25-års-krisa

[Gjest gjesta]

Ja! Og har det litt enda.. Var grusomt de første månedene. Ville ikke tenke på det engang. Fortrengte et såpass at når noen spurte hvor gammel jeg var sa jeg 24.

Følte meg for gammel. Satt der etablert, skilt, to barn og 25. Hvor ble ungdomstiden av? Den som alle andre hadde?

Sukk

[TheHairyToothfairy]

Jeg tror faktisk jeg hadde det. Følte meg temmelig forbigått av verden, og det føltes mye mer som jeg var 60. Hen ble tiden av, lissom? Og så følte jeg meg så utrolig dum i ettertid fordi jeg hele tiden hadde gått og ønsket meg noe annet mens jeg faktisk hadde hatt det veldig bra og en hel del masse muligheter som bare ble liggende.

Og litt bitter på de tingene som gikk til helvete og hjem igjen, som jeg ikke kunne styre eller manipulere selv.

[Gjest Gjest]

Har aldri hørt om 25 års krise i mitt 41årige liv! Dersom dere føler en krise brygge fordi dere ikke er der dere "burde" være i en alder av 25 (ler) foreslår jeg at dere slutter å la tiden være herre over deres liv! Leg fra deg mobilen og log deg ut av MSN for flere dager av gangen. Hva tror dere dere går glipp av? En ting er å være en del av livsstrømmen, noe helt annet å melde seg frivillig inn i rotteracet!

[Gjest Neffi]

Har aldri hørt om 25 års krise i mitt 41årige liv! Dersom dere føler en krise brygge fordi dere ikke er der dere "burde" være i en alder av 25 (ler) foreslår jeg at dere slutter å la tiden være herre over deres liv! Leg fra deg mobilen og log deg ut av MSN for flere dager av gangen. Hva tror dere dere går glipp av? En ting er å være en del av livsstrømmen, noe helt annet å melde seg frivillig inn i rotteracet!

←

Bra sagt!

[Gjest Gjest]

Hører folk snakker om 25-års-krisa. Noen her som har hatt det? Og hvordan opplevde dere det? Fyller 25 år om noen måneder jeg da...

←

Er det blitt det og nå`?

ja noe skal man bekymre seg om.

KRISE? 25 år og står på kanten til å leve og se verden. Det er jo ingen alder.

jeg bloir helt matt. krisa kommer ved 40 og 50

[Gjest gjesta]

Er det blitt det og nå`?

ja noe skal man bekymre seg om.

KRISE? 25 år og står på kanten til å leve og se verden. Det er jo ingen alder.

jeg bloir helt matt. krisa kommer ved 40 og 50

←

Mhm. Bra noen har oppkriften på livet

[Gjest gjest1]

Hvordan kan noen si sikkert at det ikke finnes en 25-års krise? Må man være 40 - 50 for å oppleve en krise?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde 20-års krise. Jeg var fysisk dårlig i ukesvis før bursdagen min. Tanken på at jeg ikke lenger skulle være tenåring var helt forferdelig!

Da jeg ble 25 var det ikke SÅ ille, faktisk.

Da jeg ble 30 var det hakket verre.

Nå er jeg 33 og har begynt å grue meg til 35.

Man bør liksom ha vært vel etablert i noen år når man blir 35, og jeg har jo samboer, greit nok, men vi har ikke barn. Og skal ikke ha heller, noe jeg tror vil være med på å gjøre bursdagsfeiringene sårere enn de behøver...

[Gjest Neffi]

Jeg hadde 20-års krise. Jeg var fysisk dårlig i ukesvis før bursdagen min. Tanken på at jeg ikke lenger skulle være tenåring var helt forferdelig!

Da jeg ble 25 var det ikke SÅ ille, faktisk.

Da jeg ble 30 var det hakket verre.

Nå er jeg 33 og har begynt å grue meg til 35.

