Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Etter et års venting ble det pause. Men jeg regner med at det er slutt. Han mistet mye av følelsene for meg, og samme skjedde med meg. Vi så hverandre ikke på et helt år. Det er nok til å ødelegge et forhold. Forholdet som skulle vare for livet - om han bare kunne komme :grine: Vi som planla å flytte sammen i London, gifte oss og få familie. Alt kræsja. Og nå sitter jeg her, alene, og funderer på om jeg holder på å bli forelska i en god venn som har hjulpet meg gjennom sorgen, om jeg holder på å bli gal eller rett og slett fått for mye. Jeg er forvirra. Helt håpløs. Alene. Jeg er ingenting.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du er kanskje forvirra og alene akkurat nå,,mulig i en håpløs situasjon men ikke helt alene og iallefall ikke ingenting :):klem:

Skrevet

Dette ordner seg vet du :klem:

Kjærlighet er noe rare greier, på godt og vondt...

Pust dypt inn og gjenta etter meg;

Jeg ER noe!

:klem:

:dagens-rose:

Skrevet

Klart du er noe!! - vi går alle på en smell i blandt når vi tør å åpne oss opp for et annet menneske, slippe de så tett innpå oss, å være glad i noen er en nydelig men også skummel ting. Og, noen ganger funger forholdet ikke - Men, året trenger ikke å ha vært bortkastet for det, du har kanskje mange gode minner og er mange, mange erfaringer rikere. Sikkert ikke så mye trøst i det nå akkurat, men senere vil du kanskje føle det slik.

Ønsker deg alt godt fremover!

:klem:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...