Jens Skrevet 6. oktober 2006 #1 Skrevet 6. oktober 2006 for nummer to?? Har en sønn jeg elsker over alt på denne jord. Den kjærligheten jeg føler for ham, trodde jeg ikke var mulig å føle, før jeg fikk ham. Det jeg lurer på er om det er mulig å føle like mye kjærlighet for neste barn, eller er det en annen form for kjærlighet. Nummer 1 er jo første barn, og veldig spesiellt. Vi snakker om å prøve å få ett barn til, men skjønner liksom ikke att jeg noensinne vil elske dette barnet like høyt som jeg elsker gutten min. Jeg håper selfølgelig att det er mulig! Så, dere med flere barn. Hvordan er det?
Gjest gjesta Skrevet 6. oktober 2006 #2 Skrevet 6. oktober 2006 Jepp det er nok kjærlighet til flere. Du trenger ikke dele den kjærligheten du allerede har, du får ny kvote med neste barn. Dog er det mulig å ha forskjellig forhold og også forskjellige følelser for barna sine, både på godt og vondt. Noen har også beskrevet at de faktisk sliter med dette - at de føler at de er mer glade i ett av barna. Personlig tror jeg ikke det handler om grad av kjærlighet - heller forskjellig forhold.
Gjest Hedda Gabler Skrevet 6. oktober 2006 #3 Skrevet 6. oktober 2006 Hva tror du egentlig, Jens? At vi med flere barn ikke er sååå glad i nummer to og tre?
Hu i Svingen Skrevet 6. oktober 2006 #4 Skrevet 6. oktober 2006 Jeg har ingen barn, men er min mors førstefødte, og det sier hun til meg av og til. Gleden ved å bli mor kom med meg, men jeg vet at hun er akkurat like glad i min lillesøster. Men vi søstrene er forskjellige, og mamma (pappa også selvfølgelig) har spesielle bånd til hver av oss. Kjærlighet kan ikke brukes opp slik jeg ser det.
Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #5 Skrevet 7. oktober 2006 Jeg har om dagen et bedre forhold til min nr 2-fødte, men det handler vel mest om at min 5-åring (eldst) har en løsrivelsesprosess på gang. Er ikke så avhengig av meg mer - skal klare nesten alt selv. Det handler imidlertid ikke om kjærlighet. Kjærlighet har jeg nok av til alle mine! (men jeg hadde samme tanker før jeg fikk nr 2 selv.. Det er ubegrunnet bekymring).
Spoven Skrevet 7. oktober 2006 #6 Skrevet 7. oktober 2006 Faktisk så tenkte jeg også det da jeg ventet nummer to. At jeg elsket min førstefødte så enormt høyt, og at det kunne ikke være mulig å elske det nye barnet like mye. Men da han ble født skjønte jeg ikke hvor jeg hadde fått den tankegangen fra, for jeg elsket ham fra første sekund jeg så ham! Ungene deler ikke på kjærligheten den førstefødte fikk, det er morshjertet som vokser seg dobbelt så stort!
Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #7 Skrevet 7. oktober 2006 Hva tror du egentlig, Jens? At vi med flere barn ikke er sååå glad i nummer to og tre? ← Jepp, slik er det! jeg er selv yngst av fire...
Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #8 Skrevet 7. oktober 2006 Faktisk så tenkte jeg også det da jeg ventet nummer to. At jeg elsket min førstefødte så enormt høyt, og at det kunne ikke være mulig å elske det nye barnet like mye. Men da han ble født skjønte jeg ikke hvor jeg hadde fått den tankegangen fra, for jeg elsket ham fra første sekund jeg så ham! Ungene deler ikke på kjærligheten den førstefødte fikk, det er morshjertet som vokser seg dobbelt så stort! ← Fkk frysninger av det du skrev jeg Spoven, for akkurat sånn opplevde jeg det også. Har to små, og føler meg nesten som en bedre mamma etter at nummer to kom fordi hjertet mitt rett og slett har blitt enda større!
Gjest gjesta Skrevet 7. oktober 2006 #9 Skrevet 7. oktober 2006 For meg var det å bli mamma for andre gang ganske så annerledes enn å bli det for første gang. Første gang ble jeg så overmannet av følelser, jeg hadde ikke kunnet forestille meg hvordan morskjærlighet egentlig var, så det var innmari sterkt. Med andremann hadde jeg vel forventninger om noenlunde samme umiddelbare følelseskaos, men det kom ikke. Var litt rart sånn med en gang husker jeg. Og så husker jeg at eldstemann plutselig ble så innmari stor.. Det var litt komplisert i starten syntes jeg, og jeg kunne egentlig ønske at noen hadde fortalt meg litt om det på forhånd. Sånn i ettertid er det mange som har sagt at "jo, slik var det for oss også..". Men kjærligheten er like stor, det er helt sikkert.
Jens Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #10 Skrevet 8. oktober 2006 Jepp, slik er det! jeg er selv yngst av fire... ← Herregud. Jeg må da få lov til å spørre?
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2006 #11 Skrevet 8. oktober 2006 Herregud. Jeg må da få lov til å spørre? ← Og herregud, jeg må da få lov til å svare...?
Leanne Skrevet 8. oktober 2006 #12 Skrevet 8. oktober 2006 har faktisk mange av de samme tankene selv.. Har ei nydelig jente som jeg elsker over alt på jord! Noen ganger føleles det som om hjerte mitt skal sprekke, så glad er jeg i henne.. Og nå er jeg gravid med nr 2.. Selv om det er en planlagt graviditet lurer jeg innimellom på hvordan det egentlig kommer til å gå.. Om jeg virkelig klarer å bli like glad i nr 2 som nr 1... Jeg håper jo såklart det.. Og egentlig så vet jeg vel at jeg kommer til å bli det, så fort barnet blir født..
Jens Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter #13 Skrevet 8. oktober 2006 Tror jeg også kommer til å slite med skyldfølelse når jeg koser med den nye babyen foran gutten min. Man sier man kan sammenligne følelsene til barn nummer 1 med hvis mannen min hadde kommet hjem med en nye kone, og sagt att han elsket meg like mye, men att han ville bare ha en til!
Holly Hobbie Skrevet 8. oktober 2006 #14 Skrevet 8. oktober 2006 Tror jeg også kommer til å slite med skyldfølelse når jeg koser med den nye babyen foran gutten min. Man sier man kan sammenligne følelsene til barn nummer 1 med hvis mannen min hadde kommet hjem med en nye kone, og sagt att han elsket meg like mye, men att han ville bare ha en til! ← Sorry, maatte bare le litt av den sammenligningen! Tror nok barn fort venner seg til et nytt soesken. Kan ikke huske aa ha vaert saerlig sjalu selv da jeg fikk to broedre som fireaaring. Tror at saa lenge man involverer storebror og faar ham til aa foele seg nyttig og samtidig spesiell for den han er, at det skal gaa bra med en til! Selv om du selvsagt ikke kan konsentrere deg om storebror like mye som foer.
Gjest allium Skrevet 8. oktober 2006 #15 Skrevet 8. oktober 2006 Man sier man kan sammenligne følelsene til barn nummer 1 med hvis mannen min hadde kommet hjem med en nye kone, og sagt att han elsket meg like mye, men att han ville bare ha en til! ← Jeg har hørt det ja, og det er noe ordentlig sludder. Forholdet til ektefellen er vesenforskjellig fra forholdet til barna. Vår oppgave som foreldre er jo å lære barna å klare seg uten oss, og etterhvert å sparke dem ut av redet. En god forberedelse på livet utenfor redet, er å få søsken man må ta hensyn til. Og å elske de neste barna like mye som den første er ikke noe problem, det kommer helt av seg selv.
Gjest Qlio Skrevet 8. oktober 2006 #16 Skrevet 8. oktober 2006 Dere som er i tvil, les dette: http://www.territown.com/terri/pagetwo.html
Jens Skrevet 9. oktober 2006 Forfatter #17 Skrevet 9. oktober 2006 Dere som er i tvil, les dette: http://www.territown.com/terri/pagetwo.html ← Så vakkert... :cry:
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå