iforhold til dette med voldstrusler o.l.....Dette bør selvfølgelig ikke være et tabu emne men, håper bare at det blir trådd varsomt når det gjelder slike ting som dette. Jeg har masse livserfaring og har selvfølgelig tanker rundt det du lurer på men, siden jeg aldri har erfart hvordan dette arter seg synes jeg heller ikke jeg bør komme med noen "lure" råd og innspill.
Usikker Skrevet 21. januar 2003 #7 Skrevet 21. januar 2003 Noen har denne knappen mer skjult enn andre og reaksjonene kan være alt fra sinne' date=' gråt/sorg til handlinger som ender med drap[/quote'] Nå er det vel en kjennsgjerning at det oftest er menn som foretar den grusomme handlingen. Jeg har ofte tenkt på hvorfor - hvorfor ty til så drastiske "midler"???? Hørte en fag-mann på psykiatri uttale seg på TV i kveld: - mange menn er redd for å "miste maska" - undertrykker følelser, kanskje de ikke "får lov" til å gråte, vise at de er redde - nøler med å søke hjelp, det være seg hos profesjonelle eller familie/venner - menn skal være "de sterke" - for å "skåne" de nærmeste (kone/barn) så tar de disse med seg i døden (de tror at dette er den beste løsningen) Tenk om noen av de personene som har begått disse handlingene kunne turt å spørre om hjelp. Jeg er sikker på at i mange tilfeller så ville liv vært spart. Jeg tror at dagens samfunn er for "kaldt". Vi maser og stresser og kaver rundt. Tar oss ikke tid til den menneskelige kontakten som jeg anser for å være livs-viktig! Vi tør ikke "avsløre" våre svakheter - derfor tror "alle" at alle har det bra. Fasade er viktig............ Vi er så slitne av alle krav som stilles - både på jobb, fritidsysler og når vi er hjemme. Det er ikke nødvendig å være "hot" hele tiden. Det er lov å være blid - men, det er jammen lov å være lei seg også. Gjensidig respekt for hverandre - for hverandres valg - for hverandres meninger og måter å leve på! Det tror jeg er viktig, fryktelig viktig. På den måten vil vi ikke føle oss "utenfor" om vi velger en annen løsning enn flertallet! 8)
Gjest Laila Skrevet 21. januar 2003 #8 Skrevet 21. januar 2003 - Skal ikke begi meg utpå spekulasjoner, men bare gjengi et utsagn jeg hørte i debatten på tv ikveld: "Heller døden enn psykologen" -til ettertanke! Og enda en ting:- Hvorfor er det kvinner og barn som må bures inne- på krisesenter - og ikke den som utøver vold??
Mirabella Skrevet 21. januar 2003 #9 Skrevet 21. januar 2003 Hvorfor enkelte dreper har jeg ingen spesiell formening om..bortsett fra at det kan være en grunn at enkelte menn ser på sin familie som sin "eiendom" osv(som psykologer har sagt) Jeg har imidlertid lyst til å si noe om "hjelpeapparatet" i disse "små samfunnene".(Egentlig stille spørsmål) Er det alltid så bra å bo på steder der "alle kjenner alle", der alt er gjennomsiktig? Der alt skal se perfekt ut på utsiden, der den minste lille ting vekker oppmerksomhet, der sladder er "hverdagskost"...Og altså; hvor enkelt er det å oppsøke et hjelpeapparat der f.eks naboen er "terapeuten" eller kanskje t.o.m en i slekta? Eller hvordan føles det å oppsøke hjelp når man må gå forbi f.eks nyssgjerrige sladrekjerringer på venterommet? Eller der det er lang reisevei for å få hjelp? Hvor stor tillit har man til det lokale politi, helsevesen? Joda, man har taushetsplikt, men.... Jeg tror terskelen for å oppsøke hjelp på bygda er langt høyere enn i (de store)byene.... Mitt svar på disse spørsmålene er at man kanskje bør se litt nærmere både på lokaliseringen og ressursene(bemanningen) hos hjelpeapparatet. Og ikke bare tenke penger.... Mirabella
Tusenfryd Skrevet 22. januar 2003 #10 Skrevet 22. januar 2003 http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic.php?t=22203 Husker dere denne debatten fra noen dager siden? Der vi ser at det finnes folk som mener at for menn å vise følelser ved å gråte er umandige. Dette for å følge opp det usikker skriver om det kalde og harde samfunnet vi lever i. Jeg mener ikke nødvendigvis at du dreper hvis du ikke gråter... misforstå meg rett, men at vi må tillate mer følelser og det å slippe ut damp i ny og ne, vel, jeg tror ikke vi skal ikke se bort fra betydningen av det. Det er ikke rart det kan bli for mye for noen og enhver...
Linemor Skrevet 22. januar 2003 #11 Skrevet 22. januar 2003 Det er mye som kan skje i en familie som ingen andre vet om. kan jo være sjalusi som ligger bak. si den ene var utro den andre sjalu. akkurat som hun på den hytta som vel ønsket og gå i fra, den andre orker ikke tanken på og ikke eie den andre lenger. det som overrasker meg mest med alle de familietrgediene som har skjedd er at den som drepet dreper barna også. de dreper sine egne barn og det klarer jeg ikke og fatte. kan skjeønne at man kan krangle med partneren og ting kan gå over styr, det skal ikke gjøre det, men det kan sikkert skje og man kan angre på det etterpå, men disse familimasakerene virker mer planlegte. det finnes mange grunner til at de som bor sammen krangler, og jeg håper at det i hverfall har vært noe på¨forhånd, sånn at folk ikke bare skyter i hjel hverandre uten og vite hvorfor. Hvis sambo hadde vært utro, tror jeg at jeg hadde reist fra han, men jeg hadde da ikke giddet og tatt livet av både han og meg. eller barna våre, det er vel ikke barnas feil at den du lever med er utro. men det er vel ikke godt og si hva som ligger bak, de som var der da det skjedde er jo døde. jeg håper dattern som er igjen får den hjelpen hun trenger og at hun har et godt nettverk rundt seg. hun må jo være i sjokk.
