9-åring som stjeler leker

[Gjest Gjest]

Min datter på snart 7 har blitt kjent med en jente på 9 som er her i helger og ferier hos pappaen sin. Det viser seg at denne jenta har en tendens til å ta med seg småting fra min datter. Første gang hun var her så jeg det selv da hun gjemte godterier bak ryggen som hun ville skjule for min datter.

Sist hun var her tok hun med seg noen leker som hun ville de skulle leke med hjemme hos henne. Forsåvidt greit det, men da hun hadde reist husket plutselig min datter at hun ikke hadde fått igjen lekene sine. Når hun neste gang treffer denne jenta og etterlyser lekene sine, påstår vedkommende at hun har fått dem igjen. Selvfølgelig kan dattera mi ta feil, men nå har lignende episoder skjedd så mange ganger at jeg føler jeg må gripe inn. En gang ringte dattera mi rett etter at hun hadde gått for å etterlyse en leke, men fikk som svar at hun ikke visste hvor hun hadde lagt det som hun lånte...

Har liten lyst til å gripe inn, men føler at dattera min har funnet seg i nok nå. Hvordan går jeg frem her? Gode tips mottas med takk.

[Gjest Gjest]

Hva med å snakke med foreldrene hennes og opplyse om samtlige episoder?

[Gjest Gjest]

Hva med å snakke med foreldrene hennes og opplyse om samtlige episoder?

←

Må innrømme at jeg gruer fryktelig for det, bestemora bor også der og de er snille mennesker... Har ikke lyst til å ødelegge naboforholdet pga dette...

[Gjest Gjesta]

Ekkel situasjon, som minner litt om problemet med at eldre eller tøffere barn overtaler andre barn til å gi bort leker, penger og ting.

Jeg tror jeg ville pratet til begge jentene samtidig og sagt at "nå må dere gå til NN og hente hjem alle lekene dere har glemt igjen der, også må det være slutt på at dere tar med dere leker bort til NN siden de blir borte da". I en litt streng og bestemt tone. Da skjønner denne andre jenta at du holder øye med dem og at du vet hva som foregår, og din jente vet at hun ikke får lov til å låne/"låne" bort leker og kan "skylde" på deg neste gang hun står i en pressituasjon om å låne bort.

[Mrs. K]

Du ødelegger sikkert ikke et godt naboforhold ved å si ifra til faren. Han vil vel ikke at datteren skal stjele?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Ekkel situasjon, som minner litt om problemet med at eldre eller tøffere barn overtaler andre barn til å gi bort leker, penger og ting.

Jeg tror jeg ville pratet til begge jentene samtidig og sagt at "nå må dere gå til NN og hente hjem alle lekene dere har glemt igjen der, også må det være slutt på at dere tar med dere leker bort til NN siden de blir borte da". I en litt streng og bestemt tone. Da skjønner denne andre jenta at du holder øye med dem og at du vet hva som foregår, og din jente vet at hun ikke får lov til å låne/"låne" bort leker og kan "skylde" på deg neste gang hun står i en pressituasjon om å låne bort.

←

Takk for svar alle sammen! Tror likevel jeg begynner med dette forslaget fra kosemose.

Til dere andre; faren vil nok ikke like at hun stjeler, men hun er en liten utspekulert type som faren ikke rår helt med..

Men hjelper det ikke å snakke med henne selv, må jeg nok ty til faren, ja.

Tror hun kommer hit senere i dag, så jeg får prøve å finne en passende anledning til å snakke med dem når de er alene på rommet e.l.

[Gjest Miloine]

Jeg mener du bør gripe inn her! Ikke bare for deg og din datters skyld, men for nabojenta sin skyld også!

Stjeling fra andre bør få konsekvenser, være seg små og store ting!

Dersom du mener at datteren din kan ta feil ved at hun har fått igjen en lånt leke, vet vel også du om leken nå befinner seg på rommet?

Gjør den ikke det har nabojenta mest sannsynelig denne leken fortsatt!

Når du sier at dette ofte har skjedd, så er det ingen beskyldning du konfronterer henne med- men fakta!

Ta det opp med henne i dag på en grei måte, slik at datteren din ikke generes Denne nabojenta vil mest sansynelig bli veldig flau og forhåpentligvis ikke gjøre det igjen! (Kosemoses sin ide var veldig lur)

Det som kanskje egentlig er det beste er å informere faren hennes om dine mistanker, før du konfronterer henne med det!

Det kan jo også være slik at hun faktisk gjør dette med mange andre også, men jeg syns det er merkelig at faren kanskje ikke reagerer med at hun plutselig har fått nye ting!

Endret 6. oktober 2006 av Miloine

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Takk til deg også Miloine for veldig godt svar!!

Jeg har nettopp hatt jentene her. Forberedte datteren min i forkant (før nn kom på besøk) på at jeg kom til å spørre nn etter en barbieleke som har vært dypt savnet etter sist hun var på disse kanter.

Når jentene satt på rommet og lekte, banket jeg på og gikk inn for å legge noen klær på plass. De satt og lekte med barbie da jeg liksom tilfeldig nevnte den savnede tingen, om de hadde funnet den igjen osv. Med en gang denne leken ble nevnt, satte nn øynene i meg og sa følgende:

- Det er den hvite du mener, jeg vet ikke hvor den er!!! Jeg har ikke tatt den altså!!!

- Neivel, sier jeg - og fortsetter: Men hvor kan den ha blitt av da?

- Vet ikke jeg, det er ikke jeg som har tatt den!!!

-Ok, det var jo rart at dere ikke finner den igjen da, sier jeg med litt streng tone.

-Men dere får ikke lov til å ta med noen ting herifra ned til dere for å leke med fra nå av ettersom det ser ut som alt bare forsvinner. Vi har heller ikke funnet igjen en annen leke etter at dere lekte med den, så det virker litt rart fortsetter jeg.

Da ble hun stille. Altså veldig tøff med en gang jeg nevnte det hele, men ble nokså rolig når jeg gikk ut derfra. Hørte at de lekte nokså rolig videre, og hun ville veldig gjerne leke videre med datteren min i morgen.

Håper dette var nok til at hun forstod alvoret.

[Gjest Miloine]

Takk til deg også Miloine for veldig godt svar!!

Jeg har nettopp hatt jentene her. Forberedte datteren min i forkant (før nn kom på besøk) på at jeg kom til å spørre nn etter en barbieleke som har vært dypt savnet etter sist hun var på disse kanter.

Når jentene satt på rommet og lekte, banket jeg på og gikk inn for å legge noen klær på plass. De satt og lekte med barbie da jeg liksom tilfeldig nevnte den savnede tingen, om de hadde funnet den igjen osv. Med en gang denne leken ble nevnt, satte nn øynene i meg og sa følgende:

- Det er den hvite du mener, jeg vet ikke hvor den er!!! Jeg har ikke tatt den altså!!!

- Neivel, sier jeg - og fortsetter: Men hvor kan den ha blitt av da?

- Vet ikke jeg, det er ikke jeg som har tatt den!!!

-Ok, det var jo rart at dere ikke finner den igjen da, sier jeg med litt streng tone.

-Men dere får ikke lov til å ta med noen ting herifra ned til dere for å leke med fra nå av ettersom det ser ut som alt bare forsvinner. Vi har heller ikke funnet igjen en annen leke etter at dere lekte med den, så det virker litt rart fortsetter jeg.

Da ble hun stille. Altså veldig tøff med en gang jeg nevnte det hele, men ble nokså rolig når jeg gikk ut derfra. Hørte at de lekte nokså rolig videre, og hun ville veldig gjerne leke videre med datteren min i morgen.

Håper dette var nok til at hun forstod alvoret.

←

Syns du gjorde det bra!

Det er jo tydelig at hun (nn)har den da - angrep er beste forsvar vet du ved dårlig samvittighet

Får håpe at den dukker opp "tilfeldig" og at ingenting forsvinner noe mere

[abelille]

Pass også på å merke mest mulig av lekene. Dukker de da opp andre steder er det i alle fall ingen tvil om hvem sine de er.

[:-) anna]

Kan du ikke ta en telefon ned til faren og etterlyse denne spesielle leka. Du kan jo si at jentene har en tendens til å ta med leker rundt om kring, men at de glemmer å ta med tilbake igjen, og spørre om han har sett den der.

Om datteren hans har kommet hjem med leker fra dere har hun nok påstått at hun har fått det eller noe slikt. Og når du da etterlyser den skjønner jo han tegninga.

Du kan jo samtidig si at du synes det er hyggelig at jeentene går så godt overnes.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Traff nok et ømt punkt hos denne jenta - hun har nemlig ikke vist seg her etterpå. Hun har ringt og vil ha min datter på besøk, men vil ikke være med hit. Men datteren min begynner å bli lei hele jenta, hun er ikke til å stole på ellers heller (når det gjelder hva de avtaler i telefonen osv.)

Tror dette vennskapet allerede er på vei ut, det har kommet mye frem hos datteren min denne helgen. Tror ikke hun tidligere våget å fortelle meg at hun egentlig ikke liker vedkommende. Datteren min er sikker på at lekene er blitt tatt med hjem til der hun vanligvis bor. Jeg har lovet henne å kjøpe nye når vi finner i en butikk, for å glemme hele greia.

Det hele er vel nokså trist, tror ikke 9-åringen har særlig med venner der hun vanligvis bor heller. Jeg burde nok snakke med faren, men det er nok mye mer som burde vært tatt opp med denne jentungen enn akkurat disse lekene. Tror det er nokså bagatellmessig oppi det hele. Hun er ikke til å stole på i det hele tatt, men jeg tviler på at foreldrene i det hele tatt ser problemet. De kjøper seg ut av det meste ser det ut som, dessverre.