Kan jeg få ham tilbake?

[Gjest Gjest_wondergirl_*]

Jeg har hatt en kjæreste nå i fem måneder, og vi har hatt det kjempefint hele tiden. Vi har så mange felles interesser og passer sammen på absolutt alle måter. Hvis han har en yndlingsfilm, står den i dvd-hylla mi, hvis jeg har et drømmereisemål, så har han vært der osv. Men så plutselig - helt ut av det blå, har han funnet ut at han egentlig ikke vil ha en kjæreste likevel, han har en del ting som han vi gjøre før han binder seg til noen. Han har i mange år hatt en drøm om å reise jorda rundt i to år, og da vil han ikke være bundet av noen her hjemme. Ikke fordi han vil være fri til å sjekke opp noen andre, men rett og slett fordi han vil være mentalt til stede der han er, og ikke savne noen her hjemme.

Og så sier han at han plutselig ikke er forelsket i meg lenger. Og det gikk over på en uke. Men han sier også at han aldri har møtt noen som meg, og at jeg er det fineste som har hendt ham, og han har dype følelser for meg. Jeg vet at han mener det. Og vi har en veldig sterk fysisk tiltrekning oss imellom også. Men hva er forskjellen, da, på å være forelsket på den ene siden og veldig glad i og sterkt tiltrukket av noen?

Men altså, dumme mannen dumpet meg, og jeg er så lei meg! Hvis det hadde vært et dårlig forhold hvor ting ikke fungerte, så hadde jeg jo skjønt det, men det er nettopp det at alt er, nei var, så bra! Og hvorfor skal man bare kaste fra seg noe som er så bra???

Jeg tror liksom ikke helt på det... Og så sier han at han gjerne vil ha meg som venn og kanskje elsker - siden vi altså har det så bra sammen. Og så ser han for seg at vi liksom skal avvikle den fysiske delen av forholdet og så bare være venner. Og det kunne jo ha fungert med en som jeg ikke var så glad i, men dette er et risikabelt prosjekt for meg som egentlig vil være kjæresten hans, ikke bare midlertidig-tulle-kjæresten-som-snart-skal-avvikles-og-bare-bli-venn. Dårlig plan! Og når skal det fysiske avvikles, da? For sånn som det er nå, er det egentlig han som har mest lyst på meg.

Jeg vet at det enkleste er å bare gå sin vei og gi opp, men samtidig føles det så meningsløst å gi opp noe så fint. Så derfor; er det noen måte jeg kan få ham til å ombestemme seg?

Tankene maler rundt i hodet på meg, og jeg vet at dette sannsynligvis er dømt til å mislykkes, men likevel må jeg prøve.

Så jeg har følgende muligheter:

Jeg kan velge å ikke se ham mer og da kommer jeg over dette etter hvert, kjærlighetssorg er tøft, men ikke verdens undergang.

Jeg kan bli med på "venn og elsker"-opplegget hans, noe som vil føre til:

langsom pine for meg, for plutselig blir jeg degradert til "bare venn" eller

han ombestemmer seg fordi han blir mer knyttet til meg jo mer tid vi benytter sammen. Eller ting dør ut av seg selv...?Gjør de det,da?

Eller jeg kan være slu og møte ham og nevne i en bisetning at jeg vurderer å skaffe meg en "bounce back boyfriend", altså gå inn i et useriøst forhold med en som jeg "kjenner litt fra før, som jeg har flørtet litt med, og som jeg vet er betatt av meg, men så har det liksom ikke blitt noe mer osv, men nå som jeg er singel...". Dette er faktisk en mulighet jeg har, men jeg kommer ikke til å gjøre det, selv om jeg altså sier det, da. Så blir han sjalu og ombestemmer seg. ???

Hvordan skal dette gå, da? Jeg trenger noen vettuge råd, for jeg stanger hodet i veggen her...

[Gjest Gjest]

Vet du hva.

Glem det. Denne mannen kan umulig ha dype følelser for deg For å gjøre det lettere for deg selv så gå gjennom prosessen med kjærlighetssorg og glem hele fyren. Livet går videre-tro meg. Jeg har vært i samme situasjon selv.

[Gjest Gjest]

Bestevenn & elsker må da være det samme som kjæreste?

[Gjest d'Arc]

Jeg synes det første alternativet høres lurest ut.