25-års-krisa

[animelona]

Hører folk snakker om 25-års-krisa. Noen her som har hatt det? Og hvordan opplevde dere det? Fyller 25 år om noen måneder jeg da...

Endret 7. oktober 2006 av animelona

[Arwen]

Faktisk så hadde jeg det ja dumt når jeg tenker på det nå, men i fjor nektet jeg å feire bursdagen min. Vi hadde bursdagfest for mannen som har bursdag ti dager før meg, men jeg nektet å feire meg samtidig.

Utrolig dumt egentlig.

[animelona]

Jeg har tenkt en del på om livet mitt er slik det burde være og om jeg har valgt riktig jobb og sånne ting i det siste. Kanskje det er en påbegynnende 25-års-krise?

[Arkana]

Jeg hadde ingen 25 års-krise, ikke samboeren min heller. Det var en bursdag som de andre, ikke annerledes enn da jeg fylte 24 eller 26. Tror ikke jeg får noen 30 års-krise om to år heller.

[Arkana]

Jeg har tenkt en del på om livet mitt er slik det burde være og om jeg har valgt riktig jobb og sånne ting i det siste. Kanskje det er en påbegynnende 25-års-krise?

←

Nei, det trenger det vel ikke å være. Det er jo naturlig at man tenker over og evalurerer livet sitt. Sammenligner seg med andre og tenker over hvor man er i forhold til "plan" og i forhold til drømmer og ønsker man hadde tidligere i livet.

[Gjest Neffi]

Ingen 25-års krise her iallefalll

Tror min förste krise kommer ved fylte 40 år

[Gjest Sabia]

Jeg hadde!! For jeg var jo 25 - snart 30, snart 50, snart 70 - snart død!!! Helt teit - I know, men jg førlte plutselig hele livet rant ut mellom fingrene mine.. Men det gikk over altså. Men 35 var ikke noe kult å bli! Nå blir jeg snart 30 men lukter ingen krise enda heldigvis!!

[Cata]

Jeg hadde også. Jeg var ferdig med utdanningen, hadde fått jobb og trodde jeg var dømt til å bli der jeg var resten av livet.

Det ble ikke helt sånn, nei.

[Gjest niomi]

Jeg hadde!! For jeg var jo 25 - snart 30, snart 50, snart 70 - snart død!!!  Helt teit - I know, men jg førlte plutselig hele livet rant ut mellom fingrene mine.. Men det gikk over altså. Men 35 var ikke noe kult å bli! Nå blir jeg snart 30 men lukter ingen krise enda heldigvis!!

←

Slik hadde jeg det, også, men for meg kom det når jeg fyllte 21. Jeg var eldst i verden!!! Alt var over da. Ingenting å se fram til lenger (18-årsdagen - lappen. 19-årsdagen - vente på 20-årsdagen. 20-årsdagen - kjøpe sprit) Men kom da over det, og her er jeg - 28 år, og syns jeg bare blir mer og mer ungdommelig.

[Gjest Fruktfat]

For jeg var jo 25 - snart 30, snart 50, snart 70 - snart død!!!  Helt teit - I know, men jg førlte plutselig hele livet rant ut mellom fingrene mine..

←

uff, jeg har det litt sånn... fyller 25 nå i midten av oktober, og synes det er fælt, føler meg gammel...

jeg er ferdig utdannet, har jobbet i mange år, har samboer, hus, bil og bikkje, men skal begynne på en ny utdannelse, dvs lite penger i flere år framover, lenge til vi får barn, sambo er 9 år eldre og blir "veldig" gammel før vi får barn. skulle ønske jeg var 20 igjen.

[Gjest Blanca]

Ja, jeg hadde en liten krise da jeg var rundt 25 år. Levde veldig uforpliktende og kanskje litt utagerende før den tid, og kjente etterhvert at det livet jeg levde ikke førte til noe og jeg måtte tenke på å finne en annen vei i livet mitt. Samtidig var jeg livredd for å miste det livet jeg hadde på det tidspunktet. Det ble en tid med mye grubling og slit men jeg fant ut av det etter hvert.

Opplevde ingen krise rundt 30; jeg hadde roen og veien klar da.

[Pauline]

Slik hadde jeg det, også, men for meg kom det når jeg fyllte 21. Jeg var eldst i verden!!! Alt var over da. Ingenting å se fram til lenger (18-årsdagen - lappen. 19-årsdagen - vente på 20-årsdagen. 20-årsdagen - kjøpe sprit) Men kom da over det, og her er jeg - 28 år, og syns jeg bare blir mer og mer ungdommelig.

←

En da, og neste da jeg fylte 41 nettopp. Ingen 25 års krise, 30 eller 40 faktisk.

[Gjest Gjest]

Jeg fyller 25 om et par måneder, og det er ikke så gøy.... Tenker på at ungdommen er i ferd med å forsvinne. Det er jo liksom nå alle sier at skal være den beste tiden av livet, og tingenes tilstand tatt i betraktning er det jo bare jævlig deperimerende Ja, jeg har en høy utdanning med toppkarakterer, men er det egentlig det jeg vil? Samtidig så får jeg jo nå hele tiden slengt i trynet at "skal ikke du gifte deg og få barn snart da, hmm?" Så lett er det da for faen ikke, føler jeg er en gammal peppermø. Gah.. Og så gammel at mulighetene er i ferd med å forsvinne, snart er jeg for gammal til det aller meste.

[Gjest Sue-Ellen, 34]

Hører folk snakker om 25-års-krisa. Noen her som har hatt det? Og hvordan opplevde dere det? Fyller 25 år om noen måneder jeg da...

←

Disse krisene kommer gjerne hvert 5.te år. Din neste krise er altså om 5 år, og min om ett...

Vi blir alle eldre, de av oss som ikke dør før vi bli eldre.

Vi kan feire det, eller vi kan få kriser.

[Gjest gjest1]

Jeg hadde min for fire år siden, da jeg var 24. Regner nå med at jeg slipper 30-årskrise.

[Gjest Emera]

Jeg hadde!! For jeg var jo 25 - snart 30, snart 50, snart 70 - snart død!!!  Helt teit - I know, men jg førlte plutselig hele livet rant ut mellom fingrene mine.. Men det gikk over altså. Men 35 var ikke noe kult å bli! Nå blir jeg snart 30 men lukter ingen krise enda heldigvis!!

←

Akkurat sånn har jeg tenkt og. Ikke ved 25, men ved 30. Og det sitter i litt ennå, faktisk. Det var som om jeg fikk et plutselig møte med min egen dødelighet da jeg fylte 30. I tjueåra skulle jeg "leve evig..."

Nå synes jeg det går så fort. Plutselig er jeg 37, så 40, 50, 60, 70... Kan bare bestille kiste med en gang, liksom.

Vi er så fokusert på ungdom her i vesten. Etterpå så er man gammel og avfeldig, og det er ikke noe igjen å se fram til, virker det som. Det er jo bare tull, og jeg prøver å være bevisst på at jeg (forhåpentligvis...) ikke har kommet halvveis i livet mitt ennå.

[Gjest Virvel]

Jeg hadde både 18-årskrise, 19-årskrise, 20-årskrise og 21-årskrise, så jeg håper jeg har gjort meg ferdig for en god stund fremover.

[Gjest Kanelia]

25 gikk bra, det var verre å bli 30... men det gikk bra det også

[*melis*]

Slik hadde jeg det, også, men for meg kom det når jeg fyllte 21. Jeg var eldst i verden!!! Alt var over da. Ingenting å se fram til lenger (18-årsdagen - lappen. 19-årsdagen - vente på 20-årsdagen. 20-årsdagen - kjøpe sprit)

←

Huff ja, slik har jeg det også av og til, og jeg er 20. Det er liksom ikke noe å glede seg til etter fylte 20. Bli ferdig utdannet? Bli gift? Få barn? Ingen av disse tingene er noe jeg ser så veldig frem til må jeg innrømme, for meg er disse tingene forbundet med det å bli gammel og kjedelig. Og når man i tillegg opplever at venner allerede begynner å etablere seg og plutselig befinner seg på et annet stadium i livet enn seg selv, så er det ikke alltid like gøy å være 20 heller.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke jeg hadde noen krise da jeg var 25, men så var jeg også i gang med det studiet jeg VILLE etter å ha brutt opp med "mitt gamle liv" to-tre år før. Det eneste jeg merket noe til var at jeg var engstelig for å forbli singel - jeg hadde til da ikke hatt noen langvarige eller spesielt bra forhold, og regnet med jeg kom til å bli en sær gammel tante. Men på slutten av året møtte jeg han jeg bor sammen med nå, fire år etter. Sær har jeg blitt, dog, men det lå nok i kortene uansett

Generelt trivdes jeg kjempegodt med å være 25 - ung, men ikke så usikker som da jeg var 20, student, men ikke helt despe-heisa...