Brev som samboer får fra ny venninne,og skriver,

[Gjest *tiril*]

Samboeren min skriver og får brev fra en ny venninne som han ble kjent med i vår. Noe jeg syns er litt ubehagelig egentlig, men vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre med det, om noe i det hele tatt.

Har lyst til å lese, men føler det blir invasjon av hans privatliv å spørre om jeg får.

Hvordan ville du reagert på brevskriving med en ny venninne? helt ok?

Jeg tror nok jeg begynenr å føle meg sjalu ovenfor den kontakten som er og som vil komme over tid jo mer kjent de blir. Er dette alt av meg? føler meg skikkelig råtten for å føle det sånn. OGså har jeg det heller ikke noe bra med meg selv pga sjalusien som oppstår. huff.. Akkurat nå er samlivet litt kjipt.

[Amalie_85]

Hadde nok blitt sjalu jeg og hadde jeg ikke fått vite noe om brevene (altså hva det står)

hadde nok lurt på om de flørter eller andre ting.

Så forstår hvordan du føler det

[Gjest niomi]

Hadde sagt det som det er, at jeg hadde blitt usikker og kanskje litt sjalu siden jeg ikke får vite noe, og bedt om å få lese.

[Gjest Gjest]

Hadde aldri bedt om å få lese brevene, av respekt for HENNES privatliv.

Antakeligvis hadde jeg spurt litt om hva de skrev om, hvem det var, og om jeg kom til å få hilse på henne om ikke så alt for lenge. Hadde også spurt rett ut om hun var klar over at han var samboer, eller om det ikke hadde vært et tema. Fort gjort at det kan bli misforståelser om hun tror han er singel og hun tror han er på jakt, men jeg er ikke helt sikker på at samboeren min hadde vært helt klar over det (måtte nærmest slå han i hodet med et skilt av typen “ER DU INTERESSERT?!!!!” når jeg forsøkte å skjekke han opp )

[Gjest gjest1]

Hadde sagt det som det er, at jeg hadde blitt usikker og kanskje litt sjalu siden jeg ikke får vite noe, og bedt om å få lese.

←

Det ville jeg og sagt, bortsett fra det med å lese.

[Gjest Bellatrix]

Jeg hadde spurt han litt, om hvem hun er, hva de skriver om og hvor fote disse brevene utveksles.

[Scapa]

Jeg hadde nok ikke vært interessert i å lese brevene - men vært mest interessert i hvorfor de skriver brev.

Snakker han med henne om ting han ikke kan snakke med kamerater om? Ting han ikke snakker med deg om? Synes han det er greit nettopp fordi dette ikke er en person han trenger å forholde seg til i RL?

Forstår godt at du kan kjenne det som du gjør!

[Gjest Gjest]

Hadde aldri bedt om å få lese brevene, av respekt for HENNES privatliv.

←

Hadde det vært meg.

Jeg ville vel brydd meg midt i leggen om hennes privatliv, når hun blander seg i mitt.

[Gjest *Tiril*]

De snakker/skriver om dagligdagse ting. Hun har kjæreste og vet at han har meg. Jeg vet ikke om han sier andre ting til henne enn han gjør til sine kamerater, vil egentlig anta det for jeg har inntrykk av at han kanskje har lettere å få uttrykt seg, eller hvertfall uttrykker seg på en annen måte, når han snakker med venninner.

Men, jeg blir usikker på hva han sier om oss og hvor mye han forteller om vårt liv, eller om det er et ikke-tema.

Jeg vet ikek hvorfor, men det føles bare ikke godt. Når det er sagt så vil jeg si at jeg har ingen problemer med hans gamle venninner. At han går ut å treffer dem, ringer sender sms osv. Det er mer at dette er en person han har blitt kjent med mens vi har vært sammen. Og det er snakk om en tre ukers periode, knapt, hvor de bodde på samme plass og festet sammen. Også er det brevskriving etter det. det klinger bare ikke helt for meg.

Da han fikk bursdagsmelding fra henne sto det "du var den første jeg tenkte på da jeg våknet i dag!", kjæresten leste mld høyt. Og det er jo en fin start på en bursdagsmelding, det er jo det. Og hadde det vært fra noen andre hadde jeg nok ikke husket eller brydd meg om det i det hele tatt. Men når det kom fra henne syns jeg det bare var upassende.

Vet ikke hvor mye jeg kan, eller vil si om det for jeg vil ikke hemme hans liv. Vi har vært sammen i litt over tre år nå.

[Nabodama]

Jeg hadde nok stusset over slik brevskriving. Mannen her i huset er ikke typen som skriver brev, og hadde han begynt med det, måtte det ha vært noe helt spesielt....Så det hadde vært mer enn rart.

Nå er jo ikke alle menn like, og det kan vel hende din mann liker å skrive, men likevel er det kanskje litt snodig å fortsette kontakten pr brev etter å ha kjent hverandre i tre uker.

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg hadde nok blitt ganske så skeptisk jeg også..

[Gjest *Tiril*]

Jeg bryr meg egentlig lite om hennes privatliv, grasalt lite i grunn. Hun er sikkert en kjekk jente men har tråkket over noen grenser. Både han og hun. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Det komemr jo sikekrt flere senere som han vil ha denne typen kontakt med, og det tror jeg ikk jeg kan leve med. Jeg føler heller ikke jeg kan nekte han å få nye venner. Jeg blir ulykkelig av dette og det knyter seg i magen og jeg er trist hele tiden. Vi har det bra på mange andre områder, men dett er tungt å fordøye. Jeg vil ikke sette ned noe grenser, jeg begynner å vurdere å forlate forholdet. Det føles dumt siden jeg ikke misstenker noe utroskap i fysisk forstan, men jeg føler meg krenket. Jeg har det hvertfall ikke bra med dette.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg hadde blitt sjalu, ja. Ville sagt hva jeg følte. Syns ikke at du kan kreve å få lese brevene, men hadde kanskje blitt litt skeptisk om han oppførte seg som om han var livredd for at jeg skulle få se dem.

[animelona]

Mannen min treffer sjeldent venninner og skriver ikke brev med noen av dem, så hvis han plutselig hadde truffet en jente som han begynte å brevveksle med så hadde jeg blitt veldig skeptisk...

Tror uansett jeg hadde blitt sjalu... Tror han også hadde reagert dersom jeg fikk en ny guttevenn som jeg begynte å skrive brev sammen med. Men det er en vanskelig situasjon fordi man må jo unne hverandre litt privatliv, men selv hadde jeg nok blitt utrolig nysgjerrig på hva som sto i brevne. For å være helt ærlig ville jeg kanskje smuglest selv om jeg veit at det er fryktelig dårlig gjort...

[Gjest Bjørnsdatter]

Hadde jeg aldri fiksa.

Hadde nok smuglest utav ren usikkerhet og skrekk, og forlangt at han sluttet med det selv om jeg ikke fant noe "skummelt". Man vet aldri hva det utvikler seg til. Og hvis han nektet å slutte selv om jeg forklarte hvor usikker og redd det gjorde meg, så hadde han nok vært singel ganske fort.

[~white lady~]

Jeg bryr meg egentlig lite om hennes privatliv, grasalt lite i grunn. Hun er sikkert en kjekk jente men har tråkket over noen grenser. Både han og hun. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Det komemr jo sikekrt flere senere som han vil ha denne typen kontakt med, og det tror jeg ikk jeg kan leve med. Jeg føler heller ikke jeg kan nekte han å få nye venner.    Jeg blir ulykkelig av dette og det knyter seg i magen og jeg er trist hele tiden. Vi har det bra på mange andre områder, men dett er tungt å fordøye. Jeg vil ikke sette ned noe grenser, jeg begynner å vurdere å forlate forholdet. Det føles dumt siden jeg ikke misstenker noe utroskap i fysisk forstan, men jeg føler meg krenket. Jeg har det hvertfall ikke bra med dette.

