genacvale Skrevet 5. oktober 2006 #1 Skrevet 5. oktober 2006 Etter et års venting ble det pause. Men jeg regner med at det er slutt. Han mistet mye av følelsene for meg, og samme skjedde med meg. Vi så hverandre ikke på et helt år. Det er nok til å ødelegge et forhold. Forholdet som skulle vare for livet - om han bare kunne komme Vi som planla å flytte sammen i London, gifte oss og få familie. Alt kræsja. Og nå sitter jeg her, alene, og funderer på om jeg holder på å bli forelska i en god venn som har hjulpet meg gjennom sorgen, om jeg holder på å bli gal eller rett og slett fått for mye. Jeg er forvirra. Helt håpløs. Alene. Jeg er ingenting.
Gjest gjesta Skrevet 5. oktober 2006 #3 Skrevet 5. oktober 2006 Du er kanskje forvirra og alene akkurat nå,,mulig i en håpløs situasjon men ikke helt alene og iallefall ikke ingenting
sorrow Skrevet 5. oktober 2006 #4 Skrevet 5. oktober 2006 Dette ordner seg vet du Kjærlighet er noe rare greier, på godt og vondt... Pust dypt inn og gjenta etter meg; Jeg ER noe!
nostalgia Skrevet 7. oktober 2006 #5 Skrevet 7. oktober 2006 Klart du er noe!! - vi går alle på en smell i blandt når vi tør å åpne oss opp for et annet menneske, slippe de så tett innpå oss, å være glad i noen er en nydelig men også skummel ting. Og, noen ganger funger forholdet ikke - Men, året trenger ikke å ha vært bortkastet for det, du har kanskje mange gode minner og er mange, mange erfaringer rikere. Sikkert ikke så mye trøst i det nå akkurat, men senere vil du kanskje føle det slik. Ønsker deg alt godt fremover!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå