delt foreldrerett vs delt foreldre ansvar

[Gjest Anonymous]

Kan noen forklare meg forskjellen på disse to

og hva det innebærer ved ett brudd å ha delt foreldrerett?

På forhånd takk.

Kari.

[Gjest Sissi]

Så vidt jeg vet er det ingen forskjell. Det man opererer med i barneloven er "felles foreldrea

[Gjest Sissi]

Ups - her gikk det litt fort. Vi prøver igjen: så vidt jeg vet er det ingen forskjell i de begrepene du bruker, men det heter felles foreldreansvar. og - som jeg har sagt i en annen tråd: Felles foreldreansvar har både mor og far dersom de var gift da barnet ble født. Var de ikke det, må det skrives under på en erklæring for at også far skal ha det (mor har det automatisk). Så lenge man bor sammen spiller det liten rolle, men ved brudd innebærer felles foreldreansvar at begge to skal være med på å bestemme store, juridiske ting, så som navneendring, religionsendring og flytting utenlands.

Det andre begrepet man bruker er hovedomsorg og samvær. Ved et brudd kan man avtale at den ene har hovedomsrogen og den andre har samvær. Man må ha del i foreldreansvaret for å ha hovedomsorgen, men man må ikke ha det for å ha samvær.

Man kan også avtale delt omsorg, som betyr at ungen(e) skal bo halve tiden hos hver av foreldrene. Igjen, da må begge ha del i foreldreansvaret.

Håper dette var klargjørende!

[Pappa]

Delt foreldrerett, delt foreldreansvar og felles foreldreansvar er tre forskjellige skrivemåter. De betyr akurat det samme. Jeg har snakket med en advokat i dag, som bekreftet det.

[@lfa]

Foreldrerett og foreldreansvar er det samme, ja...

Foreldreomsorg er derimot noe annet igjen...

12

[Anne]

Begrepet foreldrerett er mer vanlig på folkemunne enn juridisk. I barneloven snakker man om foreldreansvar og foreldreomsorg. Forskjellen på disse er tidligere beskrevet i diskusjonen.

[Gjest Gjest]

Begrepet foreldrerett er mer vanlig på folkemunne enn juridisk. I barneloven snakker man om foreldreansvar og foreldreomsorg. Forskjellen på disse er tidligere beskrevet i diskusjonen.

←

og det er herved opplest og vedtatt: Far får ikke uten videre foreldreansvar. Om ungen trenger en livsviktig operasjon, kan han altså ikke stanse det. Og tro meg, noen fedre ønsker ikke barna sine det beste. Noen tar bidraget fra dem, andre går lenger. Bra at mor kan ha foreldreansvar alene, slik at hun ikke trenger fars godkjennelse for alt mulig. Kanskje hun ble voldtatt, tror du hun vil at far til barnet skal være med og bestemme, selv om han krever det?

[Gjest regine]

Ups - her gikk det litt fort. Vi prøver igjen: så vidt jeg vet er det ingen forskjell i de begrepene du bruker, men det heter felles foreldreansvar. og - som jeg har sagt i en annen tråd: Felles foreldreansvar har både mor og far dersom de var gift da barnet ble født. Var de ikke det, må det skrives under på en erklæring for at også far skal ha det (mor har det automatisk). Så lenge man bor sammen spiller det liten rolle, men ved brudd innebærer felles foreldreansvar at begge to skal være med på å bestemme store, juridiske ting, så som navneendring, religionsendring og flytting utenlands.

Det andre begrepet man bruker er hovedomsorg og samvær. Ved et brudd kan man avtale at den ene har hovedomsrogen og den andre har samvær. Man må ha del i foreldreansvaret for å ha hovedomsorgen, men man må ikke ha det for å ha samvær.

Man kan også avtale delt omsorg, som betyr at ungen(e) skal bo halve tiden hos hver av foreldrene. Igjen, da må begge ha del i foreldreansvaret.

Håper dette var klargjørende!

←

Dette er riktig, bortsett fra setningen jeg har uthevet. Fra 1. januar i år er det slik at dersom mor og far er SAMBOERE så får de også felles foreldreansvar uten å måtte skrive under på det. Det er mulig far i slike tilfeller også må erkjenne farsskap, men gjør han det og bor sammen med mor, så blir foreldreansvaret felles. Det er altså kun der mor og far IKKE bor sammen at far ikke automatisk får del i foreldreansvaret.

[Gjest Gjest]

Dette er riktig, bortsett fra setningen jeg har uthevet. Fra 1. januar i år er det slik at dersom mor og far er SAMBOERE så får de også felles foreldreansvar uten å måtte skrive under på det. Det er mulig far i slike tilfeller også må erkjenne farsskap, men gjør han det og bor sammen med mor, så blir foreldreansvaret felles. Det er altså kun der mor og far IKKE bor sammen at far ikke automatisk får del i foreldreansvaret.

←

[/quote

Kan han da få det i ettertid, og hvordan?

[Gjest Espen32]

Går faren til sak for å få delt foreldrerett får han det dersom han er "skikket" til det. Var hos NAV idag og fikk det bekreftet.

[Far til 2]

Går faren til sak for å få delt foreldrerett får han det dersom han er "skikket" til det. Var hos NAV idag og fikk det bekreftet.

Det er riktig. Det er bare en liten formel sak så får far delt foreldreansvar (også kalt foreldrerett) såfremt han ikke er dømt for alvorlig vold, seksualforbrytelser eller rusmisbruk. Tidligere var det faktisk slik at far bare behøvde sende inn en søknad til Fylkesmannen, så fikk han dette uten problemer.

Mødre som forsøker å nekte oppegående fedre foreldreansvar blir sett på som lite samarbeidsvillige. Om samarbeidet fortsetter å knirke, f.eks. om mor forsøker å begrense barnets samvær, kan far overta omsorgen såfremt han støtter opp om barnets rett til jevnlig samvær med begge foreldrene.

Forøvrig har sissi beskrevet dette med felles omsorg/delt omsorg på en grei måte. Om foreldrene ikke praktiserer felles omsorg (ofte har barnet da like mye samvær med begge foreldrene), så vil bostedsforelder ta avgjørelser som valg av barnehage, skole, etc (såfremt det ikke er snakk om ytterligående religiøse organisasjoner, etc). Uten felles omsorg (dvs kun delt foreldreansvar) kan far fortsatt si nei til at barnet skal flytte utenlands, endre navn, eller andre større avgjørelser.

[Tule]

og det er herved opplest og vedtatt: Far får ikke uten videre foreldreansvar. Om ungen trenger en livsviktig operasjon, kan han altså ikke stanse det. Og tro meg, noen fedre ønsker ikke barna sine det beste. Noen tar bidraget fra dem, andre går lenger. Bra at mor kan ha foreldreansvar alene, slik at hun ikke trenger fars godkjennelse for alt mulig. Kanskje hun ble voldtatt, tror du hun vil at far til barnet skal være med og bestemme, selv om han krever det?

hei

for det forste en livsviktig operasjon kan ike en samversforelder med foreldreansvar stanse uanset

for det andre det er ike alti slik at det er mor som vet best heler. derfor bor det vere slik som barneombudet sier at bege far automatisk foreldreansvar dersom far aksepterer farskapet pa sykehuset uten at mor kan nekte det men man kan senere fradome den av foreldrene som ike utover sit bestemelsesret for barnets beste det i dag er det kun fedre som ike bor samen med mor som ike automatisk har del i foreldreansvaret

hilsen

[Gjest Schell]

og det er herved opplest og vedtatt: Far får ikke uten videre foreldreansvar. Om ungen trenger en livsviktig operasjon, kan han altså ikke stanse det. Og tro meg, noen fedre ønsker ikke barna sine det beste. Noen tar bidraget fra dem, andre går lenger. Bra at mor kan ha foreldreansvar alene, slik at hun ikke trenger fars godkjennelse for alt mulig. Kanskje hun ble voldtatt, tror du hun vil at far til barnet skal være med og bestemme, selv om han krever det?

Slapp av. Om barnets far har voldtatt moren og han blir dømt for det så får han ikke foreldrerett. For de som har vært gift eller samboere når barnet ble født er det automatisk delt foreldrerett. I de tilfelle hvor foreldrene ikke har bodd sammen i det hele tatt må far søke - og han får foreldrerett så sant han ikke er dømt for alvorlig vold, seksualforbrytelser eller rusmisbruk.

[Gjest Gjest]

Går fyllekjøring under rusmisbruk?

[Gjest Gjest]

Går fyllekjøring under rusmisbruk?

Det er ingen automatikk i noe av det som ramses opp her. Det er heller ikke noe krav om at det må foreligge.

Foreldreansvar vurderes individuelt. Kriteriene ovenfor tas med i vurderingen. Men fyllekjøringsdom alene er helt sikkert ikke nok. Det skal mye til for at far taper en slik sak.

Min eks tapte kravet om foreldreansvar på grunn av psykisk ubalanse og trusler.

[Gjest Gjest]

Og tro meg, noen fedre ønsker ikke barna sine det beste. Noen tar bidraget fra dem, andre går lenger.

Det er sant. Og det er tragisk.

Men mitt inntrykk er at det ved vanlige barneavdelinger ikke er noe problem. De kaller ikke inn begge foreldrene når barnet skal undersøkes og behandles. De kaller inn barnet og har fokuset på barnet. I teorien kunne kanskje en av foreldrene nektet behandling? I praksis har jeg ingen erfaring med det.

Innen barne- og ungdomspsykiatrien er det et problem. Der må faren godkjenne henvisningen, og kan forsinke eller stoppe barnets behandling - også når barnet er henvist fordi barnet har symptomer på traumeskader etter å ha vært vitne til vold i hjemmet. Eneste moren da kan gjøre for at barnet likevel skal få nødvendig behandling er å gå til rettsak for at faren skal miste foreldreansvaret. Hvis retten kommer frem til at denne behandlingen er nødvendig for barnet kan han miste foreldreansvaret. Jeg synes det burde vært nok at legene bekreftet at barnet trenger behandlingen - det er det ikke.

[Gjest Gjest_eli_*]

Det er sant. Og det er tragisk.

Men mitt inntrykk er at det ved vanlige barneavdelinger ikke er noe problem. De kaller ikke inn begge foreldrene når barnet skal undersøkes og behandles. De kaller inn barnet og har fokuset på barnet. I teorien kunne kanskje en av foreldrene nektet behandling? I praksis har jeg ingen erfaring med det.

Innen barne- og ungdomspsykiatrien er det et problem. Der må faren godkjenne henvisningen, og kan forsinke eller stoppe barnets behandling - også når barnet er henvist fordi barnet har symptomer på traumeskader etter å ha vært vitne til vold i hjemmet. Eneste moren da kan gjøre for at barnet likevel skal få nødvendig behandling er å gå til rettsak for at faren skal miste foreldreansvaret. Hvis retten kommer frem til at denne behandlingen er nødvendig for barnet kan han miste foreldreansvaret. Jeg synes det burde vært nok at legene bekreftet at barnet trenger behandlingen - det er det ikke.

[Far til 2]

og det er herved opplest og vedtatt: Far får ikke uten videre foreldreansvar. Om ungen trenger en livsviktig operasjon, kan han altså ikke stanse det. Og tro meg, noen fedre ønsker ikke barna sine det beste. Noen tar bidraget fra dem, andre går lenger. Bra at mor kan ha foreldreansvar alene, slik at hun ikke trenger fars godkjennelse for alt mulig. Kanskje hun ble voldtatt, tror du hun vil at far til barnet skal være med og bestemme, selv om han krever det?

Det er sant. Og det er tragisk.

Men mitt inntrykk er at det ved vanlige barneavdelinger ikke er noe problem. De kaller ikke inn begge foreldrene når barnet skal undersøkes og behandles. De kaller inn barnet og har fokuset på barnet. I teorien kunne kanskje en av foreldrene nektet behandling? I praksis har jeg ingen erfaring med det.

Innen barne- og ungdomspsykiatrien er det et problem. Der må faren godkjenne henvisningen, og kan forsinke eller stoppe barnets behandling - også når barnet er henvist fordi barnet har symptomer på traumeskader etter å ha vært vitne til vold i hjemmet. Eneste moren da kan gjøre for at barnet likevel skal få nødvendig behandling er å gå til rettsak for at faren skal miste foreldreansvaret. Hvis retten kommer frem til at denne behandlingen er nødvendig for barnet kan han miste foreldreansvaret. Jeg synes det burde vært nok at legene bekreftet at barnet trenger behandlingen - det er det ikke.

Det er IKKE sant at en forelder med foredreansvar kan forhindre en livsviktig operasjon (dvs at operasjonen ikke gjennomføres og barnet dør) her i Norge. Det har dessverre vært eksempler på at BÅDE MOR og far har forsøkt å stoppe slike operasjoner, men at operasjonene likevel har blitt gjennomført. Det samme gjelder f.eks. ved kreftbehandling.

Det er altså IKKE slik at fedre ikke bør ha foreldreansvar fordi de ikke tenker på barnets beste (mens mødre bør ha slikt ansvar). Uegnethet som forelder er er ganske likt fordelt, og vi snakker om 1000-dels promille av foreldre som vil forsøke å stoppe livsnødvendige operasjoner.

Og selv om noen tydligvis forsøker å beskreve fedre som uegnet og mødre som godt egnet i sine innlegg så er det altså ikke slik i den virkelige verden. I mange tilfeller kan menn være BEDRE egnet til omsorg enn mødre.

Det er som flere sier bortimot umulig å nekte en oppegående far foreldreansvar.

[Gjest Karina]

Jeg har en type som har ei datter på 2 år med ei dame som ikke tillater han å se datra si mere enn 1 gang i uka, å det i kanskje 1 max 2 timer. Avogtil bare noen få minutter. Han jobber 100% som assistent på barneskole 1-4 klasse og sfo, han bor for seg selv... Han har lyst til å ha datra si mere enn det. hva har han krav til, mora sier at om han prøver å ha datra mere enn det han har nå skal ho spre rykter om han som ikke er sanne og gjøre alt så han ikke skal få ha jenta si.

Kan noen hjelpe finne ut av dette?

[AnonymBruker]

Det er IKKE sant at en forelder med foredreansvar kan forhindre en livsviktig operasjon (dvs at operasjonen ikke gjennomføres og barnet dør) her i Norge. Det har dessverre vært eksempler på at BÅDE MOR og far har forsøkt å stoppe slike operasjoner, men at operasjonene likevel har blitt gjennomført. Det samme gjelder f.eks. ved kreftbehandling.

Det er altså IKKE slik at fedre ikke bør ha foreldreansvar fordi de ikke tenker på barnets beste (mens mødre bør ha slikt ansvar). Uegnethet som forelder er er ganske likt fordelt, og vi snakker om 1000-dels promille av foreldre som vil forsøke å stoppe livsnødvendige operasjoner.

Og selv om noen tydligvis forsøker å beskreve fedre som uegnet og mødre som godt egnet i sine innlegg så er det altså ikke slik i den virkelige verden. I mange tilfeller kan menn være BEDRE egnet til omsorg enn mødre.

Det er som flere sier bortimot umulig å nekte en oppegående far foreldreansvar.

Livsviktige operasjoner blir gjennomført her i Norge uten samtykke fra foreldrene. Sånn bør det nok også være.

Allikevel har det vært flere tilfeller der barnet har "trengt" medisinsk behandling hvor en av foreldrene har nektet og lagt til grunn felles foreldreansvar. En sak gjaldt et barn som var mesteparten eller all av tiden sin hos mor. Dette barnet hadde adhd med hyperaktivitet. Bupa var inne i bildet. Mor ville medisinere for konsekvensene for barnet var store. Far nektet. Ergo ingen medisin.