←

Du skriver her at du vurderer å forlate et forhold som har vart i 3 år fordi samboeren din skriver brev med ei jente. men har du fortalt han hva du tenker om denne brevskrivinga?? Det kan jo bare være at han fikk god kontakt med denne jenta da han møtte henne, og at de har lett for å prate sammen? Det trenger absolutt ikke være noen trussel for dere.

men siden du opplever dette som ubehagelig (det hadde nok jeg gjort selv også, må jeg innrømme) så synes jeg du skal snakke med han om det og spørre hvorfor han skriver med henne. Bare vise litt interesse...

Skulle det gå så langt som at de begynner å møte hverandre i tillegg, ville jeg vært mer på vakt.

Håper det ordner seg for dere!

[Gjest Gjest]

Du skriver her at du vurderer å forlate et forhold som har vart i 3 år fordi samboeren din skriver brev med ei jente. men har du fortalt han hva du tenker om denne brevskrivinga?? Det kan jo bare være at han fikk god kontakt med denne jenta da han møtte henne, og at de har lett for å prate sammen? Det trenger absolutt ikke være noen trussel for dere.men siden du opplever dette som ubehagelig (det hadde nok jeg gjort selv også, må jeg innrømme) så synes jeg du skal snakke med han om det og spørre hvorfor han skriver med henne. Bare vise litt interesse...

Skulle det gå så langt som at de begynner å møte hverandre i tillegg, ville jeg vært mer på vakt.

Håper det ordner seg for dere! 

←

Slett ikke enig i at dette ikke er en trussel, for det er akkurat dét et er. Å få god kontakt med et annet mennesker, ha lett for å prate sammen, kunne prate om alt....hva er en større trussel enn det?

Da har man lett for å føle at man har funnet sin soulmate, og begynner sakte men sikkert å flytte fokus fra partner mot ny bekjent, som også er veldig spennende pga sin nyhet og uutforskethet.

[animelona]

Slett ikke enig i at dette ikke er en trussel, for det er akkurat dét et er. Å få god kontakt med et annet mennesker, ha lett for å prate sammen, kunne prate om alt....hva er en større trussel enn det?

Da har man lett for å føle at man har funnet sin soulmate, og begynner sakte men sikkert å flytte fokus fra partner mot ny bekjent, som også er veldig spennende pga sin nyhet og uutforskethet.

←

Enig! Men jeg ville snakka med typen om problemet før jeg gjorde det slutt. Ville gitt han en sjange...

[Gjest *tiril*]

Jeg har sagt til han at jeg ikke liker det, at jeg det får meg til å føle meg usikker og jeg blir dårlig av det. Han sier det ikke er noe å bekymre seg for, han elsker meg over alt på jord og hun er ikke noen trussel mot oss. Men jeg føler meg alikvel ikke bra med dette, og vet i grunn ikke hva jeg skal gjøre. -jeg har jo sagt fra. Og han forsikrer meg. Men dette er helt pyton. Han fortjener heller noen som er mer storsinnet enn meg. Blir syk av dette.. Det er tre år, og jeg ønsker jo å være med han, samtidig trenger vi jo tydligvis forskjellige ting. Jeg føler meg veldig egoistisk, og jeg ønsker ikke han skal velge mellom henne eller meg, han kan jo umulig bli lykkelig av noe sånt.

[Gjest Gjest]

Jeg har sagt til han at jeg ikke liker det, at jeg det får meg til å føle meg usikker og jeg blir dårlig av det. Han sier det ikke er noe å bekymre seg for, han elsker meg over alt på jord og hun er ikke noen trussel mot oss. Men jeg føler meg alikvel ikke bra med dette, og vet i grunn ikke hva jeg skal gjøre. -jeg har jo sagt fra. Og han forsikrer meg. Men dette er helt pyton. Han fortjener heller noen som er mer storsinnet enn meg. Blir syk av dette..  Det er tre år, og jeg ønsker jo å være med han, samtidig trenger vi jo tydligvis forskjellige ting. Jeg føler meg veldig egoistisk, og jeg ønsker ikke han skal velge mellom henne eller meg, han kan jo umulig bli lykkelig av noe sånt.

←

Ja, sikkert!