Man bør liksom ha vært vel etablert i noen år når man blir 35, og jeg har jo samboer, greit nok, men vi har ikke barn. Og skal ikke ha heller, noe jeg tror vil være med på å gjøre bursdagsfeiringene sårere enn de behøver...

←

Hvem har fortalt deg alt du MÅ väre?

[Malama]

Jeg hadde den der når jeg ble 22 jeg.

Da var det "ikke noe mer å strekke seg etter".

Når du er 6 vil du GJERNE bli 7, og få begynne på skolen (ehh, var 7 når jeg begynte der) når du er 9 vil du gjerne bli 10, tenk TO TALL ialderen. Du vil gjerne bli tretten, for all del femten for å ikke være fjrotiss lenger, 16 for å være "lovlig", 18 for det er jo STORT, 20 er jo "voksent" og 21 er "myndig selv etter pappas standard, og gammel nok til alle "aldersgrenser".

22 var bare... et år eldre. (og min bror uttalte akkurt det samme da han ble 22 er par år senere...)

Det gikk fort over da, og jeg har den dag i dag ikke noe problem med å være 27, å bli 25 merka jeg lite av, og slett ingen "krise". (vel og merke slet jeg litt med å bli 27 iden grad at jeg ikke helt registrerte at jeg ble 26, så jeg glemte liksom at jeg var det (den dgen ble aldri feira fordi farfar ble begravet dagen før, jeg hoppa bare over 26 årsdagen min, og trodde på en måte at jeg enda var 25, derfor var det rart å bli 27)

Noen har "22-års krise" og noen har det ved 25. Noen har det når de blir 40 eller 50, og noen sikekt når e blir 90, og noen leve hele livet uten å sørge over å bli "end ett år eldre" foddi det tross alt er langt bedre enn alternativet

vi er alle forskjellige, og slett ikke alle får de samme "krisene" nei.

[Colargol]

25-års krisa for meg:

-å tenke fy..f hvor fort årene har gått, jeg var jo 20 i går

-shit, det er bare 5 kjappe år til jeg er 30 og gammal

-mamografi begynner å bli en tradisjon

-å bli spurt om leg er en forbigått tid og en etterlengtet drøm

-sex er noe man tenker mer over, man gjør ikke lenger hva som helst med hvem som helst (ikke at jeg var så billig før heller da men..)

-man ser ikke på det å få barn som en ting langt langt borte

-folk spør ofte hva man er utdannet til, ikke hva man studerer

-å gjøre husarbeid er mer enn noen gang et ork

-menn under 27-28 har blitt for unge

-mamma har slutta å ringe hver dag for å høre hvordan det går

-jeg må stå til ansvar for det jeg sier og gjør ALTID

-man kan ikke gå på epleslang og sukererterslang i naboens hage mer

Sikkert litt overdrivelser og også masse jeg har glemt men

Faen, jeg blir 25 om 3mnd

[aline]

er 32 og har ikke hatt en eneste alderskrise enda jeg, takk og lov.

jeg har da alltids masse jeg ikke har gjort, men siden jeg bare er 32, så har jeg plenty tid til å gjøre masse enda, både av gamle ønsker og nye.

har heller aldri hørt om 25-årskrisa før, men 30-års krisa ble jeg kraftig advart om..

og det skjedde en endring når jeg ble 30, men for meg var den positiv og ikke på noen måte noen krise.

jeg følte at det ble løftet stein fra skuldrene mine den dagen jeg ble 30, mange ting falt på plass og jeg fikk ett helt annet og bedre forhold til meg selv. begynte å ta tak i endel ting og prioritere litt annerledes.

og jeg har funnet ut at dersom jeg ser på årene i snuppa-(niesa mi på snart tre)år, så er det egentlig sinnsykt lenge til jeg er 40, ikke at jeg ser på det som noen krise å bli førti, men det er lengre til uansett når jeg tenker i snuppa-år.

jeg kunne alltids sett at det bare er 8 år til jeg blir 40, og det går nok fort, hjelp... men om åtte år er snuppa 11 år!!!! og DET er jo sinnsykt lenge til, hun er jo bare tre!