Gjest Anonymous Skrevet 22. januar 2003 #12 Skrevet 22. januar 2003 Man må huske på at menn ogkvinner er skapt forskjellige, og tenker litt forskjellig, derfor er det sånn at det er og blir et nederlag for mange menn å søke hjelp, de vil ikke søke hjelp, de vil være sterke, og vise at de kan ordne opp i problemer selv, og jeg tror jeg vil si til samtlige menn som leser dette, så vil jeg si at vi kvinner ser det ikke som en skam og dumt at man søker hjelp for sine problemer, vi kvinner vil aldri se på en som som svak hvis han gjør dette, men derimot en mann som viser ansvar og er villig til å forbedre ting! jeg synes dette budskapet må bli spredt til alle menn! Det er ikke samfunnet som er kaldt som gjør det sånn at noen dreper kona og ungene sine tror jeg, i det hele så bunner det i psyken til personen som gjør dette, som befinner seg i en tilstand vedkommende må ha hjelp og innse det! Det er oftest menn med " verdensmester" holdning som kan ha ekstra store problemer med å oppleve motgang i livet, og det bør kvinner være obs på, de må være obs på hva slags mann de EGENTLIG gifter seg med.
Gjest Anonymous Skrevet 24. januar 2003 #13 Skrevet 24. januar 2003 Jeg har min egen lille teori om hvorfor disse mennene tar livet av hele familien sin....altså også barna. Dette bygger jeg også på den erfaringen jeg selv har gjort meg. Jeg tror nemlig at når noe "krenker" disse mennene - altså det at familien i deres syn vil bli "ødelagt"(uansett hva dette skyldes)så ser de ingen vits i at denne familien skal kunne fortsette...Da er liksom hele meningen med livet og familien, tilværelsen borte for de....de ser seg selv som den store "familiebyggeren". Hvorfor skal man fortsette noe(innbefattet livet til de andre familemedlemmene) som er ødelagt....? Det er omtrent som å bygge et korthus. Når et kort faller så er hele opplegget ødelagt... Dette var kanskje en litt for enkel forklaring, men...Bygger vel også litt på "eiendomssynspunktet".. Mirabella
Mirabella Skrevet 24. januar 2003 #14 Skrevet 24. januar 2003 Jeg svarte utifra min egen erfaring her, men har nå lest at også bl.a psykolog Isdahl vel snakker om noe av det samme. Mirabella
Gjest Anonymous Skrevet 25. januar 2003 #15 Skrevet 25. januar 2003 Derfor Mirabella må vi endre holdningen og tankegangen til menn i akkurat slike familiesaker! Det er viktig at de vil oppsøke hjelp og se problemene, og det kan de læres opp til hvis de vil, i stedet for å tenke hele tiden egosentrisk at faller et kort, så faller hele stasen... Som regel så får man et varsel om at et kort vil falle, f.eks at det vakler og ser ustødig ut, OG DA er det viktig at man søker hjelp, og ikke bare håpe at kortet vil holde litt til, og gjør det ikke det, så er alt ødelagt...... En familie mann vil ikke plutselig dra frem hagla og si at ja nå greier jeg ikke mer! Man vil , hvis man er oppmerksom nok, se små tegn på at mannen er psykisk ustabil! Familien må også ta litt skyld for at mannen drar frem hagla plutselig, synes jeg, de skulle tvunget ham til å gå til samlivsterapi eller noe sånt? Kanskje kona ikke tør å si i mot ham?
Mirabella Skrevet 25. januar 2003 #16 Skrevet 25. januar 2003 Derfor Mirabella må vi endre holdningen og tankegangen til menn i akkurat slike familiesaker! Det er viktig at de vil oppsøke hjelp og se problemene, og det kan de læres opp til hvis de vil, i stedet for å tenke hele tiden egosentrisk at faller et kort, så faller hele stasen... Som regel så får man et varsel om at et kort vil falle, f.eks at det vakler og ser ustødig ut, OG DA er det viktig at man søker hjelp, og ikke bare håpe at kortet vil holde litt til, og gjør det ikke det, så er alt ødelagt...... En familie mann vil ikke plutselig dra frem hagla og si at ja nå greier jeg ikke mer! Man vil , hvis man er oppmerksom nok, se små tegn på at mannen er psykisk ustabil! Familien må også ta litt skyld for at mannen drar frem hagla plutselig, synes jeg, de skulle tvunget ham til å gå til samlivsterapi eller noe sånt? Kanskje kona ikke tør å si i mot ham? Jeg tror vel kanskje heller ikke at mannen plustelig tar fram hagla...men at det er SÅ enkelt å ta med seg en gjenstridig mann til samlivsterapi eller noe sånt tror jeg dessverre ikke. Da vil det antagelig være lettere å få med seg et sta esel..... At kona ikke tør å si imot, hvem vet vel hvor OFTE hun har sagt ifra?? Og hvor lett er det å snakke med "tause menn"... Jeg har erfaring på detområdet. Mirabella
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå