Dikt om julen

[genacvale]

Hvert eneste år blir min sjel fylt av frykt.

Jeg kjenner dens store og skremmende skritt.

Den gir til de fleste en mengde med glede,

Mens jeg blir helt glemt, helt forlatt og alene.

Julen er navnet og vinter er tiden,

Den er det jeg frykter og av den jeg lider.

Jeg vil bare reise, langt vekk forsvinne,

Den tiden er smerten jeg må overvinne.

Jeg er ikke mer enn en fremmed i landet,

Den hellige natten alene jeg vandrer.

Stemningen gir ikke meg lenger glede,

Jeg er helt forlatt, helt glemt og alene.

Jeg lengter til alt jeg motvillig forlot,

Til landet hvor ingen har meg noe imot.

Sorgen er stor, det er mer enn jeg klarer,

Lengselen hjem vil for livet mitt vare.

--------------------------------------------------------

Ja, dessverre er det slik at ikke alle har det koselig på denne tiden Tenk litt på dem...

Endret 5. oktober 2006 av genacvale