[Gjest Neffi]

25-års krisa for meg:

-å tenke fy..f hvor fort årene har gått, jeg var jo 20 i går

-shit, det er bare 5 kjappe år til jeg er 30 og gammal

-mamografi begynner å bli en tradisjon

-å bli spurt om leg er en forbigått tid og en etterlengtet drøm

-sex er noe man tenker mer over, man gjør ikke lenger hva som helst med hvem som helst (ikke at jeg var så billig før heller da men..)

-man ser ikke på det å få barn som en ting langt langt borte

-folk spør ofte hva man er utdannet til, ikke hva man studerer

-å gjøre husarbeid er mer enn noen gang et ork

-menn under 27-28 har blitt for unge

-mamma har slutta å ringe hver dag for å høre hvordan det går

-jeg må stå til ansvar for det jeg sier og gjør ALTID

-man kan ikke gå på epleslang og sukererterslang i naboens hage mer

Sikkert litt overdrivelser og også masse jeg har glemt men

Faen, jeg blir 25 om 3mnd

←

Hm.. mamografi??

Selv jobbet jeg da jeg var 25 - og folk lurte alltid på hva jeg studerte

[Gjest Gjest]

Ja, hva er 25 års krisa? jeg er blitt 26, ikke hatt noen "alderskrise" enda hvertfall...

[Gjest Tanita]

25-årskrise har jeg aldri hørt om, og jeg opplever ingen krise - føler ikke at jeg har dårlig tid, selv om jeg ikke har barn og ikke er gift. Det er så mye mer i livet enn bare det, og jeg nyter det så godt jeg kan! Man er ikke gammel for om man er 25, det er ungt!

[Gjest Bjørnsdatter]

Høh? Krise?

[Annie]

Hadde ingen krise i 20 årene. Heller ikke da jeg fyllte 30. Men da jeg fyllte 35 og for ikke å snakke om da jeg fyllte 36 var krisen total!! Neste år blir jeg 39 og det plager meg ikke i det hele tatt.

[Gjest Emera]

Hadde ingen krise i 20 årene. Heller ikke da jeg fyllte 30. Men da jeg fyllte 35 og for ikke å snakke om da jeg fyllte 36 var krisen total!! Neste år blir jeg 39 og det plager meg ikke i det hele tatt.

←

Takk, du ga meg håp!

Emera, 37.

[Daria]

Jepp, jeg hadde en 25-årskrise Den var ikke lang, men den var der... Det var noe med følelsen av å være virkelig voksen -nærmere 30 enn 20 -og jeg var ferdig utdannet to år før, man hadde ennå ikke lykkes i å få en relevant jobb, singel og barnløs (hadde alltid sett for meg -som man gjerne gjør nåpr man er liten -at 25 var den magiske få-barn-alderen...). Og det hjalp jo ikke med alle kommentarene om at jeg var a) halvveis til 50 eller b) et kvart århundre...

Det er selvfølgelig lett å le av det når man ser det utenfra -isolert sett er man på ingen måte gammel når man er 25 -men det er i den alderen mange etablerer seg, man blir etterhvert ferdig med studiene og skal ut i arbeidslivet, kort sagt det er et tidspunkt i livet hvor det skjer mange og store forandringer, og at man får en reaksjon i forhold til det er egentlig ikke så rart.

[Hobgoblin]

Jeg hadde ikke 25-årskrise, men kjenner folk som hadde det. Og det var visst hardt!

Det virker som om krisene dreier seg om spriket mellom hva man tror er normen, og det man opplever sitt liv som. Og selvom "alle" sier at man ikke skal bry seg med hva "andre" forventer, så er det jo en grunn til at folk FÅR kriser! Det er faktisk vanskelig for mange å unngå og måle seg med "andre", og være fornøyd med det livet de har....

Men jeg satser nå friskt på å unngå 30-årskrise om 2 år!