Gjest Gjest Skrevet 5. oktober 2006 #1 Skrevet 5. oktober 2006 Kjærestenmin har nettop gått. Eller min tidligere kjæreste har nettop gått. Føler meg så mutters alene. Alt har kanskje ikke vært rosenrødt i det siste, men å gjøre det slutt... Jeg tenkte det bare var en første vanskelige periode sammen, noe vi kunne forsøke å fikse. Føler meg så ufattelig trist. Sittet her i flere timer og holdt rundt heverandre og grått. Det føles så feil å gå fra hverandre. Men han vil ikke mer. Sier han er så utrolig glad i meg, men det er noe som mangler. I dag tidlig var jeg ikke bare med, jeg var en del av han. Jeg hadde noen som brydde seg om meg spesielt. Nå er jeg bar meg igjen. Nå er jeg ingens. Har avtalt å møtes til neste uke. Vet ikke om jeg vil eller om det er lurt. Kanskje greit å bare kutte ut å møtes bare vi to sammen sånn. Er redd for at det er en del av meg som vil forsøke å finne tilbake til det vi hadde. Kanskje er det ikke umulig, vi er jo veldig glade i hverandre, men det er kanskje best å la ting være. akkurat nå skulle jeg ønske det aldi hadde skjedd noe mellom oss. Det var han som var mest interesert. Kanskje var det spenningen som forsvant nå når han hadde meg. Etter å ha jobbet så hardt og lenge for å få meg til å bli glad i han var jeg kanskje ikke så spennende lenger. Alt jeg er nå er ei jente han er glad i, men ikke mer. Uff, dett blir bare rot, men måtte skrive noe ett eller annet sted. Nå er det å ut med alt som er hans. Vet ikke om jeg klarer å kaste tannbørsten hans og sånne ting. De små tingene er altid de vanskeligste. Gruer meg til å dra på jobb i morgen og prøve å se normal ut, og oppføre meg normalt. Kommer til å sitte på kontoret å sippe hele dagen.
LilleLy Skrevet 5. oktober 2006 #2 Skrevet 5. oktober 2006 Vil bare sende deg en klem jeg! Lykke til! Spar på tårene. Du trenger nok å tenke litt...
Mookie Skrevet 6. oktober 2006 #3 Skrevet 6. oktober 2006 Stakkars deg, kjærligheten er ikke enkel...
Vela Skrevet 6. oktober 2006 #5 Skrevet 6. oktober 2006 (endret) Uff! Vet det er standard at deg blir bedre etterhvert, men sier det allikevel Etterhvert skal du se at d nok klarer deg helt fint alene også. Har du noen gode venninner du kan være sammen med? det hjelper Endret 6. oktober 2006 av Vela
Sprint Skrevet 6. oktober 2006 #7 Skrevet 6. oktober 2006 Dette hørtes fryktelig tungt og trist ut. Sender deg en og håper det hjelper. Lykke til
Colargol Skrevet 6. oktober 2006 #8 Skrevet 6. oktober 2006 Uffa... Du får prøve å skjemme deg selv litt bort. Ta deg et varmt bad eller kryp under teppet i sofaen med musikk og prøv å slapp av!
leila Skrevet 6. oktober 2006 #9 Skrevet 6. oktober 2006 Sender deg en stoor Ikke lett med brudd, tiden vil nok leges. Kos deg med noe god
Gjest Gjest Skrevet 7. oktober 2006 #14 Skrevet 7. oktober 2006 Uff, kjære stakkar deg..... Det var som å lese min egen sitasjon slik den er i dag, og snart har vært en uke..... Forferdelig trist, men vi kan ikke annet enn å trøste hverandre. Kjærligheten kan være fryktelig vond iblandt..... Snufser sammen med deg, og sender deg en trøsteklem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå